Marianne Skandfer er post-doktorstipendiat i arkeologi, faget som kan fortelle oss mest om når etnisk tilhørighet oppstod i Norge. 

– Etnisitet baseres på sosiale relasjoner. Vi kan ikke se hvordan folk så ut, men hvordan de har levd. Det handler om hvordan vi omgås hverandre og ikke om biologi eller genetisk iboende egenskaper.

- Og det er også denne interaksjonen vi arkeologer klarer å se ved å se på materielle ting etterlatt fra 3000-4000 år tilbake i tid.

Markere identitet

– Før eller siden må det ha vært viktig å fremstå som forskjellige og å markere en identitet.

- Det arkeologiske materialet viser tydelig at det i våre områder eksisterte to forskjellige etniske grupper som lager en kontrast i den materielle kulturen fra hundreårene før Kristus.

- Vi kan se hvordan lignede redskaper ble brukt på forskjellige måter. Vi kan også se hvordan forskjellige religiøse mønster uttrykkes ved å se på gravplasser.

– Vi finner variasjoner og kontraster i det arkeologiske materialet flere tusen år tidligere enn framveksten av samisk og norrøn etnisitet. Det er vanskelig å si om disse forskjellene representerer etniske grupper.

Hvem kom først?

- Folk er ofte opptatt av hvem som var hvor først, og de ser ofte til arkeologien for å finne det ut, sier Skandfer.

– Vi må være tydelige på at vi kanskje ikke kan si hvem som var hvor først, men vi kan nyansere debattene. Og det er viktig å understreke at forhistorien i Finnmark er forhistorien til samene.

- Vi har ikke funnet noen materielle bevis på at samene kom til nordområdeene etter at de var etablert som en egen etnisk gruppe.

- De norrøne gruppene var veldig ekspansive senere, men vi får ikke en norrøn befolkning av betydning i Finnmark før middelalderen.

Skandfer påpeker at de ulike gruppene hadde mye med hverandre å gjøre.

– Også andre folkegrupper må ha bygget nettverk med samene. Blant annet ser vi hvordan metall introduseres til nordområdene fra Russland og sprer seg veldig raskt. Dette understreker igjen at etnisistet ikke oppstår i isolasjon.

Et kontroversielt tema

Ved Universitetet i Tromsø forskes det mye på samisk etnisitet, som er et tema som i mange år ble dysset ned og ellers er ganske kontroversielt i arkeologifaget.

– Grunnen er at arkeologi ble brukt i Nazi-Tyskland til å legitimere overherredømmet til det ariske folket, forteller Skandfer.

I den norske nasjonsbyggingen omkring forrige århundreskifte valgte man bevisst å se bort fra muligheten for fleretnisitet i Norge, selv om man allerede fra midten av 1800-tallet diskuterte om flere kulturer kunne ha eksistert side om side her fra steinalderen.

Etnisk enhetlig ideal

– Nasjonsbyggingens ideal var at nasjonen var basert på ett etnisk enhetlig folk. Fram til på 1960-tallet tolket man det arkeologiske materialet som i beste fall tvetydig når det kom til muligheten for en etnisk mangfoldig forhistorie i Norge.

- I datidens politiske kontekst kom tvilen rundt dette majoriteten til gode.

Både historikere, arkeologer og politikere inntok et sosialdarwinistisk standpunkt til samene.

– For eksempel mente man at det samiske folket umulig kunne ha hatt en lang fortid da de ikke hadde kommet like langt i utviklinga som majoritetsbefolkninga.

Politiske prosesser

På 1960-tallet får man en gradvis dreining i dette, blant annet gjennom Povl Simonsens virke på Tromsø Museum fra midten av 1950-tallet.

– Det var jo tydelig at man hadde en samisk befolkning. Simonsen dreide spørsmålet fra å handle om når samene innvandret, til å spørre om hvordan deres fortid kunne spores via det forhistoriske materialet, og hva dette fortalte om når den samiske etnisitet oppstår, sier Skandfer.

– Det vi i senere tid har lært, er at det alltid ligger politiske prosesser bak forskningsarbeid, og at arkeologi alltid må ses i en kontekst.