Hvorfor tror vi at jorda er rund? Eller refrasert: Hvordan vet vi det vi vet? spør Erik Tunstad.
Hvorfor tror vi at jorda er rund? Eller refrasert: Hvordan vet vi det vi vet? spør Erik Tunstad.

Ønskedrømmer om hvordan verden burde være

KOMMENTAR: Jeg er delvis fascinert av at det fremdeles kan finnes vidunderlige, ukjente fenomener der ute – og vel så fascinert av de som tror på dem, på et så sviktende grunnlag, skriver Erik Tunstad.

Denne uken skjedde noe uventet. Jeg hevet blikket, så meg rundt på kontoret – og la merke til et par pappesker, halvveis skjult bak en rufsete lenestol. De var fulle av papirer, hadde stått der i tiår, og var blitt usynlige.

Min glede de siste dagene har derfor vært å gå igjennom flere kilo med utklipp fra gamle aviser og ukeblader. Det meste handlet om vitenskap, og omtrent alt fikk et sørgelig, men resirkulert endelikt.

Hva var det jeg hadde spart på alle disse årene?

Helt åpenbart en samling saker av stor interesse, viktige ting. Det som deretter slo meg, var at et annet fellestrekk ved alle disse tusenvis av «viktige» saker, var at de var uviktige – og usanne.

Det var en samling drømmer. Så noe av min fascinasjon skyldtes kanskje gapet mellom det jeg på den ene siden betrakter som den virkelige verden – og på den andre siden, drømmen om hvordan verden burde være.

Og kanskje enda viktigere, at til og med forskere klarer å hoppe over dette gapet – de av dem som velger å svindle og jukse.

Vitenskapelig sannhet avgjøres ikke med håndsopprekning

Vi kan begynne med et utklipp fra VG, datert den 17.01.94: «Noas ark er funnet». Et omtrent samtidig utklipp fra den danske avisen Politiken meldte at «Gaddafi (sier at) Shakespeare var araber», mens Dagbladet fortalte om Erich von Däniken og pyramidene – de er eldre enn vi tror, og ingen aner hvem som egentlig laget dem, eller hvordan – Däniken mente faraoene i hvert fall ikke var arabere.

Men, som jeg leste i et annet utklipp, afrikanere oppfant både relativitetsteorien og flyvemaskinen – så pyramidene ble kanskje heller ikke ble bygget av «gudene fra stjernene»? En ganske stor del av akkurat denne bunken handlet ellers om at Columbus stammet fra Hyen i Nordfjord – han hadde i hvert fall et våpenskjold som med ganske mye velvilje liknet noe fra Gloppen.

Det var omtrent nå jeg fant noen utgaver av «Flat Earth News». Forsiden av nummer 82, fra juni 1992 var fylt av overskriften «Earth Is Flat – Russia Quits Space Hoax» - med kommentaren: «Why do people believe Earth is a globe?»

Hvordan kan vi vite at pyramidene ble bygget av egyptere og ikke romvesener?
Hvordan kan vi vite at pyramidene ble bygget av egyptere og ikke romvesener?

Det siste er et godt spørsmål. Hvorfor tror vi at jorda er rund? Eller refrasert: Hvordan vet vi det vi vet? Jeg har aldri vært ute i rommet, eller i Egypt, og heller ikke på Ararats berg. Likevel «vet» jeg at pyramidene ble bygget etter 2630 f.kr. – av egypterne selv, og at «Noas skipsvrak» bare er en steinformasjon.

Jeg vet det, fordi forskere som jeg stoler på – som følger vitenskapelige metoder og etikk – mener at det er slik.

Det er imidlertid ikke slik at vitenskapelig sannhet avgjøres med håndsopprekning. Det er ikke i seg selv et poeng at 9999 av 1000 arkeologer er enige om hovedtrekkene i pyramidenes historie.

Likevel er det en grei tommelfingerregel å stole på erfarne fjellfolk – de som har studert temaet, uten forstyrrende ideologi, samtidig som du husker at vi ikke vet alt.

Det kreves sterk vilje for å tro

Men det lå flere skatter bak min Chesterfield, blant annet «Here be dragons …», «Kenguruer i Finland», levende dinosaurer i Kongo, og en ditto blekksprut på en fjelltopp i Bolivia. Jeg kunne til og med lese om symbiosen mellom «The Hangman Vine» og «Las Mariposas de la Muerte». Lianen som kveler forbipasserende, for deretter å henge opp likene, slik at de kjøttetende sommerfuglene kan få seg et måltid.

Naturen er viselig innrettet. For eksempel viser det seg at en overraskende stor andel av sjøer og hav er bosted for – overraskelser. Samlingen av artikler om sjøuhyrer var velvoksen.

Adresseavisen fortalte for eksempel den 22.12.90: «Sjøuhyre i land på Vega». Jeg fant også «Program for Fjøllguten II … Sjøormsafari … Velkommen om bord!» Et brev fra Direktoratet for naturforvaltning, datert den 26.6.1991, og stilet til Seljord kommune v/ ordførar Oddmund Gäskjenn var heller ikke å kimse av: «Forvaltning av sjøorm.»

Ingen påstår at vi kjenner alle dyr som eksisterer, og det kan for alt vi vet leve kjempeblekkspruter i Nordsjøen. Vi vet jo tross alt nå at de overlever på land, 4200 meter over havet.

Det jeg ble sittende og tenke over, er at jeg forstår dem så godt, de som skriver og «vet» alt dette. Jeg regner meg selv som skeptiker, men er samtidig fascinert av kjøttetende sommerfugler.

Eller, jeg er delvis fascinert av at det fremdeles kan finnes vidunderlige, ukjente fenomener der ute – og vel så fascinert av de som tror på dem, på et så sviktende grunnlag.

Til dette kreves en sterk vilje til å tro - og ingen steder ble denne viljen tydeligere demonstrert, enn da jeg kom til lagene av kreasjonisme, altså kampen for å kaste Darwin på skraphaugen, og erstatte ham med Gud.

Disse artiklene skilte seg fra utenomjordiske faraoer og kongolesiske dinosaurer ved et tørt og saklig språk, trykket i magasiner med et formelt «vitenskapelig» design, og delt inn i «Abstracts» og «Methods», noen var til og med «peer reviewed». Forfatterne brukte vanskelige, vitenskapelig lydende ord. Respektinngytende, om ikke så veldig mye annet.

De aller mest interessante fossile skriftlagene lå imidlertid begravet dypt under anti-darwinismen: De svindlende forskerne. Hva i all verden er det som driver denne folkegruppen? Egoisme? Kynisme? Blindende idealisme? Hva er det som får en forsker – en ekte en – til å bare finne på sine egne funn?

Forskere svindler mer enn vi tror

Min samling av svindel var ikke liten (jeg skrev tross alt en bok om dem for noen år siden). Det er da heller ingen mangel på forskere som ikke riktig har fått de resultatene de ønsket seg, og dermed har funnet det på sin plass å hjelpe virkeligheten. I mørket bak min lenestol lå de i kilovis: I 1912 dukket The missing link opp, rett syd for London, i landsbyen Piltdown. At det hele bare var juks, ble ikke oppdaget før ut på 1950-tallet, og detaljene er uklare.

Helt klart er det at Jan Hendrik Schön – verdens mest produktive unge vitenskapsmann, mannen som på 2000-tallet publiserte nanoteknologiske nyvinninger i Nature og Science nesten annenhver uke – var en svindler. Det samme er klart med William T. Summerlin, som revolusjonerte transplantasjonsteknologien på 1970-tallet – ved hjelp av tusj. Og det gjelder for vår egen Jon Sudbø, som i 2005 ble avslørt med kreftsvindelen som ifølge avisene var «den største … verden har sett.»

Det var den selvfølgelig ikke. Boka mi, Juks, har en rolleliste på mer enn fire sider – i tillegg hadde mange av synderne langt større svin på skogen. Forskere svindler mer enn vi tror.

Noen av beretningene lå i kassene. Det var grå og slitne fotokopier – selv om det meste handlet om langt fra grå menn. De var snarere spreke, unge og ambisiøse forskere som var villige til å sette sin fremtid på spill ved å jukse på før løpet var i gang for alvor.

Hvorfor?

I boka jeg skrev ut fra disse haugene med utklipp, ramser jeg opp motiver: Mye handler om berømmelse, men vi finner også nasjonalisme og ideologi – drømmen om hvordan verden skal være.

The Missing Link må jo ha befunnet seg i England. England er tross alt ikke bare kulturens høydepunkt, men hele den siviliserte verdens opphav! Vi vet ikke om slike tanker var blant svindlerens motiver, men de kan ha vært grunnen til at den ikke ble oppdaget før etter 40 år. Ingen ville oppdage.

Den berømmelige Kammerer-svindelen fra 1920-tallet kan beskrives på liknende vis: Doktor Kammerer likte ikke Darwins naturlige utvalg – «den sterkestes rett». Han drømte om en verden med hensyn for de svake – altså at hvis du trener, leser bøker, går på dansekurs – whatever – så vil dine tillærte egenskaper overføres til ungene. Lamarckisme!

Kammerer gjorde sine vitenskapelige forsøk (med frosk), men fikk ikke «de rette» resultatene. Derfor «rettet» han dem.

Er hverdagen for kjedelig?

Begjær og ideologi – men jeg føler likevel ikke at jeg er helt i mål. Hva, for eksempel med fascinasjonen? Hvorfor liker jeg dette? Hva er det med Kammerers tragedie (det endte i selvmord) som tiltrekker meg? Hva er det med pyramidebyggende aliens som tiltrekker von Däniken? Hvorfor vil noen tro at det finnes blekkspruter på høyfjellet?

Eller, for den saks skyld – hva får folk til å tro at verden styres av pedofile, kannibalistiske politikere? Slik QAnon, det siste årets mest populære konspirasjonsteori hevder.

Kan det være noe så banalt som at vi synes hverdagen er for kjedelig?

I det siste eksempelet, er dette langt fra hele forklaringen – folk blir konspirasjonsteoretikere når de føler avmakt i hverdagen, når de ikke forstår verden rundt seg, når de er i overkant mistroiske.

Men forskningen viser i tillegg at et av motivene hos konspirasjonsteoretikere, er (den antagelig litt deilige) følelsen av å vite at man vet noe andre ikke vet – for eksempel at vi styres av kannibaler.

Dette kan nok være en del av forklaringen, også for folk som «vet» at Darwin tok feil, at det finnes sjøormer i Seljordsvannet og at Gud egentlig er en romfarer.

Dette – og det banale jeg nevnte over: At hverdagen er så trist og kjedelig. Du går på den samme jobben hver dag, møter de samme dølle folka, sommerferiene tilbringer du på en campingplass ved Mjøsa – og selv om det er hyggelig nok, så er det kanskje litt kjedelig, det også?

Hvor mye mer fristende er det ikke da å fordype seg i drømmer om kjøttetende sommerfugler og kvelende lianer – et sted langt inne i en regnskog – veldig langt vekk fra Lindmo og fredagstaco?

Stol på vitenskapen

La meg foreslå en flybillett – eller kanskje en bok om kritisk tenkning?

For, hvis vi skal være skikkelig seriøse, så strider nesten alt jeg har skrevet om i denne artikkelen mot de rådene som gjelder for kritisk tenkning:

Tenk grundig.

Husk at det er forskjell på sammenfall og sammenheng. Det er for eksempel ikke slik at en likhet i et våpenskjold, gjør Columbus norsk. Det er i det hele tatt ikke slik at du skal tro på alt du blir fortalt, så:

Sjekk dine kilder! Hvem påstår dette? Hvorfor?

Virker forklaringen god?

Ikke lur verken deg selv eller andre. Vær oppmerksom på dine indre tendenser til å velge de forklaringer du selv liker best.

Og vær oppmerksom på de grep andre kan bruke for å lure deg. Stråmannsargumentasjon, brønnpissing og personangrep er blant metodene.

Husk at det finnes både god og dårlig vitenskap, og/men likevel:

Stol på vitenskapen.

Det er nå på tide å slepe enda flere sensasjonelle avsløringer ned mot søppelbøttene – og jeg avslutter med et sitat fra min største vitenskapelige helt, Thomas Henry Huxley: «Sitt ned foran fakta som et barn, vær forberedt på å oppgi alt du trodde du visste, og følg ydmykt naturen dit den leder deg – ellers vil du aldri lære.»

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS