Sexmaskin

UNDER RADAREN: Hvorfor har vi sex? Hadde kroppen vært en maskin, ville svaret vært enkelt. Svaret er ikke enkelt.

Publisert
 (Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no/forskning.no))
(Foto: (Illustrasjon: www.colourbox.no/forskning.no))

Blipp som glapp


 

I denne kommentarspalten flyr forskning.nos journalist Arnfinn Christensen lavt under nyhetsradaren og kretser over grenselandet mellom naturvitenskap og filosofi.

Det er ikke vanskelig å lage enkle, slående beskrivelser av menneskekroppen og hvordan den virker.  Også for de delene av kroppen som uttrykker sex, i alle skalaer fra mikro til makro.

På makronivå kan forklaringen fyndig lyde: Sex er en mekanisme for å lage barn. Kjønnsorganene er laget med kyndigheten til en biologisk rørlegger.

På mikronivået: DNA skriver sitt testamente inn i arvingene i neste generasjon. Oppskriften uttrykkes i sædcelle og eggcelle, og vi er den biologiske souffléen, servert på livets restaurant.

Ekstreme religiøse har risset opp slike grove konstruksjonstegninger for sexmaskinen: Sex er et hellig speilbilde av forholdet mellom menneske og Gud, alternativt djevelens lokkemiddel. 

Fritenkerne er ikke snauere: Sex er sosial smøring. Sex er drivstoffet som får fart på psykens tannhjul og stag.

I vårt kulturelle mangfold er det velg og vrak. Start opp den sexmaskinen som passer best.

Brød og nevroser

Å bruke seksualiteten som en maskin, har mennesker gjort siden de første samfunn ble bygget.

Skal du regjere over et ordnet samfunn, må du legge dette uregjerlige fossefallet i psykologiske rørgater. Først slik får du produktiv sprut.

Mennesket lærte å undertrykke øyeblikkets impulser, også de seksuelle, for å snurre veloppdragent i det følsomme samfunnsmaskineriet.

Slikt blir det sivilisasjoner av, på vondt og godt. Brød og nevroser.

Humorens slemme fetter

Opplysningstiden satte nysgjerrighet i system. Seksualiteten ble gransket i alle målestokker, fra drømmesvev over sofaen til Freud og ned til kromosomenes dans under mikroskopet.

Slikt blir det teorier av, på godt og vondt. Id og meioser.

Kromosomer fra menneske. (Foto: Steffen Dietzel, Wikimedia Commons)
Kromosomer fra menneske. (Foto: Steffen Dietzel, Wikimedia Commons)

Forskere streber etter å gjøre teorier så enkle og allmenne som mulig. Teorier er stilisert virkelighet.

Legg popularisering over dette idealet, og du har idéen om det selviske genet som målet og mennesket som middelet. Kynisme, på vondt og godt.

På vondt, fordi kynisme kan ødelegge spontan livsfølelse. På godt, fordi kynisme er humorens slemme fetter.

Fargerik mangfoldighet

Kynisme og humor gir oss nødvendig tvisyn, evnen til selvinnsikt og selvkorrigering ved å se oss selv utenfra.

Teorier har også dette perspektivet. De ser virkeligheten utenfra. Kinsey-rapporten var ikke et dampende samleie, og kan aldri bli det.

Likevel kan vi unngå å redusere sex til teoretisk grovmekanikk. Også sett med forskningens kjølige blikk, er sex spennende i all sin fargerike mangfoldighet.

Sex sprenger grenser, selv når vi vil forklare den rasjonelt.

Hvorfor kone når man kan klone?

Hvorfor oppstod sex? Kostnadene ved sex er store. Kurtisering og paring, påfuglfjær i alle fasonger og metaforiske varianter stjeler krefter.

For å si det fjollete og lite kjønnsnøytralt: Hva skal man med kone hvis man kan klone?

Bakterier klarer seg med å klone. Men bakterier er enkle, encellede organismer. Jo mer sammensatt og komplekst livet er, desto mer avhengig blir det av sex for å utvikle seg videre.

Gambling med spredt risiko

Det er ingen enkel teoretisk modell som kan forklare hvordan. Etter Darwin har flere forklaringer kjempet om troverdighet.

En forklaring er spredning av egenskaper. Når meiosen lager nye kjønnsceller, stokkes genene og deles ut på nytt til neste generasjon gamblere i evolusjonsspillet.

Denne variasjonen sikrer at noen alltid vinner i møtet med skiftende livsbetingelser, enten det er endringer i klima eller den evige stillingskrigen med proaktivt endringsvillige bakterier, virus og parasitter.

Genetisk Titanic

En annen forklaring er kampen mot mutasjonene. Mutasjoner er vandalisme på arvestoffet, ofte ved påvirkning utenfra i form av kjemikalier og stråling.

De aller fleste mutasjoner er skadelige. Noen veldig få gir bedre livsevne. Disse veldig få er som passasjerer på et genetisk Titanic, der de dårlige mutasjonene surkler stadig nærmere oppover i skottene.

Sex er livbåten som kan bringer de gode passasjerene sammen.  Slik kan de rømme det synkende skip og hjelpe hverandre videre. Evolusjonen er reddet.

Alle de dårlige mutasjonene er som et synkende skip på evolusjonens hav. Sex sikrer at de gode mutasjonene kan finne sammen og redde seg unna. (Foto: (Bilde: Willy Stöwer: Der Untergang der Titanic, Wikimedia Commons))
Alle de dårlige mutasjonene er som et synkende skip på evolusjonens hav. Sex sikrer at de gode mutasjonene kan finne sammen og redde seg unna. (Foto: (Bilde: Willy Stöwer: Der Untergang der Titanic, Wikimedia Commons))

Krysspollinerer natur og kultur

Slike forklaringer er genetikerens svar på idéen om forplantningsmaskinen, innstiftet av Gud. Men forskeren tar Gud ut av ligningen, og utelukker heller ikke andre forklaringer.

For eksempel forklaringer som har lite eller ingenting med forplantning å gjøre.

Forplantningen er som rota i seksualitetens tre, men stammen skyter høyt og grenene favner vidt. Sex blomstrer og krysspollinerer natur med kultur.

Frodig dyreliv

Og ikke bare  hos mennesker. Jeg har selv sett en sjimpanse spille sin sæd til jorden i Københavns zoologiske have.  Den er ikke alene. Hele bølingen til Noa stormet ut av arken i alt sitt frodige mangfold.

Det finnes knapt den dyreart, fra innvollsorm via gribber til elefanter og aper, som ikke har homoseksuell eller biseksuell framferd.  Bonoboapene er også vel kjent for å løse konflikter med sexkos.

De fleste dyrearter uttrykker homoseksualitet. (Foto: Brocken Inaglory, Wikimedia Commons)
De fleste dyrearter uttrykker homoseksualitet. (Foto: Brocken Inaglory, Wikimedia Commons)

Og hvorfor skulle de ikke? Disse variasjonene er frodige bekreftelser på et viktig grunnprinsipp: Livet er ikke en sexmaskin. Livet er faktisk ikke en maskin i det hele tatt.

Livet skaper sin egen mening

En maskin er et redskap, konstruert med et formål for øyet. Alle delene av maskinen er underordnet dette formålet.

Hver minste del av en bil er laget for å frakte mennesker fra ett sted til et annet så behagelig som mulig, og til kortest mulig tid.

Fjern mennesket, og bilen blir meningsløs. Med livet er det annerledes.

Livet skaper sin egen mening. Hver del har mange funksjoner. Nyrene fjerner avfallsstoffer og regulerer blodet. Knoklene lager røde blodlegemer og stiver opp kroppen. Øret samler lyd og regulerer balansen.

Det store og det lille livet

Men flertydigheten løfter seg over organnivå. Sex er bare ett eksempel på at livet må leses gjennom linjene.

Forskjellen på sexmaskinen og levende sex er som forskjellen mellom en instruksjonsbok og et dikt.

Diktet er mening i mange nivåer. I diktet blir ordene byggesteiner som løfter buer over buer i opplevelsen til leseren.

Diktet får først liv når det vokser videre i leseren, slik sex først får liv når det vokser videre i menneskene som stadig gjenopplever den, og tar den i bruk på nye måter.

Ikke bare til forplantning. Ikke bare til sosial smøring. Ikke bare til kroppslig kos. Det, men mye mer. Sex er bare en av mange måter som det store og det lille livet synger gjennom oss.