Boligsøkere med innvandrerbakgrunn opplever i stor grad å bli utestengt fra leiemarkedet. Tre av fem somaliere møter stengte dører på grunn av sin etniske tilhørighet, viser en undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå og FAFO. For mange boligsøkere med innvandrerbakgrunn blir kjøp den eneste muligheten til å få seg et sted å bo.

I rapporten “Etniske minoriteter og strategier på boligmarkedet i Oslo. En undersøkelse blant innbyggere med pakistansk, tamilsk og somalisk opprinnelse” undersøker Susanne Søholt ved Byggforsk hvilke strategier etniske minioriteter har utviklet for å skaffe bolig i Oslo-området.

Store forskjeller

Mens pakistanerne satser på å hjelpe storfamilien, kjøper tamilene bolig sammen med venner. Det hender også at flere familier kjøper felles bolig. Bostedsløse somaliere får i mange tilfeller losji hos bekjente inntil de har funnet bolig.

Det er store variasjoner gruppene imellom med hensyn til hvor mange som eier sin egen bolig.

Tre av fire personer med pakistansk bakgrunn eier sin egen bolig, tilsvarende personer med norsk opprinnelse. Rundt halvparten av tamilere eier sine boliger, mens tallet for somalierne er litt over sju prosent.

Forskjellige ankomsttider

Ankomsttidspunkt og lengde på botiden er faktorer som forklarer forskjellene mellom de tre gruppene. Mens pakistanerne begynte å komme til landet for 30 år siden som arbeidsinnvandrere, kom tamilerne på 1980-tallet som studenter og flyktninger. Somalierne kom som flyktninger på 1990-tallet.

- Da pakistanerne kom var det prisregulering på boligmarkedet. De to andre gruppene har kommet når boligmarkedet i Oslo har vært på topp, noe som har vanskeliggjort boligetablering, særlig for dem som ikke har sluppet til på arbeidsmarkedet, sier Søholt.

Fordommer

Husholdningenes sammensetning har også betydning for forskjellen mellom gruppene. Blant pakistanerne og tamilene har ofte en person kommet først og etablert seg, før familien har kommet etter noen år senere. Mange av de somaliske husholdene består av en mor med flere barn, noe som vanskeliggjør yrkesdeltakelse.

-Det er mange fordommer mot den somaliske gruppen - de har vanskeligere for å få leie bolig når de har mange barn. I familier som har flyttet ofte bruker de voksne mye tid på å følge barna lange veier til skole og barnehage, noe som hindrer dem fra å kunne etablere seg på arbeidsmarkedet.

Lite treffsikre ordninger

Søholt påpeker at de offentlige ordningene som skulle rette opp skjevheter i markedet ikke har vært tilstrekkelig treffsikre til å nå de spesielt vanskeligstilte med minioritetsbakgrunn.

- Ordninger som etableringslån krever arbeidsinntekt - man får ikke låne med sosialhjelp. Det er viktig med ordninger som gir en inngangsbillett, uten at man er avhengig av arbeidsinntekt for å komme inn i markedet. Det enkleste - og vanskeligste - løsningen er å bygge flere rimelige utleieboliger, med stabilitet i kontraktforholdet.

Nettverk viktig

I alle gruppene har nettverk betydning i forhold til erfaringsutveksling, hjelp til å lete og tilbud om å leie eller kjøpe. Nettverkene har imidlertid hatt ulik karakter. Nettverket i det pakistanske miljøet har i stor grad vært familieorientert. Blant tamilene har nettverkene vært løsere og inkludert flere. Et kjennetegn er solidaritet innad i gruppen.

Blant somalierne er det færre ressurser å fordele innen nettverket, men det skjer en utstrakt erfaringsutveksling og en utstrakt gjestfrihet som innebærer å åpne sine hjem for venner eller bekjente som er uten bolig. I alle tre grupper fungerer nettverk som alternative lånekilder til egenkaptital, depositum eller inventar. Fordelen med disse lånene er at de er rentefrie. Ulempen er at de ofte har kort tilbakebetalingstid.