I begynnelsen virket det så opplagt: Homo sapiens utryddet neandertalerne. Men saken er langt mer komplisert.
I begynnelsen virket det så opplagt: Homo sapiens utryddet neandertalerne. Men saken er langt mer komplisert.

Hvorfor forsvant neandertalerne?

KOMMENTAR: Svaret er kanskje at de var klokere enn oss, men vi hadde noe de ikke hadde: Et mer sammenknyttet samfunn.

Publisert

Ingenting er mer irriterende, eller enerverende. Har dyr følelser? Er hunder klokere enn katter? Hva kom først, høna eller egget? Spørsmål det er vanskelig å finne svaret på. Bortsett fra det siste da. Egget kom millioner av år før høna. Men ellers, slike spørsmål er forstyrrende.

Antagelig fordi de rett og slett ikke har ett enkelt svar.

Neandertalernes endelikt er et slikt et. Sammen med kona mi, Vibeke Riiser-Larsen, har jeg brukt de siste årene til å tenke på og skrive bok om dette: Neandertalerne var på toppen, større, sterkere og klokere enn noensinne, med avansert kultur og med en utbredelse fra Atlanterhavet til Mongolia. De sto ikke tilbake for noen.

Så en dag, for 50 000 år siden kom Homo sapiens vandrende inn i Europa fra øst. Noen tusen år senere var neandertalerne borte.

Utryddet vi dem?

I begynnelsen virket det så opplagt: Homo sapiens utryddet neandertalerne. Men saken er langt mer komplisert. For det første er det ikke funnet noen fysiske bevis for verken krig eller folkemord.

For det andre, finnes det veldig mange andre muligheter. Det virker derfor sannsynlig at neandertalerne forsvant på grunn av et sammenfall at tusen små detaljer – slik det som regel er innen økologi og evolusjon. Og for den saks skyld, historie.

Det hele virker enda mindre opplagt, når vi legger til at neandertalerne hadde større hjerner enn oss, var fysisk større og sterkere, og hadde en kultur som ikke åpenbart sto tilbake fra vår:

Malende neandertalere

De malte hulene sine lenge før Homo sapiens begynte med slikt. Verdens eldste figurative hulemaleri ble laget av en neandertaler.

De var, så vidt vi vet også de første til å lage smykker og pynte seg med fjær. Og ny forskning viser at de tok i bruk langt flere matressurser enn vi så langt har trodd – like tidlig som Homo sapiens.

Neandertalerne var også muligens de første som begravet sine døde. De kan ha hatt en forestilling om et liv etter døden.

De hadde i tillegg en materiell kultur som på noen områder synes å ha stått tilbake for vår – de manglet antagelig kastetrær (atlatl), og de temmet, så vidt vi kan se, ikke ulven. Dette kan ha oppveid noe av overtaket neandertalerne hadde i styrke og mot.

På andre områder var redskapskulturen deres langt foran vår. Håndverkere bruker fremdeles redskaper utviklet av neandertalerne (https://forskning.no/arkeologi-historie/neandertalere-med-luksusveske-verktoy/616384), og verdens foreløpig eldste tråd er funnet blant neandertalere, og er flere titall tusen år eldre enn den eldste funnet blant Homo sapiens.

Hvilket er grunnen til at Vibeke og jeg lot omslaget av boka være bildet av en bunt med tråd.

Neandertalerne kan dermed ha laget avanserte redskaper i materialer som i dag er forsvunnet, som tre, fiber, skinn og så videre – det kan ha vært kurver, belter, slirer, telt, forheng, tepper, det finnes utallige muligheter. Og de kan (dette er ikke bevist) også ha laget bedre klær enn vi så langt har tilkjent dem.

Likevel forsvant de.

Kulde, klimakaos

Homo sapiens kan selvsagt bare ha vært et sammenfall, men det virker trolig at det er en sammenheng. Neandertalerne hadde overlevd flere istider før sapiens kom, de hadde eksistert i hundretusenvis av år, og sto nå på toppen av sin karriere.

Så kom altså kulden og klimakaoset. Hva var annerledes enn sist? Jo, Homo sapiens.

Men på hvilken måte ble neandertalerens overlevelse påvirket av de nye menneskene?

Hvis vi tenker på mennesker som vi tenker på dyr, og ser på det hele som en økologisk konflikt, vet vi fra Darwin og andre at to arter som er veldig like hverandre, sjelden klarer å leve på samme sted. De havner i konkurranse, fordi de utnytter de samme ressursene.

Neandertalernes og Homo sapiens’ nisjer er ikke fullstendig overlappende. Sapiens jaktet på slettene, som løver og geparder – de var lettbente jegere, med teknologi, og etter hvert hunder – som gjorde dette mulig. Neandertalerne jaktet mer som tigere, de lå i bakhold og kastet seg over byttet. Med en påfølgende og betydelig kroppslig slitasje.

Så vi kunne ha forestilt oss at de kunne ha levd side om side.

Ikke to ferdige arter

Men vi ser også at de to ikke var ferdigutviklede biologiske arter. De paret seg og fikk formeringsdyktig avkom. Dermed var de nok likere hverandre, enn beskrivelsen over kunne tilsi.

Én forklaring er da at de to mennesketypene smeltet sammen til en. Som jeg har skrevet her på forskning.no tidligere, lever 40 prosent av neandertalerens genom videre i oss europeere. Dette er en besnærende tanke. Og som vi skal se under, Homo sapiens var mange flere enn neandertalerne, og det kan være grunnen til at vi i dag ser på Homo sapiens som den overlevende, og neandertaleren som den døde.

Men – dette stemmer ikke helt – for neandertaleren hadde et karakteristisk utseende og ditto kultur som også forsvant.

Og det døde rene neandertalere, de siste vi kjenner til, på Gibraltar for 30 000 år siden – så neandertalerkulturen må ha levd videre som selvstendig enhet, i tusenvis av år etter at Homo sapiens kom til Europa.

Hva var det med denne, eller med neandertalerne, som gjorde at de tapte i konkurransen?

Tamme mennesker

De hadde som sagt større hjerner enn oss, men som hodeskallene deres antyder, hadde de ikke gått gjennom den samme paedomorfe utvikling som Homo sapiens: Homo sapiens’ hodeskalle er rund og barneliknende, og resten av kroppen viser tegn til det samme. Vi er lettere og mindre enn våre «ville» slektninger.

Vi er rett og slett temmede, vi har gått gjennom en prosess med selvdomestisering.

Dette er en prosess som oppstår når vi selekterer for vennlighet. Den russiske biologen Dmitry Belyajev og hans medarbeidere har selektert rev på denne måten siden annen verdenskrig, og har forvandlet ville rever til noe som likner små sofahunder. Med alle de fysiske endringer som over langt mer tid har endret ulv til hund: Flerfarget pels, logring, bjeffing, valpeliknende utseende, mindre kropp. Og, selv om hjernen er mindre; høyere intelligens.

Det hele kommer altså som et utilsiktet resultat av mindre aggresjon. For dyr kaller vi det domestisering, vi har avlet dem med tanke på vennlighet – vi ville ha dyr det gikk an å håndtere. For en art som utvikler dette selv, som dvergsjimpanser og mennesker, kalles det «selvdomestisering».

Homo sapiens som kom inn i Europa kan altså ha utviklet adferdstrekk som neandertaleren ikke hadde. Intelligensen er det vanskelig å si noe om, forskerne er også uenige i det med hunden og ulvens intelligens – men vi kan forstille oss at Homo sapiens var sosialt annerledes.

Vi ser da også at de levde i større flokker, de var rett og slett fler. Og det i seg selv er jo en fordel.

Men det er mer her: Ideer.

Lærende mennesker

Neandertalerne var få, og de levde isolert fra hverandre, i grupper som ikke var så store som Homo sapiens’. De kan altså ha være klokere, men ideene deres kan ha spredt seg dårligere.

I tillegg har vi Homo sapiens en fantastisk egenskap: Vi lærer av hverandre. Vi kan ikke vite om neandertalerne var annerledes enn oss på dette området, men sammenlikner vi småbarn med menneskeaper, er det særlig denne evnen til sosial læring som skiller våre toåringer fra apenes voksne: Vi suger til oss kunnskap. Vi trenger altså ikke være gløggere enn dem, egentlig, men vi lærer likevel mer.

La oss si at neandertalerne var dobbelt så kloke som oss. La oss si at en av ti neandertalere kom opp med en brilliant og nyskapende ide en gang i løpet av livet – mens bare en av tjue mennesker gjorde det samme. La oss si at denne ideen var et kastetre, en atlatl – en veldig god måte å nedlegge et bytte på.

La oss samtidig si at Homo sapiens var mye bedre til å lære av sidemannen. La oss si at nesten alle sapiensunger som så en atlatl, lærte seg å lage en selv. Mens bare noen få neandertalerunger gjorde det samme.

I et slikt scenario kunne neandertalerne være så kloke og kreative de bare ville – bare noen få av dem ville likevel ha oppfunnet en atlatl selv, eller lært det av noen andre.

Samtidig som samtlige Homo sapiens, selv om de kanskje var mindre smarte, likevel nå besatt denne svært nyttige kunnskapen.

Resultatet gir seg selv. Det er liten nytte i å være geni i en hule for deg selv. Ideer må omsettes. Og det kan være på akkurat det punktet vi Homo sapiens utmerket oss. Og derfor drev neandertalerne i graven.