Laks på kongekrabbemenyen

Laksemel kan erstatte tradisjonelt fiskemel og sildemel i fôr til kongekrabbe, uten at det går ut over vekst eller kvalitet.

Publisert

Å erstatte annet fiskemel med laksemel betyr blant annet at lakseprodusentene kan få bedre avsetning på mye av lakseavskjæret sitt, og det kan gi mulighet for ytterligere produksjon av den etterspurte kongekrabben.

For å lykkes med levende mellomlagring av kongekrabbe er et fôr som sikrer høy overlevelse og vekst en viktig nøkkelfaktor.

Kongekrabbe har behov for et høyt proteininnhold i fôret sitt for å kunne vokse og trives, noe laksemelfôret har.

Laksemel kan utnyttes bedre

I dag utgjør biprodukt fra laks en stor og lite utnyttet proteinressurs. Vital Seafood AS, som i dag produserer fiskemel basert på lakseavskjær, har ved full produksjon rundt 3000 tonn mel per år.

– Vi ønsket i dette prosjektet å erstatte så mye som mulig av det tradisjonelle fiskemelet med laksemel, uten at det gikk ut over vekst, overlevelse og kvalitet til kongekrabben.

– Det ble derfor satt opp et fôringsforsøk med ulike nivå av laksemel fra 25 prosent til 100 prosent i fôret, forteller seniorforsker ved Nofima, Sten Siikavuopio, som er ansvarlig for prosjektet.

Appetittstimuli

Fôringsforsøket hadde en varighet på 3 måneder. Det ble ikke observert dødelighet eller helsemessige skader knyttet til bruk av laksemel.

Krabbene tok godt for seg av alle fôrtypene, men det ble observert at fôret med rent laksemel ble fortært fortere.

Dette kan indikere at det høye lakseproteininnholdet fungerer som sterk appetittstimuli i fôr til krabbe.

Liten og ingen forskjell

Videre var muskelveksten hos kongekrabben like god ved bruk av krabbefôret med 100 prosent laksemel som ved bruk av tradisjonelt fiskemel.

Et smakspanel fra Nofima har vurdert lukt, farge, smak, tekstur og kjøttmengde på oppfôret kongekrabbe. For å sammenligne ble også vill krabbe vurdert.

Selv de godt trente smaksdommere måtte bruke all sin kunnskap for å kjenne forskjellen. De fant heller ikke store forskjeller mellom de oppfôrede krabbene og de ville.

– Vi tok prøver undervegs i eksperimentet – ved start, i midten og til slutt. Ved siste uttak ble i tillegg nylig fangede krabber gitt samme vurdering som de fôrede, sier Siikavuopio.

Ved kortere fôringsperioder, slik som i dette forsøket, vil det være fornuftig å erstatte sildemel med det rimeligere laksemelfôret.

Likevel anbefaler forskerne at det ved lengre fôringsforsøk beholdes en viss andel tradisjonelt fiskemel i fôret, da forskerne fortsatt vet lite om langtidseffekten. Nofima jobber nå videre med de fôrtekniske egenskapene for å minimere fôrtapet.

Bakgrunn:

Prosjektet har vært utført av Nofima ved Norway King crab AS sin forskningsstasjon for kongekrabbe i Bugøynes. Sammen med seg hadde de sine russiske kollegaer fra VNIRO (Russian Federal Research Institute of Fisheries and Oceanography) i Moskva.

Prosjekt er finansiert av Norway King crab AS, Innovasjon Finnmark og Vital Seafood AS.