Alle har hørt at plast er dårlig for økosystemet i havet. Men visste du at det har direkte effekter på oss mennesker?

Forskere har forsøkt å få et samlet bilde over hvilke effekter plast har på livet i havet og de tjenestene som produseres der og som vi mennesker er avhengige av.

Her er syv grunner til hvorfor plast i havet har noe å si for deg.

1. Rekreasjon og friluftsliv

Har du noen gang gått en tur ved havet, på stranda eller i fjæresteinene? En opplevelse som gjør godt for kropp og sjel. Det er ikke like deilig å gå seg en tur ved havet hvis stranda ser ut som en søppelplass.

– Mennesker som driver med friluftsliv og rekreasjon ved havet opplever oftere å se plastsøppel enn de som driver rekreasjon i skogen eller på fjellet, og det påvirker vår helhetsopplevelse, forteller Margrethe Aanesen.

Aanesen er professor ved UiT Norges arktiske universitet. Sammen med kolleger i England har hun gått igjennom tidligere forskning som er gjort på plast i havet. De ser at det er en trussel for menneskers helse og velvære hvis vi fortsetter å forurense havet med plast.

Forskerne bak denne studien forteller at plast har en negativ effekt på rekreasjonsopplevelser. Ingen liker søppel på stranda, og forsøplede strender er en av de viktigste grunnene til at vi enten lar være å dra på stranda, eller bruker mindre tid når vi er der.

– Dette har økonomiske konsekvenser, både i form av kostnader for å rydde strendene og i form av tapte inntekter for reiselivet, forteller Aanesen.

2. Fysisk og psykisk helse

Studier viser at havet påvirker vår psykiske helse positivt, så lenge det er reint. Hvis det derimot er fylt av søppel så vil vi kunne oppleve det motsatte, at det får en negativ effekt på vår mentale helse og humør.

Hvis det da blir sånn at folk lar være å dra til kysten fordi det er så mye søppel langs strendene og i sjøen, betyr det at vi mister en hel rekke økosystemtjenester, sånn som fysisk aktivitet, det å leke med barna i fjæra og styrking av vår mentale helse.

– Det er bra at vi får oppmerksomhet på den synlige plasten, for da kan vi også få oppmerksomhet på den usynlige plasten i havet, sier Aanesen.

Folk som jobber eller driver rekreasjon ved sjøen kan også skade seg fysisk på skarpe ting, bli fanget i tau og garn, eller komme i kontakt med forurensede gjenstander som kan gjøre skade. Plast og annet søppel ved og i havet er faktisk en helsetrussel, ifølge forskerne.

Aanesen jobber nå med en studie som ser på hvor mye folk er villige til å betale for tiltak for å bekjempe plastsøppel, og gitt all oppmerksomhet som det er rundt dette temaet nå så tror hun den kan komme til å bli ganske høy.

3. Dyr du liker

Forskning viser at mennesker opplever velvære bare av å vite at dyr som sjøfugl, delfiner, hval og skilpadder finnes og at de kommer til å være der i fremtiden, selv om de aldri får oppleve dem på nært hold.

Mange har et følelsesmessig forhold til disse dyrene. Men de kan bli skadet av plastsøppel på flere måter; de kan vikle seg inn i tauverk og lide en langsom død, og de kan spise plast, noe som kan skade reproduksjon og bidra til økt dødelighet hos dyrene.

De negative konsekvensene plasten har for dyrene, gir mennesker negative følelser, mener forskerne.

Selv en enkelthendelse som involverer et eneste dyr, kan ha effekt på oss mennesker. Bare tenk på hvalen som døde på en strand på Vestlandet og som hadde 30 plastposer i magen. Det er ikke et hyggelig syn, og det skaper samtidig et stort engasjement hos oss mennesker.

4. Plast på middagstallerken

Forskning har også vist at fisk kan spise plast eller få det i seg ved å spise byttedyr som har spist plast. Stoffer fra plast kan også samles opp i organismer høyere opp i næringskjeden, og til slutt ender det opp i maten som vi mennesker spiser og i verste fall gjør den giftig.

Hvis du for eksempel spiser skalldyr der du også spiser mageinnholdet til dyret, som for eksempel østers, blåskjell, ansjos og lignende; da spiser du faktisk selv plast, fordi plasten som disse dyrene har fått i seg havner i magen deres.

Oppsamlingen av ulike stoffer i næringskjeden kan føre til svakere bestander av ulike fisk og sjødyrarter, fordi det kan skade reproduksjon og vekst. Mennesker som er helt avhengig av fisk som proteinkilde, er svært sårbare i denne sammenhengen, skriver forskerne.

For 1,4 milliarder mennesker kommer mer enn 20 prosent av matinntaket fra fisk, skalldyr og annen sjømat, og det er hovedkilden for protein for millioner av mennesker. Endringer i kvantitet og kvalitet av fisk og sjømat, vil være svært negativt for disse menneskene. Forskningen så langt viser at foreløpig er effektene på mennesker svært små, men det trengs mer forskning for å forstå akkurat hvor skadelig dette kan være for oss mennesker.

Men hvis forbrukeren tror at det er veldig skadelig å spise sjømat, så vil hun gjerne spise mindre av det. Det betyr at hun kjøper mindre fisk og sjømat, som igjen betyr mindre inntekter til de som lever av havet.

5. Klimaregulering

Havet påvirker lufta vi puster inn, det tar imot kloakken fra toalettet ditt, det tar imot smeltevannet fra fjellet, det skaper regnskyer og det absorberer CO2 via alger.

Havet gir oss veldig mye som vi tar for gitt. 71 prosent av jordas overflate er hav, så det bestemmer mye av jordas økologi og klima. Fordi havet betyr så mye for klimaet vårt, er det ikke bra å forstyrre balansen i det marine økosystemet, noe vi kan risikere å gjøre dersom vi fortsetter å fylle det med plast.

Plast i havet kan potensielt føre til dramatiske endringer i havet. Ser vi dette i sammenheng med klimaendringer, havforsuring og overfiske så kan vi skjønne at verdens hav er under et stort press.

– Hvilke veier vil slike endringer ta før de kommer til oss? spør Margrethe Aanesen.

Et konkret eksempel på hvordan plast kan føre til endringer i havet er at plast kan flyte rundt i havet mye lenger enn naturlige gjenstander som tang og trebiter. Plast kan føre til spredning av bakterier og invaderende arter som fester seg til plastbitene og driver rundt på havet. I tropene har slike arter fordoblet sine muligheter for spredning, noe som kan føre til store økologiske, sosiale og økonomiske konsekvenser.

6. Økonomisk kostnad

Forskere, med Robert Costanza i spissen, har forsøkt å regne ut verdien av alle de økosystemtjenestene et rent hav som fungerer optimalt bidrar med til menneskers velferd. Disse tjenestene omfatter for eksempel: karbonlagring, transport, mat, kulturelle og spirituelle opplevelser.

Forskerne har regnet ut at økosystemtjenestene samfunnet fikk fra havet i løpet av ett år var cirka 49,7 billioner dollar. Det er mer enn verdien av alle varer og tjenester som blir produsert av mennesker i hele verden i løpet av et år.

– Vi får mange økosystemtjenester fra havet, derfor har havet stor verdi for oss mennesker. Vi har forsøkt å regne ut verdien av det vi taper dersom havet ikke kan gi oss disse tjenestene lenger, forteller Aanesen.

Aanesen har forsøkt å regne ut hvilke økonomiske tap som kan kobles til plastforurensning.

– Vi har gått igjennom studier gjort på marin plast over mange år, og finner negative konsekvenser på nesten alle økosystemtjenestene vi får fra havet. I eksisterende forskning har vi ikke funnet noe konkret anslag på hvor stort tapet av økosystemtjenester fra havet er som følge av plastforurensningen, og vi har derfor brukt et anslag på mellom 1 til 5 prosent, og dette er et konservativt tall – tallet kan være mye høyere, mener Aanesen.

– Jeg har regnet ut at tapet i økosystemtjenester fra havet på grunn av plastforurensning ligger i størrelsesorden 500-2500 milliarder dollar hvert år, forteller hun.

Med mellom 75 og 150 millioner tonn plast i havet i 2011, så regnet forskerne ut at hvert ekstra tonn plast som vi tilfører havet har en årlig kostnad på mellom 3300 og 33 000 dollar i form av tap av økosystemtjenester som er viktige for mennesker. Dette er et gjennomsnitt per tonn, og forhold som hvor mye plast som allerede er i havet, hvor det blir sluppet ut, og størrelse på plasten og hvilken type plast det er, vil påvirke dette tallet.

7. Fremtidige medisiner

Forskere jobber også med å lete etter nye kreftmedisiner og erstatninger for dagens antibiotika, blant annet leter de i havet.

– Naturen er svært mangfoldig, så det er stor sjanse for å finne noe unikt, sier Klara Stensvåg.

Omtrent 70 prosent av alle medikamenter som er godkjent siden 1981 har sin opprinnelse fra naturen.

– Kun én prosent av de godkjente medikamentene laget av stoffer fra naturen, er fra marine kilder, forteller Stensvåg.

En rekke dyr som blant annet sjøpung, kråkebolle og kongekrabbe screenes for ulike kjemiske forbindelser, og forskerne har funnet stort potensial mot en rekke multiresistente bakterier.

Havet kan være løsningen for en rekke av fremtidens sykdommer. Hvis vi fortsetter å forurense havet med plast, så kan vi i verste fall risikere at enkelte skapninger forsvinner før vi får undersøkt deres kjemiske potensial, og dermed går glipp av viktige medisiner, advarer forskerne.

Referanser:

Beaumont, N.J. m.fl: Global ecological, social and economic impacts of marine plastic. Marine Pollution Bulletin. (2019) https://doi.org/10.1016/j.marpolbul.2019.03.022

Costanza, R. m.fl: The value of the world's ecosystem services and natural capital. Nature. (1997)

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

Hillesøykvinnen var trolig en lederskikkelse i et høvdingdømme

Også eventyrlystne kvinner reiste på fangst i Arktis

Mammalivet ble et mareritt:
Hva gjør du hvis du får fødselsdepresjon?