Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
(Foto: Colourbox)
Delfiner:
Pattedyrfamilie i ordenen hvaler (underorden tannhvaler). Omfatter 31 arter, eller omtrent halvparten av alle hvalarter.
De fleste er små dyr med lengder mellom 1,5 og 4 m; spekkhoggeren kan imidlertid bli opptil 8 m, og veie over 5 tonn. Alle delfiner har en tydelig markert snute og ryggfinne.
Delfinene bruker lyd både til kommunikasjon og til ekkolokalisering. Lydregisteret er stort, fra 0,25 kHz til 220 kHz.
De kan læres opp til å utføre ganske kompliserte oppgaver, og hukommelsen er svært god.
Delfinene har stor hjerne, men tettheten av nerveceller i hjernen er lav. Trolig brukes mye av hjernen til å bearbeide lydsignaler.
Delfinene finnes i alle havområder, og forekommer som regel i større eller mindre flokker. Den sosiale tilknytningen til flokken er oftest nokså løs.
Noen arter holder til i tropiske og subtropiske farvann, andre i tempererte og kaldere havområder, mens atter andre er kosmopolitter.
Jason N. Bruck ved University of Chicago har kunnet kartlegge evnen til lydgjenkjennelse hos delfiner som ikke har sett hverandre på over 20 år.
Dette har han kunnet gjøre fordi det gjennom flere tiår er lagret lyd av delfiner som har levd sammen i dyreparker over korterer eller lengre tidsrom.
- Dette en er en studie som du bare kan gjøre i fangenskap, når du vet hvor lenge dyrene har vært adskilt. Å gjøre en liknende studie ute i naturen ville nær sagt vært umulig, sier han i en pressemelding.
Forventet levealder for en delfin er da også cirka 20 år ute i vill natur, mens i fangenskap skjer det ikke sjelden at de blir mye eldre, gjerne 45 år eller mer.
Kjente lyder - umlddelbar respons
Bruck har benyttet lyddata fra 53 delfiner i seks ulike dyreparker, flere av dem har byttet på å bo ulike steder.
Forsker Jason Bruck brukte sommeren til å avslutte sin doktoravhandling, og resultatene hans peker mot at delfiner har svært god hukommelse, kanskje den beste i dyreverdenen? (Foto: Jim Schulz/Chicago Zoological Society)
Han spilte av signaturlyder til tidligere kompiser for å kartlegge reaksjonsmønstre.
For å sjekke om det faktisk var snakk om gjenkjennelse, spilte forskeren først av lyder av helt ukjente artsfrender - som aldri hadde svømt sammen.
Det viste seg at delfinene ikke brydde seg noe særlig om lyder de ikke ikke kjente fra før. Men; lyder fra gamle kjenninger ga en umiddelbar respons.
- Når de hører en kjent signaturlyd, svømmer de ofte raskt bort til høyttalerne. Noen ganger sirkler de rundt dem, lager sin egen lyd og prøver å få svar, sier Bruck i pressemeldingen.
Gode kognitive egenskaper
Ett eksempel: Bruck spilte av et opptak med hunnen Allie, som nå lever i Brookfield Zoo, for Bailey, en annen hunn som nå bor i et zoo på Bermuda.
De to har tidligere levd sammen i Dolphin Connection i Florida Keys da Allie var 2 år og Bailey 4. Selv 20 og et halvt år etter siste møte mellom dem, var det tydelig at Bailey kjente igjen signaturlyden til Allie.
Slike tilfeller var den typiske tendensen I Brucks studie.
Det er ikke klart hvorfor delfiner er så gode til å huske signaturlyder.
Men det kan hende dyrene gjennom evolusjonens løp har styrket hukommelsen blant annet som følge av en stadig veksling mellom grupper av dyr i åpent hav.
