Det rapporterer norske, svenske, finske og italienske forskere i tidsskriftet Science i dag.

Bakgrunnen for den fremskutte returen er at våren gradvis har kommet tidligere til Nord-Europa i løpet av de siste 20-30 årene.

Nå kommer både langdistansemigrantene fra Afrika, og kortdistansemigrantene fra Europa, tidligere tilbake om våren, viser studien.

Klimaendringene kan ha ført til evolusjonære endringer hos fuglene.

Fremskyndet ankomst

Før trodde forskerne at det i hovedsak var trekkfuglene som overvintrer i det sørlige Europa, som kunne være i stand til å fremskynde returen til hekkeplasser i Norden på vårparten.

- Vi antok at trekkfugler som fløy tilbake fra Afrika etter vinteroppholdet ikke hadde noen mulighet til å vite om klimaendringene, siden de var så langt unna hjemplassene, sier biologiprofessor Nils Christian Stenseth.

- Men vår studie antyder at de har fremskyndet sin ankomst minst like mye, og faktisk kanskje enda mer, enn de som kommer fra Sør-Europa, fortsetter Stenseth overfor forskning.no.

Antyder evolusjonær endring

Han er medforfatter i studien Rapid Advance of Spring Arrival Dates in Long-Distance Migratory Birds. Til daglig leder han Center for Ecological and Evolutionary Synthesis (CEES) på Biologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Funnene den internasjonale forskningsgruppen har gjort, kan karakteriseres som overraskende.

Forskerne antyder at en evolusjonær endring kan ha medført at langdistanseflygerne starter sin hjemreise tidligere om våren enn før - forårsaket av nyere klimatiske endringer.

- Mange atferdstrekk ved ulike arter har genetiske komponenter. Da kan også tidspunktet trekkfuglene tar av fra Afrika være et slikt utviklingstrekk, som har endret seg over lengre tid. Så resultatene er helt klart overraskende, jeg trodde egentlig ikke at vi ville se dette, sier Stenseth.

Flere levedyktige avkom

Nå vil professoren, sammen med andre forskere, se nærmere på om fuglene som kommer tidligere hjem, også legger flere egg, og etterlater seg flere levedyktige avkom enn de som returnerer senere på våren.

Nøkkelen til at forskerne klarte å påvise at langdistanseemigrantene fra Afrika kommer raskere tilbake til Europa og Norden enn før, ligger i at de fikk tilgang til data fra observasjonsstasjonen på Capri i Italia.

- Da kunne vi se at de tok av fra Afrika tidligere, og kom raskere tilbake til Europa og Norden, sier Stenseth.

Studien, som har assisterende professor Niclas Jonzén fra Lunds universitet som førsteforfatter, ville heller ikke vært mulig uten det omfattende arbeidet amatørornitologer har utført gjennom en årrekke.

I tillegg til data fra Capri i Italia, har forskerteamet hatt materiale tilgjengelig fra fire observasjonsstasjoner for fugl i Norden, deriblant Jomfruland fuglestasjon på Telemarkskysten.

Se nærmere på enkeltarter

- Da jeg i sin tid fikk tilbud om å jobbe med dataene fra Jomfruland, og startet analysen, så jeg mulighetene for å slå sammen krefter til et felles nordisk prosjekt, sier Stenseth.

- Det ga oss større datamengde, og når vi også mottok data fra velvillige italienerne, ble vi bedre i stand til å se mønstre. Vi mener altså at det er snakk om en evolusjonær endring hos fuglene, sier Stenseth.

Nå ønsker forskerne å studere økologien og trekkforløpet til enkeltarter nærmere, som Svarthvit fluesnapper.

Referanse:

N. Jonzén, et al. Rapid Advance of Spring Arrival Dates in Long-Distance Migratory Birds. Science 30. juni 2006, volume 312, side 1959-1961.

Forside- og ingressbilde viser en låvesvale. Foto: Science