Nå holder han et fossil alle vil se; forskere, presse og publikum over hele verden.

- Sånne ting har jeg faktisk ikke tenkt så mye på, jeg har jo vært her på museet i så mange år. Men jeg er jo veldig glad for at svært mange vil ta en nærmere kikk på hva vi holder på med, sier Hurum til forskning.no.

41-åringen fra Mjøndalen i Nedre Eiker i Buskerud sitter ved siden av kassen Ida er blitt fraktet i - fra New York, via London og til Oslo.

Paleontologen virker nærmest uberørt av all medieviraken – pyntet for anledningen i sorte sko, blå skjorte, grå dress.

Fossilet Ida er nettopp pakket ut foran norsk presse. Det er fredag morgen, og forskning.no har stått i intervjukø. Når etermediene, VG og Dagbladet har løpt hjem til redaksjonene, blir det tid til noen spørsmål. I bakgrunnen rigger Reuters seg til med studiolys og tv-kamera.

Jørn Hurum har sovet fire timer i snitt per natt siden verden første gang fikk se Ida i New York 19. mai.

Han har gjennomført nærmere 200 intervjuer. Høydepunktet han trekker fram er pressekonferansen med sir David Attenborough i London.

- Attenborough er en av barndomsheltene. Det var stort å se ham henge over monteret. Han skalv på hendene, sier Hurum entusiastisk.

Vegg av 34 tv-kameraer

Monsterforskeren, dinosaurjegeren - kjært barn har mange navn. Nær sagt uansett anledning snakker Hurum engasjert om funn av fossiler, og om Ida - det best bevarte av en primat noensinne.

Blir han aldri nervøs? En vegg av tv-kamerater og haglende blitzlys er ikke hverdagskost.

- I New York var det jo litt spesielt, med 34 tv-kameraer som pekte mot meg. Men å stå der framme er egentlig ikke så annerledes, når du har holdt foredrag i mange andre sammenhenger før, mener Hurum.

Snart skal Norges mest kjente forsker vende tilbake til hverdagen. Er han blitt blasert etter sensasjonsfunnet?

- Nei, nei, jeg synes fortsatt at de fleste fossiler er spennende. Et så komplett fossil som Ida vil vi nok ikke komme over igjen, dette er nok en engangssak.

- Men målet mitt er å lære som mye om livets utvikling som mulig i løpet av den korte tiden et menneskeliv varer, sier Hurum.

 Fossilbasillen som bet hardt

Den stadig vekk glisende mjøndølingen ble bitt av fossilbasillen som seksåring, da han fant sitt første fossil nær barndomshjemmet.

Moren og faren til Jørn var flinke til å lese høyt for ham da han var liten. Med historien “Ola og eventyret om dyra” (Kirsten Berg), ble interessen vekket for alvor:

- Historien handlet om en gutt som går langs stranda og kaster stein. Plutselig sier en av steinene til ham: “Ikke kast meg i vannet, jeg er en trilobitt. Jeg kan fortelle deg om fortiden din”, har han sagt i et intervju på Forskningsrådets nettside.

Den dag i dag ligger visstnok Hurums første fossil, en sjøliljestilk, på kontoret hans. Ingen verdenssesasjon akkurat, men tiden jobbet for den unge mjøndøling.

All hakkingen i mineraler og funn av små fossiler i barndommen, og etter hvert togturene inn til Paleontologisk musem der han full av nysgjerrighet tok med seg i sekken det han hadde funnet - slikt skulle gi resultater.

En dag fikk han snakket med folk som fortalte hva han hadde mellom hendene, han fikk vite at det fantes et fag hvor forskere nettopp jobba for å finne ut slike ting.

Det har blitt mange gjensyn med korridorene på Tøyen, etter at den vitebegjærlige unge herren i 8. klasse hadde arbeidsuke på museet, mens andre kanskje vasket vinduer eller jobbet i butikk.

Holder i noe alle vil se

Rundt et kvart århundre senere har Hurum og hans håndplukkede “dreamteam” reist fra metropol til metropol, og nå kommet hjem med dyrebare Ida.

Men går han aldri lei? Du ser gliset hans komme fram ganske raskt enten du ser  dokumentar på History Channel, eller avlegger ham et besøk i kjelleren på Tøyen.

Kolleger av Hurum sier at han elsker sitt fag, og at han er svært glad i å formidle. Det synes.

- Jeg har alle seksåringers drømmejobb: dinosaurer hele dagen, har han tidligere uttalt til forskning.no.

Senere i sommer, i slutten av juli, fortsetter fossiljakten med et nytt tokt til Svalbard. Jørn har ikke tid til å hvile på laurbærene.

Kollegaen gjennom mange år

Kollega Hans Arne Nakrem ved Naturhistorisk museum, som har jobbet sammen med Hurum siden begynnelsen av 1990-tallet, sier følgende:

- Jørn har et utrolig pågangsmot og energi til å starte på nye prosjekter. Han er inkluderende, utrolig arbeidssom, ikke en som sitter og lar andre jobbe. Han tar de tyngste løftene, går de lengste turene, så han har nok vært sliten på en del av feltturene på Svalbard.

- Så har han også god fantasi - altså hvis det dukker opp ting som andre ikke har sett muligheter i, så kan han ta tak i det.

Med all oppmerksomheten følger også kritikk om hype og overdoser av blitzlys. Slikt synes ikke å bite på Hurum. Han må ha ha utviklet en form for motstandsdyktighet mot slikt for mange år siden.

 - Jeg tar meg i grunnen ikke nær av kritikken som har kommet. Det eneste som gjør meg forbannet er de som sier at det vitenskapelige arbeidet vi har gjort med Ida er dårlig forskning.

- Men de vet kanskje ikke at en av de som fagfellevurderte arbeidet vårt, John Fleagle, har skrevet alle bøkene om primatevolusjon.

Hurum er ingen førstereis - verken som paleontolog eller hva angår mediehåndtering. Han har vært medforfatter på 19 fagfellevurderte vitenskapelige arbeider, blant annet om tidlige primater og dinosaurer. Hva angår populærvitenskapelige titler snakker vi flere titalls utgivelser.

Som mediestrateg regnes Hurum som den beste innen forskningsverden i Norge.

Formidling til barn og unge

For en formidler av Hurums støpning trenger det heller ikke være verdenspressen som sitter på tilhørerplass for at engasjementet skal vekkes i ham.

Hurum er rett og slett opptatt av så mye mer enn formidlingen i det store formatet - den som gir artikler i New Yor Times, The Guardian og tv-innslag på BBC og CNN.

Han er like engasjert foran en skoleklasse i hjembygda. Der har han flere ganger fortalt om de flotte øglefunnene på Svalbard, med sjømonsteret Predator X (pliosaur) i spissen, og om lokal geologi i Nedre Eiker.

- Jeg syns det kan være mye mer stimulerende og spennende å formidle til barn og unge enn i en del andre fora. Å ha unge tilhørere er rett og slett veldig hyggelig, sier Hurum.

I formidlingsgleden overfor barn og unge, samt i den vedvarende store nysgjerrigheten, ligger også forklaringen på at Hurum fikk utmerkelsen Æresnysgjerrigper i desember i fjor, som den første siden Thor Heyerdahl i 1995.

Valgte PLoS framfor prestisje

At han også valgte det åpne vitenskapelige nettidsskriftet PLoS ONE framfor prestisjetunge Nature eller Science som publiseringskanal for Ida-funnet, sier også sitt. Han vil at forskningen skal nå ut til flest mulig.

Hurum omtales av kolleger som en humørspreder - med en høylydt latter.

Og handler det om fossiler og stein, kan du banne på at Hurum er levende til stede. Selvsagt gjelder det også flere ting, mannen har da familie. Ida er oppkalt etter datteren på 6 år.

Han har også en forkjærlighet for hardrock, som Metallica og Sisters of Mercy.

- De beste egenskapene mine er at jeg har en smittende entusiasme, at jeg er kunnskapsrik og glad i familien min. De dårligste er at jeg tror alle er like opptatt av faget som meg, jeg har liten tålmodighet og ingen forståelse for religiøs tenkning, har Hurum tidligere sagt til forskning.no

Det er neppe noen ulempe at hans kone, Merethe Frøyland, er geolog av yrke, og dessuten har en doktorgrad i formidling av dette fagfeltet. De har også flere bokutgivelser sammen.

Uvanlig bryllupsreise

Etter giftemålet i 1991 foretok paret en noe utradisjonell bryllupsreise. Mens mange ville satset på romantiske reisemål som Paris, Roma, eller innbydende sydhavsøyer, valgte paret en helt annen vri; fem uker i Kirgistan.

Her siktet de 5-6 tonn med sand i en russisk-norsk ekspedisjon - på jakt etter områdets eldste pattedyr.

Som et minne har Hurum et av funnene i en liten plastboks på kontoret; en tann på noen få millimeter fra et lite pattedyr som tuslet rundt på jorden for 150 millioner år siden.

Den 41-årige mjøndølingen er ikke uvant med å få mye oppmerksomhet. Som paleontolog og dinosaurforsker jobber han innen et fagfelt der mang en spektakulær art oppdages.

Allerede i 2002 uttalte den populære forskeren til forskning.no:

- All oppmerksomheten i media har gjort av det vi driver med nesten blir sett på som useriøst. Det er mye misunnelse ute og går. Dinosaurer er for sexy.

Vel, det var den gang. Nå har oppmerksomheten skutt gjennom taket, og muligens har også misunnelsen i visse kretser steget mot nye høyder.

Noe å lære

Det er ikke bare bare å være i formdilingens frontlinje. Langt fra alle akademikere liker at forskning blir forenklet og gjenstand for så mye oppmerksomhet som Hurum skaper.

Men denne karen lar seg ikke målbinde. Han har en egen evne til å klare å formidle til folk hva som er det viktige og spennende med fossiler, øgler og dinosaurer.

På Hurums arbeidsplass, i en kjeller på Naturhistorisk museum, står høvelbenker verktøy, esker, pirkeutstyr fra tannleger, superlim og skisser om hverandre.

Her er fossiler i hyller, på benker, i skuffer og skap, en luffe fra et sjømonster her, kilovis med fragmenter lagt i skuffer der.

Det er ikke mye som minner om den glamouren som funnet av Ida utstråler.

En dag i vinter kom forskning.no for å lage en artikkel om arbeidet som foregår der, om skattene fra juratiden du kan komme over i kjelleren på Tøyen.

Det var ingen verdensnyhet vi hadde kommet for å skrive om denne dagen, men Hurum var der, slentrende, glisende, likevel engasjert til tusen – kollegene også.

Slikt er bare nødt til å smitte.

Det finnes bare én Jørn Hurum – men det finnes mange som har noe å lære om formidling av den mannen.

Les mer:

Forskningsrådet: Æresnysgjerrigper - Barnas nye forskerhelt

Apollon: Dinosaurjegeren

The Guardian: The palaeontologist who brought fossil Ida to the world

Wikipedia: Jørn Hurum

IGC 2008: Jørn Hurum

NHM: Ida - verdens eldste hele apeskjelett

NHM: Predator X, pressemelding

Drammens Tidende: Forhistorisk monster besøkte Krokstad skole