Det er professorene Peter Th. Ørebech og Torbjørn Trondsen ved Norges fiskerihøgskole som som gjort beregningen, og hevder dette i sin nye bok Rettsøkonomi for fornybare ressurser.

– Vi har funnet at det er en direkte sammenheng mellom utflytting av kystkommunene og en fiskeripolitikk som har bidratt til at 3 400 fiskeriarbeidsplasser er fjernet fra Nord-Norge siden år 2000, sier Ørebech.

Én av årsakene til at arbeidsplasser har forsvunnet er at trålernes leveringsplikt ble opphevet. Det førte til mindre fiskeforedling i nord. Fisken som blir tatt utenfor Nord-Norge føres nå i større grad til foredling på Møre og delvis i Kina.

– Vi står og ser på at andre tar ressursene, påpeker Trondsen, og refererer til Nord-Norge.

Skjønner ikke konsekvensene

I løpet av de siste ti årene har Nord-Norges befolkning økt med kun 0,9 prosent, mens befolkningen i resten av landet har økt ni prosent. 

Den lille veksten som har vært i nord har kommet i byene, og taperne er de nordnorske kystkommunene som har mistet innbyggere.

Også antall fiskere er blitt stadig færre. I perioden 2001-2010 forsvant 1921 fiskere fra kystkommunene i landsdelen. Ifølge Ørebech og Trondsen reduseres bosettinga i distriktene med to personer for hver fisker som forsvinner.

– Folk som ikke er i fiskeribransjen forstår ikke hva som skjer. De skjønner ikke at dette har konsekvenser før skolen i bygda blir vedtatt lagt ned på grunn av mangel på barn, eller veifinansieringa de venter på aldri kommer fordi innbyggertallet har gått så mye ned. Og da er det for sent, sier Trondsen.

Avhengig av offentlige jobber

Høsting av havets overflod har alltid vært den økonomiske bærebjelken i bosettinga langs kysten. Ifølge Havressursloven tilhører også denne overfloden felleskapet, nettopp fordi det skal sikre arbeidsplasser og bosetting langs kysten.

Men siden 1990 har andelen fiskere i aldersgruppen 20-30 år gått ned med 75 prosent. I dag er det ikke mange unge som søker seg til dette yrket.

I Nord-Norge blir innbyggerne stadig mer avhengig av offentlige jobber innen administrasjon, undervisning og omsorg.

I 2010 utgjorde dette 42 prosent av jobbene i landsdelen, mot 34 prosent for landet for øvrig.

Kritisk til kvoteordning

Ørebech og Trondsen er spesielt kritiske til hvordan kvoteordninga i fiskeribransjen håndteres i dag.

– Kvoter og konsesjoner ble innført på 1970-tallet, men i dag er prisene så høye at det mer eller mindre er overlatt til markedskreftene.

– For en ung fisker er det ikke lett å kjøpe seg inn når man eksempelvis må ut med 350 millioner kroner for en ringnotskonsesjon.  Med slike priser har stadig mer av ressursene blitt kjøpt opp av store aktører, mener Ørebech.

I årene 2005-2007 fikk fiskere som forlot yrket med seg i underkant av en milliard kroner etter salg av fiskekvoter som de for en stor del hadde fått gratis av staten.

Resultatet er at om lag 100 fiskebåtredere har kontroll med 50 prosent av ressursene.

– Men inntjeninga i fiskeryrket er jo i det minste bra for dem som er igjen? Det må jo være bra at næringa går godt?

– Det kommer an på øynene som ser. Det blir et ensidig fokus på økonomisk lønnsomhet blant de få. Noen synes sikkert dette er en bra utvikling. Men ønsker man et levende kystsamfunn, så er det ikke bra, avslutter Trondsen.

Magasinet Labyrint, der denne artikkelen også er publisert, har vært i kontakt med pressesenteret i Fiskeri- og kystdepartementet, men ingen der hadde anledning til å kommentere Trondsen og Ørebechs forskningsresultater.