Å bære frem et barn gir helt åpenbart store endringer i kroppen. Men kan vi også måle effekten av denne stresstesten i blodet?

Ja, en nylig publisert amerikansk studie tyder på det.

Ved å analysere blodprøver fra 119 kvinner tatt tidlig, i midten av og helt på slutten av en graviditet, fant forskerne fra Yale School of Medicine uvanlig høye nivåer av slitasje. Det skriver tidsskriftet Science i en artikkel om studien.

Forskerne har målt såkalt DNA-metylering hos de gravide kvinnene.

Metylering handler om hvilke gener som er skrudd på og av i kroppen, noe som endres over tid. Jo flere metylgrupper som er festet til et gen, jo lavere er aktiviteten til det genet.

Studien fant at de gravide kvinnenes celler hadde endret seg såpass at de var på nivå med noen som var ett til to år eldre enn det kvinnene faktisk var.

Cellenes aldringsprosess så ut til å gå raskere enn normalt mens kroppen var gravid.

Og så ble de «yngre»

Litt over halvparten av kvinnene stilte også opp for blodprøver tre måneder etter at de hadde født.

Deres biologiske alder fremsto nå som mellom tre og åtte år yngre enn det som ble målt under tidlig graviditet.

For å bruke DNA-metylering til å si noe om biologisk alder, bruker forskerne det som kalles for epigenetiske klokker, en slags algoritmer for genetisk aldring. Det finnes ulike slike klokker, som tar for seg store mengder data om DNA-metylering for å finne mønstre i utviklingen.

De ulike klokkene ga ulike mål, derfor er spennet såpass stort som fra tre til åtte år.

Effekten var dempet hos dem som veide mye før de ble gravide.

Den var høyest for dem som svarte at de fullammet babyen.

Viser at graviditet er en belastning

– Dette betyr ikke at du blir to år eldre av å bli gravid, sier Hans Ivar Hanevik, forsker ved Folkehelseinstituttet (FHI) og overlege ved Sykehuset i Telemark.

Han er kritisk til det å knytte begrepet biologisk alder for tett opptil folks faktiske alder.

Metyleringsmønstre er forskjellige hos eldre og yngre. Og denne studien viser at de også er forskjellige tidlig og sent i graviditeten, forklarer forskeren.

– Dette sier noe om den fysiologiske belastningen en graviditet er, det sier ikke noe om hvor gammel du er.

Så veldig overraskende synes han ikke at resultatene er.

– De viser at graviditet er en fysiologisk belastning. Og så er det ikke så veldig overraskende at når den belastningen går over etter fødsel, så finner cellene tilbake til metyleringsmønstrene de hadde før graviditeten startet.

Amming er ikke en ungdomskilde

– Vi skal også være forsiktige med å tolke disse funnene i retning av at fødsel og amming kan være en ungdomskilde, legger han til.

Slingringsmonnet på tre til åtte år er stort og sier litt om hvor usikre funnene er, ifølge Hanevik.

– Det var bare 68 kvinner som ga prøver etter fødsel, det er et lite utvalg. Og det kan være at dette er de som syntes det var stas med graviditet og fødsel, mens de som syntes det var slitsomt, ikke var villige til å være med videre.

De amerikanske forskerne har ikke målt DNA-metyleringen hos kvinnene før de ble gravide, påpeker Hanevik. Det gjør det vanskelig å si noe om den faktiske effekten graviditeten hadde og hvordan den påvirker ulike kvinner på ulike måter.

Selv fant Hanevik i en av sine studier på fertilitet ut at kvinner som trengte hjelp med å bli gravide, var biologisk eldre enn kvinner som ble gravide med samleie.

Cellene for reproduksjon hadde blitt eldre raskere hos kvinnene som trengte hjelp fra prøverør.

Det kan gå opp, det kan gå ned

En 50-åring kan se ut som og oppføre seg som en 40-åring, mens en annen 50-åring ser ut som og oppfører seg som en 60-åring.

– Vi har alle en idé om at vi kan være yngre eller eldre enn kronologisk alder tilsier. Det er det man prøver å fange med biologisk alder, sier Hanevik.

Biologisk alder kan måles på ulike måter. En studie som brukte bildeanalyser av hjernen, fant at kvinner som hadde født barn, hadde yngre hjerner enn dem som ikke hadde født. I en annen studie var hjertefunksjon målet for biologisk alder. Studien fant at sosialt isolerte folk eldes raskere.

Så har altså metyleringsmønstre i cellene vist seg å være en god måte å finne ut av biologisk alder på, forteller overlegen.

– Noen av de epigenetiske klokkene som baserer seg på slike metyleringsmønstre, har en forbløffende evne til å si hvor mange år du har levd og hvor mange år du har igjen å leve.

Forskere trodde før at den biologiske alderen stort sett gikk oppover. Den nye studien bekrefter imidlertid funn fra i fjor. Da undersøkte forskere fra Harvard Medical School effekten av tre livshendelser som utsetter kroppen for stress, nemlig graviditet, alvorlig covid-19 infeksjon og kirurgiske operasjoner.

Den biologiske alderen til deltakerne – som både var mus og mennesker – økte først, men ble reversert da stresset avtok. Biologisk alder er mye mer dynamisk enn vi tidligere har trodd, konkluderte forskerne.

Finne kvinnene som trenger hjelp

Det ultimate målet med denne forskningen er å støtte foreldre før, under og etter graviditeten, for å bidra til bedre helse for kommende generasjoner, sier Kieran O’Donnel til Science. Han er en av forskerne bak studien.

Også Hanevik mener at det er her nytten ligger.

– Det er ikke så nyttig å vite hvor mange år eldre du blir under en graviditet, men det hadde vært nyttig med et verktøy som sier hvor stor belastningen ved et svangerskap vil være på din fysiologi, sier han.

– Særlig hvis vi kan finne de kvinnene der svangerskap er en så stor belastning at det tilsier tettere oppfølging.

LES OGSÅ

Hva påvirker kvinners sexliv mest, keisersnitt eller vaginal fødsel?

Store påkjenninger kan gjøre deg midlertidig eldre