- Ida nærmere lemurer enn mennesker

Forskning på et primatfossil fra Burma antyder at det mye omtalte Ida-fossilet er mer i slekt med moderne lemurer enn med aper, menneskeaper og oss mennesker. Jørn Hurum er uenig.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

"Dette er fossilet som ifølge professor Beard sår tvil om Idas posisjon i primatenes slektstre. (Foto: Laurent Marivaux)"

Antropoider og adapoider:

Antropoider, eller Anthropoidea, er såkalte ekte aper - en underorden i ordenen primater. Omfatter såkalt høyere primater; vestaper og østaper med dyreaper samt menneskeaper og mennesker, med omkring 150 arter i 6 familier.

Adapoider er en primatgruppe som etablert forskning plasserer nærmere lemurer og andre halvaper enn de ekte apene.

Ida har trekk fra både antropoider og adapoider.

Kilde: Store Norske Leksikon

Studien ble publisert tidligere denne måneden i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B.

Det 38 millioner år gamle Ganlea megacanina-fossilet er gravd ut fra ulike steder i det sentrale Burma, og forskere mener det tilhører en hittil uoppdaget slekt og art.

- Tidlige antropoider fra Asia

Forfatteren av studien, professor Chris Beard ved Carnegie Museum of Natural History i Pittsburgh, mener de store og nedslitte hundeaktige tennene de har funnet viser at tidlige antropoider stammer fra Asia, og ikke Afrika som de fleste forskere har trodd til nå.

Beard mener tannslitasjen indikerer at Ganlea megacanina brukte tennene sine til å åpne harde tropiske frukter for å spise de næringsrike frøene på innsiden.

Jørn Hurum kan konstatere at Ida har klart reisen fra New York, via London til Oslo. (Foto: Andreas R. Graven)

- Denne uvanlige foringstilpasningen har aldri før blitt dokumentert hos halvaper, men er karateristisk for sakiapene i Amazonasjungelen, sier Beard i en pressemelding.

- Ganlea viser at tidlige asiatiske antropoider inntok den moderne økologiske rollen til moderne aper, allerede for 38 millioner år siden.

- Har ingen ting med Ida å gjøre

Ifølge Jørn Hurum og de andre forskerne bak Ida-funnet representerer Ida en overgangsform med anatomiske trekk som kjennetegner både lemurer og aper, og også oss mennesker.

De mener hun er fra den tiden da det som skulle utvikle seg til å bli aper beveget seg vekk fra det som til slutt ble lemurer.

Men professor Beard mener nå at det burmesiske fossilet beviser at Ida ligger nærmere lemurer enn aper og menneskeaper i slektstreet.

"Slik tror man Ganlea megacanina så ut da den levde for 38 millioner år siden. (Illustrasjon: Mark A. Klingler/Carnegie Museum of Natural History)"

- Dette nye funnet har ingen ting med Ida å gjøre og er 9 millioner år yngre, sier Jørn Hurum til forskning.no.

- Dette er en type pressemeldinger som er vinklet mot mer kjente fossiler for å få oppmerksomhet om to underkjevefragmenter og fem enkelttenner.

Ufullstendige fossiler

Hurum forteller også at funnet av Ganlea megacanina ikke kommer til å stanse debatten rundt en felles stamfar for menneskeaper, aper og mennesker. Til det er nemlig det burmesiske fossilet altfor ufullstendige.

- Dette er en type vitenskaplig debatt som fortsetter helt til man oppdager mer fullstendige skjelletter, og det kan ta flere hundre år.

Han sier at Beards nye fossil har både størrelse og form som en typisk adapoid og antropoid, og at det man ser i det burmesiske fossilet ligner på Ida, men at noen detaljer i slitasjen på tennene er forskjellige.

Hurum legger også vekt på at det nye fossilet bare er fragmenter og små deler, og dermed sier det ingenting om kraniet eller resten av skjelettet.

- Den eneste måten å fastslå om det nye Ganlea-fossilet er en adapoid, slik som Ida, eller en tidlig antropoid, er å finne et kranium. Det har de ikke gjort, avslutter Hurum.

Referanser:

K. Christopher Beard et. al., A new primate from the Eocene Pondaung Formation of Myanmar and the monophyly of Burmese amphipithecids, Proc. R. Soc. B, 1. juli 2009, doi:10.1098/rspb.2009.0836

Jørn H. Hurum et. al., Complete Primate Skeleton from the Middle Eocene of Messel in Germany: Morphology and Paleobiology, PLoS One, 4(5): e5723. doi:10.1371/journal.pone.0005723

 

Powered by Labrador CMS