Tror du denne larven ble slik gjennom millioner av år med tilpasninger til omgivelsene? Eller tror den alltid har vært sånn?

Større aksept for evolusjonen hos folk som vet hva den innebærer

Det er lettere for folk å godta evolusjonslæren når det handler om planter og dyr framfor om mennesker.

12.2 2018 05:00

En spørreundersøkelse fra ti år tilbake viste at hver tiende nordmann ikke tror livet på jorden har utviklet seg gradvis gjennom evolusjon. Ifølge NRK sa 59 prosent at de har full tiltro til Darwins evolusjonsteori.

Det er ikke så ofte vi hører om eksempler som Moltemyr skole i Arendal som fornektet evolusjonen på sine nettsider.

På verdensbasis er bildet annerledes. Tidligere har vi skrevet om hvordan motstanderne, de såkalte kreasjonistene, er på fremmarsj i Europa. I USA viser enkelte undersøkelser at så mange som halvparten av befolkningen ikke tror at mennesket utviklet seg fra tidligere arter.

Amerikanske forskere klør seg i hodet og lurer på hvorfor det er så lav aksept for en av vitenskapens best dokumenterte teorier. En «teori» innenfor vitenskapen er nemlig ikke det samme som når for eksempel politiet har en «teori» om hvem som er gjerningspersonen.

I det siste tilfellet holder det sannsynligvis med en «begrunnet antagelse». I vitenskapen må en hypotese bekreftes gjennom tusenvis på tusenvis av eksperimenter og gjerne over flere generasjoner før den kommer til teori-nivået.

Endringer og justeringer er ikke nødvendigvis tegn på at teorien er feil. Det kan vel så gjerne bety at den bare blir enda bedre.

Religion og politikk

En fersk undersøkelse fra USA bekrefter at religion og politikk er de viktigste faktorene når folk benekter evolusjonen.

Men de fant også en annen sammenheng, en sammenheng de ser på med et slags håp i blikket.

– Religiøs og politisk overbevisning har betydning, sier forsker Deena Weisberg ved University of Pennsylvania.

– Men hvis du vet mer om evolusjonsteorien, hvis du forstår den bedre, er det mer sannsynlig at du aksepterer den, sier hun i en pressemelding.

Hvis du for eksempel vet at evolusjonsteorien betyr at mennesker og sjimpanser har en felles forfar eller -mor, er du muligens mer positivt innstilt enn hvis du tror at teorien sier at mennesket har utviklet seg direkte fra sjimpansene.

Ingen årsakssammenheng

Forskerne understreker at de ikke kan slå fast at det er en årsakssammenheng mellom kunnskap om og aksept av evolusjonsteorien. De mener likevel det er viktig å spre informasjon om hva evolusjonsteorien faktisk sier og hvordan vitenskapelig arbeid foregår.

Svarene de fikk var veldig avhengig av hvordan spørsmålet ble stilt.

– Når vi spurte om planter og dyr, i motsetning til om mennesker, fikk vi en veldig annerledes respons, sier Weisberg.

Hovedpoenget i evolusjonsteorien er ifølge Det norske akademis ordbok at nye typer levende organismer – arter og slekter – utvikler over tid, vanligvis fra enkle til mer komplekse typer.

Her på forskning.no har Erik Tunstad skrevet at Darwins egentlige genistrek var oppdagelsen av det naturlige utvalg.

Det naturlige utvalg

Og da kan vi like godt ta med biologiprofessor Dag O. Hessens beskrivelse av de tre hovedpunktene i det naturlige utvalg:

  1. Alle individer har ulike egenskaper.
  2. Noen av de ulike egenskapene skyldes arvelige forskjeller som blir overført fra foreldrene til avkommet.
  3. Det blir født flere individer enn det antall som kan vokse opp.

«Kombinasjonen av disse punktene», skriver Hessen i Hva er biologi, «innebærer at de individene som har de gunstigste arveegenskapene i forhold til miljøet, har størst sjanse til å overleve og derved gradvis føre til en økt forekomst av disse fordelaktige egenskapene.»

Referanse:

Deena Skolnick Weisberg mfl: No Missing Link: Knowledge Predicts Acceptance of Evolution in the United States. BioScience, februar 2018, doi: 10.1093/biosci/bix161. Sammendrag

Annonse

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Emneord

Annonse

Annonse