En av disse internasjonale avtalene er ILO-konvensjon nummer 169 som tar sikte på å beskytte urfolks og stammefolks egenart og levemåte.

Således er den en del av folkeretten, som er direkte knyttet til etnisk tilhørighet.

Statene som skriver under på denne konvensjonen, forplikter seg til å ha tiltak på plass som gir urfolkene rettigheter til å være medvirkende i bevaringen av sine samfunn. 

Laila Susanne Vars er stipendiat i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø. Hun jobber med spørsmål knyttet til urfolksrett.

Vanskelig begrep

- Hva er etnisitet i et juridisk perspektiv?

- Ja, da spør du godt. Nesten halve doktoravhandlinga mi omhandler definisjoner av begrepet urfolk, og det skrives mange bøker om dette begrepet.

- Etnisitet er et veldig komplekst tema innenfor rettsvitenskapen. I urfolksretten snakker vi om etnisitet i form av selv-identifisering og gruppe-identifisering.

- Vi fokuserer på etnisitet som ett av mange kriterier for at visse regler blir anvendelige for en gruppe mennesker. Det er et veldig dynamisk begrep med fokus på grupperettigheter i stedet for individuelle rettigheter.

- Slik ser man for eksempel på samene som en etnisk gruppe som har behov for særlige tiltak i et samfunn i kraft av sin gruppetilhørighet.

Omstridte særrettigheter

Begrepet særrettigheter får debatten til å gå het i Norge. Hvordan kan man forsone tanken om like rettigheter for alle med tanken om særrettigheter på etnisk grunnlag?

– Jeg liker ikke egentlig ikke begrepet særrettigheter, fordi jeg føler at det bringer tankene feil av sted. Men ideen er at vi i Norge skal oppnå likeverd for alle borgere, og alle skal behandles likt. Vi har også alle like grunnrettigheter.

- Etnisk er samer og nordmenn forskjellige, men som norske statsborgere skal de ha samme rettigheter. Og dette er alle enige om.

- Men i utgangspunktet stiller jo ikke nordmenn og samer på samme plattform. Samer har for eksempel ikke samme rett eller mulighet til å anvende sitt morsmål som det norsktalende nordmenn har.

- For å bringe samene på samme nivå som nordmenn må man iverksette noen særlige tiltak. Dette baseres på likhetsprinsippet som ikke betyr at vi alle skal være like, men at alle like tilfeller skal behandles likt.

- Slik har man eksempelvis fått til en særordning hvor samiske barn får lov å lære samisk i skolen.

Forundret over motstand

Hvordan forklarer du at særrettigheter tidvis ikke rimer med alminnelig rettsoppfatning?

– Jeg blir faktisk forundret over leserinnlegg i avisene hvor folk er prinsipielt imot særrettigheter. Slike rettigheter er en forutsetning for demokratiet.

- Hvis man ikke hever en gruppe til å oppnå likhet, skaper man heller ikke et grunnlag for at de skal bli hørt i samfunnet. Også minoritetsgrupper skal ha innflytelse, og dette gjelder ikke bare samer.

- Jeg vil faktisk gå så langt som å si at man ikke støtter opp om demokratiet hvis man er prinsipielt imot særrettigheter.

Strid om materielle goder

I Norge har man i utarbeidelsen av Finnmarksloven og Kystfiskeutvalget for Finnmark tatt hensyn til urfolksrettighetene. Dette har ført til mange negative reaksjoner. Har du noen tanker om det?

– Det har seg slik at de fleste ikke er imot at samiske barn skal lære seg samisk i skolen, som er en særrett basert på at samene har en distinkt kultur og egne samiske språk.

- Men med en gang det er snakk om rettigheter som berører eiendom og materielle goder, skal man plutselig begynne å oppføre seg som barn foran godterihylla.

- Man kan ikke plukke menneskerettigheter som smågodt etter eget forgodtbefinnende. Det er en pakkeløsning Norge forpliktet seg til, da vi skrev under på ILO-konvensjonen.

- Når det er sagt, har urfolksrettigheter også vært et gode for lokalbefolkninga i Finnmark.

- For eksempel har kystfiskeutvalget innstilt at finnmarkinger skal ha særrett ved lov til å fiske utenfor kysten av Finnmark. Og dette gjelder alle finnmarkinger, ikke bare samer.

- Men mange i Finnmark er imot dette godet fordi det baseres på urfolksrettigheter. Jeg føler at med en gang man snakker om rettighetsspørsmål og eiendom, så kommer mangelen på kunnskap utrolig tydelig frem.

Skal respekteres

Du er særlig opptatt av samisk selvbestemmelsesrett. Kan du fortelle litt om hva dette går ut på?

- Samene har en levende kultur og levedyktige samfunn som må få lov til å bestemme over sin hverdag.

- For meg er det viktig å påpeke at FNs urfolksdeklarasjon av 2007 sier at alle urfolk ikke bare har en rett i å være annerledes, men også at denne annerledesheta skal respekteres.

- Selvbestemmelse blir dermed retten til selv å bestemme hvordan kulturen, tradisjonen og det samiske samfunnet skal utvikles og bevares. Og da blir spørsmålet: Hvem skal forvalte denne retten?

- Inn under dette kommer også diskusjoner om Sametinget, og hvorvidt det tjener det samiske samfunnet godt nok. Med selvbestemmelse ansvarliggjøres også samene, og oppfordres til å se kritisk på sitt eget samfunn.

Ser til New Zealand

Hvordan mener du at dette kan løses?

- Jeg har reist litt i New Zealand og sett på vilkårene til maoriene, som er urfolket der. New Zealand har en demografi og et politisk system som kan sammenlignes med Norge.

- Det maoriene ikke har, er et maoriting. Men de mener selv av de ikke trenger det, siden de har særlige maoriplasser i parlamentet. De har rettigheter forankret i Treaty of Waitangi som ble undertegnet allerede i 1840 da området ble kolonisert av engelskmenn.

- Men New Zealand har ikke hatt like negative konsekvenser av koloniseringen som det Australia har hatt. Waitangiavtalen har ført til et partnerskap mellom staten og de lokale høvdingene, med forhandlinger som en felles plattform.

- Maoriene har ikke hatt det enkelt heller, og utviklinga der har heller ikke vært fri for konflikt. Men mens vi har brukt 30 år på utredninger, har myndighetene i New Zealand heller gått direkte inn i forhandlinger med maoriene.

- Dette betyr at lokale myndigheter, høvdinger og stammer (iwi), forhandler om rettigheter til blant annet fiske og fangst i sine egne områder. Dette skaper selvfølgelig enkelte problemer, da noen høvdinger er flinkere til å forhandle enn andre.

- Men i sum har dette ført til at maoriene har fått en utrolig blomstring av sin kultur, og jeg ble slått av hvor mye maorisamfunnet har utviklet seg på så kort tid.

20 år etter maoriene

I Norge er man stolt av at man var tidlig ute med å ratifisere ILO-konvensjonen. Og mange vil mene at man langt på vei har jevnet ut forskjellene mellom etniske grupper i Norge og at det er en generell likhet for alle. Er du enig i dette?

– Norge er veldig flink å ratifisere avtaler om menneskerettigheter. Men selv om dette er tilfelle, vil jeg påstå at samene i Norge er i dag der maoriene på New Zealand var for 20 år siden, i alle fall når det gjelder selvstyre over ressursforvaltning.

- Fortsatt blir samenes stemmer lite hørt i blant annet debatten rundt nordområdesatsingen. Vi må ha et felles fundament og partnerskap når det blant annet gjelder oljeutvinning i området.

- Det må ikke bli slik at noen stikker av med fortjenesten, mens lokalbefolkninga selv blir sittende med konsekvensene av eksempelvis en oljekatastrofe.

- Sametinget har i dag liten mulighet til å legge premisser for forvaltningen av de samiske områdene, i motsetning til maorienes representanter i det newzealandske parlamentet som hele tiden er med på debatten og avgjørelsene.

- Det som skjer i Norge er at lover og planer blir vedtatt av sentrale myndigheter, uten å involvere Sametinget på alle nivåer i sakens gang. Da får Sametinget den utakknemlige jobben å kritisere nærmest alle vedtatte lover i etterkant.

- Det fører til at Sametinget blir oppfattet som sytete og lite konstruktivt.

- Arbeidet med Finnmarksloven var et skritt i riktig retning. Der ble Sametinget konsultert i arbeidet med loven helt frem til voteringen i Stortinget. Flere prosesser burde gjennomføres på samme måte.