DENNE ARTIKKELEN ER PRODUSERT OG FINANSIERT AV Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS - LES MER.

Hånd som låser en fengselscelle
En ny lov i Skottland for fire år siden forbød bruk av teknikker for pasifisering som gir smerte hos innsatte.

Fengelsvesenet: Skottland inspirerer med mindre maktbruk og færre skader

Utdanningen av fengselsbetjenter i Skottland har byttet ut både håndjern og teknikker som påfører smerte med mer skånsomme metoder og utstyr. Nå skal de videreutvikle konseptet i samarbeid med blant annet kolleger i Norge.

Utdanningen av fengselsbetjenter i Skottland har utviklet et nytt konsept for fysisk maktutøvelse. Der har de byttet ut både håndjern og teknikker som påfører smerte med mer skånsomme metoder og utstyr. 

De har utviklet teknikker som unngår å påføre smerte på ledd og holdeteknikker som i de fleste tilfeller gjør at man unngår å havne på gulvet. Konfliktsituasjonen blir løst stående. 

De bruker også såkalte SoftCuffs. Dette er håndjern laget av stoff som heller ikke gir  smerte på samme måte som ordinære håndjern av metall. Betjentene bruker fortsatt ordinære håndjern, men Soft Cuffs gir dem muligheten til å oppfylle kravet om at lempeligere midler alltid skal benyttes.

Pilotprosjektet har vist svært gode resultater. Nå er det skotske fengselsvesenet innstilt på å dele, lære og videreutvikle konseptet i samarbeid med andre land, inkludert Norge.

Skotsk lov endrer praksis for maktanvendelse 

En ny lov ble vedtatt i Skottland for fire år siden. Den forbød bruk av teknikker for pasifisering som gir smerte hos innsatte. 

Pasifiseringsteknikker brukes om det er behov for å kontrollere en utagerende eller voldelig person. Dette skjer ganske ofte innenfor murene i et fengsel, men ved å bruke teknikker hvor man unngår smerte eller å havne på gulvet, blir det tryggere både for ansatte og for innsatte.

Da kontaktet Frank Slokan Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter (KRUS) for å lære om hvordan norsk kriminalomsorg bruker og lærer bort fysisk maktanvendelse. Slokan er såkalt Theme Lead i Scottish Prison Service College (SPSC). Han er også forsker.

Kunnskapen fra Norge ble brukt til å etablere nye måter å jobbe på og et nytt pensum. 

Skottene har jobbet tett med flere forskjellige fagfelt i utviklingen av de nye metodene – helse, psykiatri, politi og kriminalomsorg. I tillegg til Norge har skottene hentet inn kunnskap fra Storbritannia og andre land. 

– Denne gangen er det vi som skal lære av Skottland. Vi ønsker å se på teknikkene de har utviklet og lære av fremgangsmåten med å implementere dette på en god måte i en allerede satt kultur. 

Det sier rådgiver Kjetil Næstby i KRUS. Han har spisskompetanse innen fysisk maktanvendelse og leder prosjektet fra norsk hold.

KRUS samarbeider med skotsk fengselsbetjentutdanning

Folka i KRUS har hatt kontakt med sine kolleger i Scottish Prison Service College i flere år. Under en studietur i mars 2024 ble imidlertid samarbeidet formalisert gjennom en avtale. 

Avtalen går ut på å samarbeide om metoder og trening i fysisk maktanvendelse. Den åpner også opp for samarbeid på andre felt. Det være seg forskning, felles publiseringer og utveksling.

Første milepæl i samarbeidet har vært en felles samling på KRUS i juni for norske og skotske instruktører og fengselsbetjenter. 

– Ved å ha et internasjonalt samarbeid som dette kan vi lære mye av hverandre og gjøre utdanningen enda bedre, sier Slokan.

Det er ingen tvil om at dette besøket har vært betydningsfullt for videreutviklingen av norske metoder og pensum. 

– Vi har troen på at dette er noe vi kan dra nytte av i vår endring av teknikker innen pasifisering. Alt som kan være med å bidra som traumereduserende tiltak, er verdt å få med seg, sier Næstby.

Skotsk pilotstudie viser reduksjon i bruk av makt og skader

Under besøket i Norge delte Frank Slokan informasjon om prosjektet i Skottland og viste den gode statistikken det har ført til nå. 

To menn foreleser i auditorium.
Kjetil Næstby og Frank Slokan forteller om pilotstudien som er gjort i de skotske fengslene.

I en pilotstudie gjennomført i tre skotske fengsler ble det rapportert betydelige reduksjoner i bruk av makt og påførte skader. Månedene i parentes viser hvor lenge siden dette ble innført:

  • Polmont fengsel (13 måneder): 70 prosent reduksjon i bruk av gulvrestriksjoner, 92 prosent reduksjon i bruk av smertepåførende teknikker, 78 prosent reduksjon i skader.
  • Gulvrestriksjoner er bruk av gamle teknikker som gir smerter og nedleggelse på gulv. 

  • Stirling fengsel (11 måneder): 63 prosent reduksjon i bruk av gulvrestriksjoner, 67 prosent reduksjon i bruk av smertepåførende teknikker, 46 prosent reduksjon i skader.
  • Low Moss fengsel (2 måneder): 80 prosent reduksjon i bruk av smertepåførende teknikker.

– Polmont var først ute siden de hadde størst andel unge innsatte. Stirling var neste fengsel siden det er et kvinnefengsel. Low Moss er det siste fengselet dette har blitt rullet ut til, men de har allerede enorme resultater. Disse resultatene viser at de nye metodene ikke bare reduserer fysisk maktbruk. De forbedrer også sikkerheten for både innsatte og ansatte, forteller Næstby. 

– Vi hadde store forventninger i forkant av samlingen. Disse ble innfridd til fulle gjennom uka. Slokans fremlegg vakte stor interesse både i fagmiljøet ved KRUS og hos andre fagpersoner som var invitert til presentasjonen. 

Det sier studieleder Hans Petter Lade ved KRUS. 

Han forteller at de nå vil evaluere samlingen og kunnskapsgrunnlaget som det skotske konseptet bygger på. Fagmiljø vil så i samarbeid med Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) vurdere hva de ønsker å ta videre og hvordan dette kan tilpasses til norsk kontekst. 

– Vi er helt sikre på at vi vil høste frukter av samlingen og ser fem til videre samarbeid med Scottish Prison Service College, sier han.

Artikkelen er produsert og finansiert av Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS

Se flere saker fra Kriminalomsorgens høgskole og utdanningssenter KRUS her

forskning.no vil gjerne høre fra deg!

Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER

Powered by Labrador CMS