Samer føler seg diskriminert

Det er mange tiår siden den formelle statlige undertrykkelsen av samisk kultur ble avskaffet. Likevel har én av fire samer i Norge følt seg diskriminert minst én gang de to siste årene.

Published

Fortsatt oppgir mange samer i Norge at de føler seg diskriminert både sosialt og strukturelt, selv om det varierer hvor ofte de opplever dette.

Samer som bor i byer eller andre områder med lav samisk befolkning, føler seg mindre diskriminert enn samer i områder med høyere samisk befolkning.

To tredjedeler av samene i undersøkelsen føler seg ikke diskriminert.

Dette viser nye forskningsresultater fra Norut NIBR Finnmark.

Strukturell diskriminering

Mange samer har en opplevelse av å bli diskriminert på grunn av strukturer i samfunnet, ifølge rapporten.

- Offentlige reguleringer og bestemmelser resulterer ennå i negativ forskjellsbehandling overfor samene, selv om den formelle diskrimineringen for lengst er avskaffet, sier forsker Eva Josefsen.

I sitt arbeid har hun bedt samer om å ta stilling til en del påstander knyttet til helse, skole, rettigheter, og så videre. Hun har valgt ut påstander som har vært fremme i ulike samfunnsdebatter.

Undervisning avlyst

To av påstandene er:

“Dersom samisklæreren blir syk, blir undervisningen avlyst.”

“Dersom lærere i andre fag blir syke, blir undervisningen avlyst.”

- 30 prosent er enige i den første påstanden, mens bare fem prosent er enige i den andre påstanden, sier Josefsen.

- Jeg vil ikke si at dette viser at samer blir diskriminert, men det indikerer en strukturell forskjellsbehandling innen tilbudet i samisk opplæring når læreren blir syk.

Motorferdsel

To andre påstander i spørreundersøkelsen:

“Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag tar ikke hensyn til min måte å bruke naturen på.”

“Etablering av nasjonalparker er negativt for min måte å bruke naturen på.”

26 prosent sier seg enige i den første påstanden, mens 39 prosent er uenige. 24 prosent er enige i den andre påstanden, mens 39 prosent er uenige.

- Dette er indikasjoner på opplevd forskjellsbehandling, men ikke en konkret måling av folks opplevelser av diskriminering, sier Josefsen.

Ført til negativ holdning

Rapporten viser også at 44 prosent av de som svarte på undersøkelsen er enige i at debatten som samiske retigheter har ført til en mer negativ holdning til samer de siste to årene. 17 prosent er uenige i denne påstanden.

Bare 12 prosent sier seg enige i at debatten om samiske rettigheter har medført at de selv opplever å bli dårligere behandlet enn tidligere. Over halvparten er uenige i denne påstanden.

- Dette indikerer at den offentlige debatten om samiske rettigheter for de fleste ikke oppleves slik at den har smittet over på individuelle relasjoner, sier Josefsen.

Foreslår forbedringer

Studien konkluderer med at det er et forbedringspotensial når det gjelder informasjon om, og organisering av samiskopplæring for skoleelever.

Forskerne ved Norut Finnmark foreslår at samiskundervisningen blir styrket og at ansvaret for opplæringen blir gjort mer tydelig.

De foreslår også at det burde tilbys etter- og videreutdanningskurs for lærere i samisk kulturkunnskap.

Dette er spesielt aktuelt i områder hvor en relativt lav andel av befolkningen er samer, mener forskerne.

Mindre problem i byene

Studien viser samtidig at diskrimineringen oppleves som mindre for samer som bor i by eller i områder med en lav andel samisk befolkning, der det samiske er lite synlig til daglig, enn for andre.

Grunnene til dette kan være flere, men forskerne framhever at en mulig forklaring kan være at deres “samiskhet” er mindre synlig i slike områder, nettopp fordi de er så få i forhold til folketallet at de forsvinner i mengden.

En annen forklaring kan være at disse samene har en høyere terskel for å tolke hendelser som diskriminerende.

Lav svarprosent

Undersøkelsen er laget på oppdrag av Kommunal- og regionaldepartementet og er utført i samarbeid med TNS Gallup. Resultatene er basert på spørreundersøkelser og intervjuer.

Spørreskjemaet ble sendt ut tilsammen 2001 spørreskjema, men bare 545 svarte. Det tilsier en svarprosent på 29 prosent.

Av disse oppgir 278 at de ikke har følt set diskriminert i løpet av de siste to årene, 33 sier de vet ikke, mens 152 sier de har følt seg diskriminert.

To tredjedeler av alle samene i undersøkelsen sier altså at de ikke har følt seg diskriminert noen gang de siste to årene.

- Grovkornet blide

- Dette er bare en 40 siders rapport, så dette er et veldig grovkornet bilde, og det er absolutt behov for å gå videre på disse tingene, sier Josefsen.

Hun har ikke undersøkt hvordan samenes følelse av diskriminering står i forhold til andre grupper i samfunnet.

Hun refererer imidlertid til en tilsvarende svensk undersøkelse som kom frem til at samenes opplevelse var realtivt sammenfallende med innvandrergruppers opplevelser.

Referanse:

Eva Josefsen: Selvopplevd diskriminering blant samer i Norge; rapport nr. 2006:3/4; Norut NIBR Finnmark, 2006.