«Livet blir aldri som før», sier vi til dem som skal få sitt første barn.

Stadig mer forskning peker også mot at heller ikke hjernen blir som før, etter at vi har fått barn.

Hjernen er plastisk, den kan forandre seg og tilpasse seg etter hvert som vi får nye erfaringer.

Og kanskje er det å få barn et sånt øyeblikk i livet der hjernen kan endre seg ekstra mye, skriver forskerne bak en ny studie publisert i tidsskriftet PNAS.

Bedre kommunikasjon i hjernen

Forskerne har bare sett på ett bilde av hjernen til hver av de nesten 40.000 deltakerne i studien. 

De har altså ikke sett på hvordan hjernen til hver av deltakerne endret seg over tid – de har sammenlignet hjernene til dem som har ulikt antall barn og sett dette opp mot alderen til de ulike deltakerne.

De har også vurdert effekten av aldring i hjernen til deltakerne.

Litt enkelt, så har forskerne sett på kommunikasjon mellom ulike områder i hjernen. De ser at denne blir dårligere jo eldre vi blir. Men at den samtidig blir litt bedre for hvert barn du får. 

Forskerne mener det ser ut som at det å få barn har en beskyttende effekt mot aldring. Og jo flere barn, jo bedre.

Omsorgsmiljøet, ikke graviditeten

Mange studier har vist at hjernen påvirkes av graviditet og det å få barn – men de fleste av disse ser på tiden rett etter fødsel, skriver forskerne.

Deltakerne i den nye studien er godt voksne, det er en stund siden de fikk sitt første barn. At forskerne fremdeles finner en effekt i hjernen deres, tyder på at effekten av det å få barn er langvarig, mener forskerne.

Dessuten finner de altså lik effekt hos mødre og fedre.

Dette tyder på at endringene kommer fra det forskerne kaller omsorgsmiljøet, altså alle de endringene som foreldre gjør i livene sine for å ta vare på barn, heller enn fra graviditeten alene.

Å vite mer om hvordan det å få barn påvirker hjernen, er viktig, særlig med tanke på at stadig flere kvinner og menn i høyinntektsland velger å ikke få barn, skriver forskerne.

At det å få barn kan påvirke hjernen, antyder også en ny norsk studie. FHI-forskere fant ut at de som hadde to-tre barn hadde lavest risiko for å utvikle demens. 

Grundige analyser

Ann-Marie de Lange forsker på aldring i hjernen ved Universitetet i Oslo og University of Oxford i England.

Hun har også forsket på data fra UK Biobank og fant da ut at mødres hjerner så ut til å være yngre enn hjernene til dem som ikke hadde barn.

– UK Biobank er et av de største populasjonsbaserte datasettene som finnes, og her har forskerne gjort grundige statistiske analyser, sier de Lange om den nye studien.

Stadig flere studier finner sammenhenger som tyder på at det å få barn kan ha positive effekter. Men de fleste av dem har altså fokusert på mødre, graviditet og fødsel.

At effekten i den nye studien er så lik hos mødre og fedre, er litt overraskende, mener de Lange.

– Forskerne tolker dette som at mulige langtidseffekter ikke fullt ut kan forklares av biologiske endringer under graviditeten, men også av faktorer som er felles for begge kjønn: At hjernen endrer seg som følge av livsstilsendringer, omsorgserfaringer og foreldreskap.

Et øyeblikksbilde

De Lange synes det er interessant at foreldreskap ser ut til å ha en beskyttende effekt mot dårligere kommunikasjon mellom hjerneområder.

– Dette kan tyde på at foreldreskap muligens kan bidra til å motvirke noen av de normale aldersrelaterte endringene i hjernen, sier hun.

Men det er viktig å huske på at studien bare gir et øyeblikksbilde, understreker de Lange. Den kan ikke slå fast at det å få barn har en beskyttende effekt mot aldring.

– Effekten forskerne finner, kan også representere forskjeller som allerede eksisterte fra før av, mellom personer som får flere eller færre barn, påpeker de Lange.

– Syltynt

Professor og psykolog Anders Martin Fjell, som forsker på hvordan hjernen endrer seg i løpet av livet, er svært skeptisk til studien.

– Dette er syltynt, sier han til forskning.no.

– Alle i denne studien er undersøkt etter at de fikk barn. Det vil altså være umulig å skille effekter som kommer av det å få barn, fra stabile, individuelle forskjeller som var der også før de fikk barn, sier han.

Den eneste måten å si noe fornuftig om temaet på, vil være å følge folk fra før til etter barnefødsel, ifølge Fjell.

– Vi og andre har tidligere vist at måten studier som denne måler «hjernealdring» på, ikke har noe som helst med aldring å gjøre, men reflekterer stabile forskjeller, sier Fjell.

– At hjernen til de som har fått barn «ser yngre ut» enn hos dem som ikke har fått barn, viser ikke at graviditet har noen effekt på aldring.

Mener dette burde vært nevnt

Fjell synes det er merkelig at forskerne ikke omtaler dette i diskusjonen sin.

– De burde i det minste nevne som en begrensing at de forskjellene de finner, kan skyldes stabile forskjeller mellom mennesker. Og at det ville være en fordel med data fra før og etter barnefødslene, sier han.

Det at forskjellene er like for fedre og mødre, tyder på at det ikke er spor av noen biologisk effekt av å være gravid, påpeker Fjell.

– Det er bemerkelsesverdig at de ikke går mer inn på dette, som etter det jeg vet, går mot tidligere studier der man tolker hjerneforskjeller mellom mødre og andre kvinner som et resultat av graviditet.

– Å ha små barn påvirker selvsagt veldig mange sider ved livet, alt fra søvn til kosthold, hvilke typer aktiviteter man driver med, intellektuell stimulering og så videre. Og alt vi gjør, påvirker hjernen. Men om det å ha barn kan gi varige positive eller negative effekter på hjernehelse, er mer usikkert, sier professoren.

Må starte med de dataene vi har

Ann-Marie de Lange er enig med Fjell i at forskerne bak den nye studien burde nevnt at den eneste måten vi kan si noe sikkert om dette på, er hvis vi har data fra før og etter barnefødslene.

– Gullstandarden vil jo være at man følger opp de samme deltakerne over lengre tid, men det krever mye ressurser og tar tid. Dette er et tema det er blitt forsket lite på, så vi må starte med data som finnes tilgjengelig for å komme nærmere en forståelse for hvordan graviditet og foreldreskap kan henge sammen med hjernehelse, sier de Lange.

LES OGSÅ

Graviditet økte kvinners biologiske alder med opptil to år – men etter fødselen skjedde det noe

Gener har nesten alt å si for IQ, ifølge studie. – Kanskje skal vi spørre hvorfor vi belønner de med høy IQ så mye

Opptatt av helse, psykologi og kropp?

Mat hjernen med nyheter fra forskning.no om sykdommer, psykologi, kosthold, sex, trening og andre av kroppens mysterier.

Meld meg på nyhetsbrev