De siste årene har forskerne visst at Homo sapiens møtte og fikk barn med neandertalerne for rundt 50.000 år siden, da Homo sapiens forlot Afrika.

Frem til nå har man imidlertid trodd at møtet skjedde i et kort øyeblikk i løpet av noen få generasjoner før neandertalerne ble utryddet.

Men en ny studie som nettopp er publisert i det prestisjetunge tidsskriftet Science, tyder på at de to menneskeartene må ha levd i en tilsynelatende relativt kjærlig sameksistens i 7.000 år, fra cirka 50.50-43.500 år siden.

– Til sammenligning synes vi at romertiden er lenge siden

Danske Laurits Skov, forsker ved Globe Institute ved Københavns Universitet, er en av forskerne bak den nye studien. Han sier:

– Studien viser at vårt forhold til neandertalerne er mye mer komplisert og sammenhengende enn vi tidligere har trodd.

Mikkel Heide Schierup, professor ved Aarhus Universitet, som ikke har bidratt til studien, er også begeistret. Han mener den er utrolig interessant:

– 7.000 år. Det er pinadø lenge. Til sammenligning synes vi at romertiden er lenge siden. Men Homo sapiens og neandertalerne har levd sammen mye lenger enn det, sier Schierup.

– Det betyr selvfølgelig ikke at de møttes hvert år til jul, men kanskje med hundre eller tusen års mellomrom.

Men hvordan kan vi med sikkerhet si hvor lenge Homo sapiens og neandertalerne levde i en form for sameksistens, og hva betyr det for oss mennesker at neandertalerne er en del av vårt DNA? Det skal vi se nærmere på nå.

Anslag med usikkerheter

I studien analyserte forskerne 59 skjeletter som ble anslått til å være fra 45.000 år til 2.200 år gamle. Forskerne brukte karbon-14-datering, som er den foretrukne metoden for å bestemme alderen på tidligere levende organismer. I tillegg analyserte forskerne 275 prøver av DNA fra moderne mennesker.

– Vi kunne se at skjelettene som er 45.000 år gamle, har kromosomer fra neandertalere 10–15 generasjoner tilbake, sier Laurits Skov.

På denne måten har forskerne – med antagelser om foreldrenes omtrentlige alder – kunnet regne seg tilbake i tid og anslå at paringen med neandertalerne må ha funnet sted fra for rundt 50.500 år siden til for rundt 43.500 år siden.

– Det er også en rekke usikkerhetsmomenter i anslaget vårt. Blant annet knyttet til foreldrenes alder og karbondateringen. Så man bør nok si pluss minus 1.000 år når man ser på vårt estimat, sier Skov.

Mikkel Heide Schierup er enig og understreker at det alltid vil være usikkerhet, men at metoden i studien er «meget kompetent».

Neandertalerne har kunnet gi oss noe

Ved å analysere skjelettene fra perioden fra 45.000 til 2.200 år siden, har forskerne også kunnet se hvordan neandertalernes DNA har blitt selektert inn i Homo sapiens over tid.

Det betyr at det er mulig å se utviklingen i både når utvekslingen av DNA mellom de to menneskeartene nådde sitt høydepunkt og også hvordan Homo sapiens har «holdt fast» på bestemte deler av DNA-et gjennom naturlig utvalg.

Forskerne har blant annet kunnet se at Homo sapiens har foretatt en positiv seleksjon av de delene av neandertalernes DNA som er knyttet til immunforsvaret.

– Forklaringen på dette er sannsynligvis at neandertalerne hadde levd i Europa 300.000 år før Homo sapiens ankom. De hadde derfor tilpasset seg de virusene og bakteriene som var utbredt i Europa. Så da Homo sapiens kom, var det veldig bra å få disse genene, sier Skov.

Kort sagt hadde neandertalerne noen egenskaper i DNA-et sitt som var fordelaktige for Homo sapiens da våre forfedre forlot Afrika og spredte seg over resten av kloden.

Hva blir det neste?

Laurits Skov mener studien bidrar til å kaste nytt lys over hva som gjør oss til mennesker. For, som han sier, en del av det å være menneske i dag er «også å være neandertaler».

Mikkel Heide Schierup er enig. Det er forståelsen av våre forfedre som er den fascinerende delen av studien, snarere enn hvilke konsekvenser det har for oss i dag.

Det at våre forfedre levde sammen med neandertalerne i en periode som er betydelig lengre enn hele den nedskrevne historien, gir oss et klarere bilde av fortiden.

– Selv om vi bare har noen knokler, kan vi med DNA-et nå få en slags film av hva som skjedde den gangen. Selv om det er en ganske grovkornet film, er det noe vi aldri trodde vi kunne lære, sier Schierup.

– Vi får se hva vi finner ut neste gang. Jeg tror ikke dette er siste gang du må skrive en slik artikkel.

Referanse:

Leonardo N. M. Iasi, Laurits Skov mfl.: Neandertal ancestry through time: Insights from genomes of ancient and present-day humans. Science, 2024. DOI: 10.1126/science.adq3010

© Videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no. Les originalsaken på videnskab.dk her.

LES OGSÅ

Har mennesket alltid vært én art eller har det vært flere?

Neandertaler-graven i denne hulen kan fortelle forskerne mye om hvordan de levde og tenkte

Opptatt av arkeologi og historie?

Se inn i fortiden og få samtidig siste nytt fra forskning.no om historie, språk, kunst, musikk og religion.

Meld meg på