Planten er å finne i Kalahariørkenen og har i mange år vært brukt av sanfolket som en måte å døyve sulten på lange vandringer gjennom ørkenen.

Nå har vestlige produsenter av slankemiddel funnet frem til planten ved hjelp av sanfolkets tradisjonelle kunnskap.

I 2004 lagde det amerikanske aktualitetsprogrammet 60 minutes et innslag om planten. Siden da har antallet utsalgssteder i USA eksplodert.

Men ser sanfolket noe av den store profitten som ligger i det økende markedet av overvektige i den vestlige verden?

- Så langt har de ikke sett en krone etter det jeg vet, forteller Molapisi Kagisano. Han er student ved Master in Indeginous Studies ved Universitetet i Tromsø (UiT).

Kagisano skriver sin masteroppgave om intellektuelle eiendomsrettigheter basert på kommersialisering av tradisjonell kunnskap.

Dømt til å vente tålmodig

Kagisano er fra Botswana og er selv av sanfolket. I tusenvis av år har sanfolket vandret i de sørlige delene av Afrika og brukt av naturen. Men de har ikke skrevet ned noe av kunnskapen sin. Den er muntlig overlevert.  

Nå er kunnskapen tatt i bruk av krefter som har kommersialisert vitenen om hoodia-plantens slankende egenskaper.

- Sanfolket visste ikke engang at deres kunnskap ble patentert av et vestlig selskap. Siden ingenting av den tradisjonelle sankunnskapen er skriftlig, var det vaskelig for oss å kreve vår rett i en vestlig, skriftlig eiendomstradisjon, forteller Molapisi Kagisano.

Basert på Kagisanos innledende funn, finnes det avtaler om kompensasjon på papiret, men flertallet av sanfolket vet ikke at de har rett til kompensasjon.

- Fattige folk har ikke kapasitet til å fremsette krav. Hvis dette hadde skjedd med samene, ville de hatt ressurser og kompetanse til å forfølge dette. Sanfolket er dømt til å vente tålmodig på at noe skal skje.

En del av Moalpisi Kagisanos utdanning dreier seg om at han skal skaffe seg kompetanse til å kunne bidra i kampen om sanfolkets rettigheter.

- Vi trenger å kjenne våre rettigheter, hvordan vi skal kreve dem og hvem som kan hjelpe oss med det, sier han.

Et fredelig felleskap

I tillegg til sanfolket, er det mange minoriteter og etniske grupper som lever i Botswana. I Molapisi Kagisanos landsby, Pandamatenga, bor det 5 000 mennesker som tilhører seks eller syv forskjellige etniske grupper.

Alle har forskjellige tradisjoner og snakker forskjellige språk. Kagisano snakker seks av disse språkene, og de fleste i hans landsby forstår hverandre.

- Vi har et forholdsvis fredelig samkvem med hverandre og har heller ingen etniske konflikter da vi alle føler at vi har en felles botswanaidentitet. Vi ser oss selv som ett folk og tar et samfunnsansvar for hverandre.

- Det er også vanlig med ekteskap mellom forskjellige etniske grupper og vi har et felles språk, satswana, som virker samlende.

Kigisano opplevde etnisitet som ganske annerledes i Norge enn i hans hjemland.

- Jeg kommer fra et land hvor vi mener at vi har én identitet, så for meg var det merkelig å se at det fantes to offisielle etniske identiteter i Norge.

- Her kan man fritt vise hvem man er og leve ut sin etniske identitet, mens de enkelte etnisitetene blir mer usynliggjorte i Botswana på grunn av et ønske om enhet.