Édith Piaf sang, berømmelig, Je ne regrette rien – Jeg angrer ingenting.
Édith Piaf sang, berømmelig, Je ne regrette rien – Jeg angrer ingenting.

Jeg vil slå et slag for anger

KOMMENTAR: Gjort er gjort! Eller er det egentlig det? Erik Tunstad slår et slag for anger.

Jeg angrer ingenting! Det høres både sterkt og klokt ut – du fremstår som en rakrygget person med styrke til å se seg selv i øynene: Det som er gjort er gjort, og det er bortkastet tid å angre fortidens feilsteg. Du har kanskje hørt folk si slike ting, eller du er kanskje en av de som sier det?

Er du derimot som meg, har du angret på de tre siste ølene du drakk i går kveld, at du ikke investerte i Apple da du hadde sjansen, og at du solgte leiligheten på Grünerløkka, rett før prisene eksploderte.

Eller, for å være litt mindre banal og pubertal: At du ikke brukte mer tid på ungene da de var små, og på foreldrene dine – da de var gamle. Det er nok å ta av, og åndslivet ditt kan bli temmelig krøllete, hvis du skal gå rundt og angre på alt du har gjort og ikke gjort.

Men jeg vil likevel påstå at evnen til anger viser at du har en rasjonelt hjerne. Det er riktignok sant, det de rakryggete sier om at gjort er gjort – men vi angrer jo ikke fordi vi tror vi på magisk vis kan snu fortidens mer eller mindre idiotiske handlinger – vi angrer fordi det gir oss en mulighet til å ikke begå like store tabber i fremtiden.

Så – jeg skal slå et slag for anger.

Hva er anger?

Édith Piaf sang, berømmelig, Je ne regrette rien – Jeg angrer ingenting. Greit nok. Men hadde jeg vært henne, hadde jeg reflektert litt over inntaket av alkohol og morfin, sovepiller og andre piller – og en trafikkadferd som ga to eller tre nær dødelige ulykker.

Nå er det ikke sikkert en slik anger hadde gjort henne noe fra eller til. Noen mennesker lever sine selvdestruktive liv, fordi de ikke hadde så mange andre valg. Og det kan for alt jeg vet være at hun virkelig angret et liv som endte i leversvikt før fylte femti – og at hennes rakryggete holdning bare var en kulisse. Eller selvbedrag?

Men hva er anger? Du går tilbake i ditt eget minne, gjenopplever situasjonen, og vurderer det handlingsrommet du faktisk hadde. Den gang. Du fikk et eksklusivt tilbud om å kjøpe aksjer i det ukjente selskapet Apple, men du ville heller bruke de få kronene du hadde på en ferie på Kreta – noe du virkelig fortjente, syntes du den gang.

Så gjort er gjort. Deal with it!

Og det er riktig – du kan ikke ødelegge livet ditt med å gruble over fortiden. Du må se fremover! Men selve følelsen av anger (før du altså stenger den av) er verdifull. Neste gang din gamle mor sier at hun så gjerne skulle sett deg litt oftere – kan du faktisk tenke tilbake på da din avdøde far sa det samme, og svare, ja, mamma – jeg kunne tenke meg å se deg, også. Jeg kommer om ti minutter. Dét er å se fremover, mener jeg …

Angerens evolusjon

Forskere assosierer anger med OFC, orbito frontal cortex i hjernen, blant annet i denne 2004-studien i tidsskriftet Science. Skader i OFC kan føre til at vi mister evnen til å angre, et symptom som dukker opp i flere psykiatriske diagnoser.

Vi vet selvsagt ingenting om dyrs egentlige følelser og opplevelser, men forsøk på rotter, som i denne studien i tidsskriftet Nature, antyder at også disse kan ergre seg over dårlige avgjørelser.

Hvis alt det over stemmer, er ikke følelse av anger bare en kulturelt påført, undertrykkende følelse, den er også et evolusjonært fenomen med nokså dype røtter (mennesker og rotter skilte lag noen titalls millioner år før dinosaurene forsvant) – vi kan altså tenke oss at anger kan ha en biologisk betydning.

For eksempel, som sagt, ved at den gir oss en sjanse til å handle annerledes, neste gang vi står i en situasjon som likner den der vi tabbet oss ut tidligere. Dyr som kan gjøre slikt, vil kanskje ikke begå like mange tabber som de som ikke kan gjøre det? Dette er læring, og har noe med intelligens og overlevelse å gjøre.

Katharine Hepburn, i noe som i denne sammenheng blir et Clash of the titans, var visstnok uenig med Edith Piaf: «… if you don´t regret … maybe you´re stupid.»

Jeg synes Hepburn i så fall var litt bastant. Anger er som sagt en grei mekanisme, men ikke noe vi skal dyrke. Vi skal se tilbake, vurdere, og kaste det over skulderen. Jeg liker i denne sammenheng Mark Oliver Everett bedre. I en av de beste sangene, noensinne - altså «Things the grandchildren should know» - synger han:

« … I have some regrets, but if I had to do it all again – well there´s something I´d like to do» ()

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS