Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Neandertalere og moderne mennesker kan ha skilt lag evolusjonsmessig for så mye som en million år siden. Bildet viser ei jente som hilser på en rekonstruksjon av en neandertaler ved det populære Neanderthal Museum i Tyskland. Museet ligger i Mettman, ikke langt fra Düsseldorf, på stedet der de første neandertalerne ble funnet. (Foto: Neanderthal Museum/H. Neumann)
Neandertalerne er blant våre aller nærmeste slektninger blant utdødde fortidsmennesker. Forskere ville ha svar på hvor langt tilbake i tid vi må for å finne det siste felles opphavet til oss og dem.
De brukte data fra mer enn tusen jeksler og andre tenner fra fortidsmennesker.
Svaret ble at utviklingen som skulle ende opp med to arter kan ha begynt for allerede én million år siden. Det er minst dobbelt så langt tilbake i tid som tidligere antatt.
Vi vet i dag ikke hvilken art som var det felles utgangspunktet, men den nye studien gir noen hint om hvor man skal lete.
Utdødd
Neandertalerne er en mennesketype som levde i Europa og Asia. Den døde ut for mellom 40 000 og 30 000 år siden.
Vår egen art, med det vitenskapelige navnet Homo sapiens, oppsto i Afrika. Da Homo sapiens kom vandrende til Asia og Europa for mindre enn 60 000 år siden støtte vi på neandertalerne. Vi kan også ha hatt en finger med i spillet når de ble borte.
Siden neandertalerne lignet mye på vår egen art, antar man at vi og neandertalere har et felles opphav. Spørsmålet er når denne felles stamformen levde.
Den nye studien, som er publisert i tidsskriftet PNAS, er en såkalt kvantitativ studie. Det vil si at man leter etter fellestrekk i et stort antall funn.
Forskerne har sett etter lovmessigheter i hvordan våre forgjengere har forandret seg gjennom evolusjon i tusener av år.
Tidens tann
De har tatt utgangspunkt i jeksler, noe som ikke er tilfeldig.
Tannemaljen er nemlig det hardeste materialet på kroppen og tåler tidens herjinger godt.
Tenner er derfor svært viktige for forskerne som studerer rester av fortidsmennesker. Det er dessuten funnet mange av dem og hver art har sine egne varianter.
I den nye studien inngår 1200 jeksler og andre tenner fra mer enn 13 ulike arter utdødde fortidsmennesker.
Mutasjonsklokke
Annonse
Den nye PNAS-studien er ledet av Aida Gómez-Robles ved Center for the Advanced Study of Hominid Paleobiology ved George Washington University og professor P. David Polly ved Indiana University. Begge universitetene er i USA.
Tidligere anslag for når Homo sapiens og neandertalere ble adskilt har tatt utgangspunkt i andre metoder, blant annet forventet gjennomsnittlig hyppighet av mutasjoner i arvematerialet DNA. Dette kalles også den molekylære klokken.
Jeksler fra moderne mennesker, neandertalere og arter som kan ha vært vårt felles opphav. (Foto: Aida Gómez-Robles)
Slike anslag, som krever gode tall for antall mutasjoner per generasjon, har konkludert med at Homo sapiens og neandertalere mest sannsynlig skilte lag for mindre enn halv million år siden. Usikkerhetsmarginen er imidlertid stor og noen DNA-studier kan være forenelige med en splitt så mye som 800 000 år tilbake.
- Bør forenes
Uansett feilmargin eller ikke er det et stort gap mellom de to metodene når det gjelder tidspunkt for siste felles stamform. Det påpeker Gómez-Robles i en pressemelding fra Indiana University:
- Disse motsetningene kan ikke bare bli oversett, man må på en eller annen måte prøve å forene dem, sier hun.
Det er ikke bare DNA som gir et skille mellom Homo sapiens og neandertalerne som ligger ganske nær oss i tid. Også studier av fossilt materiale som hodeskaller har pekt mot at de to artene hadde felles opphav inntil for om lag 500 000 år siden.
Gómez-Robles og hennes kollegaer mener imidlertid at deres metode basert på tenner gir et mer objektivt bilde.
Kandidater
Spørsmålet om når Homo sapiens og neandertalere ble adskilt henger nøye sammen med hvilken art det felles opphavet var. Det spørsmålet har vitenskapen ikke noe tydelig svar på.
Annonse
Det er funnet fossiler av flere ulike utdødde fortidsmennesker som kunne fylt rollen som en siste felles stamform mellom Homo sapiens og neandertalere.
Evolusjonsmessig kan neandertalere og Homo sapiens ha skilt lag allerede for en million år siden, sier ny studie. Den motsier tidligere studier som mener at skillet skjedde for mindre en halv million år siden. De siste neandertalerne holdt stand helt til for mindre enn 40 000 år siden. (Foto: (Illustrasjon: David Brabrand/Wikipedia/forskning.no))
Blant dem er en type fortidsmenneske kalt Homo antecessor og en annen art kalt Homo heidelbergensis. Dette er basert på funn fra Europa. Den nye studien antyder at disse kan være på neandertalernes grein av stamtreet og dermed ikke passer som felles opphav.
I Afrika
Letingen etter gode kandidater har konsentrert seg om fossile funn fra en halv million år tilbake. Det hele blir mer usikkert om tidspunktet må forskyves og eldre fossiler må vurderes på nytt.
En ny kandidat, Homo ergaster, som levde i Afrika, kan nå være på banen. Den har tenner som kan passe, men er antagelig for gammel. Den levde for halvannen til to millioner år tilbake.
Forskerne bak den nye studien foreslår å lete enda mer i fossilmateriale av fortidsmennesker fra Afrika.
Afrikanske fossiler fra denne perioden er for øyeblikket den mest lovende kandidaten for den siste felles stamformen mellom neandertalere og Homo sapiens, skriver forskerne i sin artikkel.
