– Feiringen av jubileet bør bli mer enn selvskryt, og vi må tørre å ta tak i spørsmål som skaper konflikt, mener forskere.

«Vårt folkestyre bygger på en grunnlov som er Europas eldste og verdens nest eldste konstitusjon. Vi har en arv å være stolte av, og som må holdes i hevd. Demokratiet er som en muskel, det må brukes for å holdes i form.» Dette er budskapet fra Stortinget i forbindelse med feiringen av 200-årsjubileet for Grunnloven av 1814.

Et grunnlovsjubileum er en god anledning til å se samtiden i lys av fortiden.

Ikke bare en fest

Det kan være utmerket å få fram det positive med landet vårt. Men hvis vi ikke samtidig makter å dra fram de spørsmålene som splitter oss, sitter vi kun igjen med en fest og ikke med en styrking av «demokratimuskelen».

Det mener Olaf Aagedal, forsker ved Stiftelsen kirkeforskning (KIFO).

Han har ledet prosjektet «Grunnlova som symbol». Her har forskerne blant annet sett på hvilken følelsesmessig betydning Grunnloven har i Norge, sammenliknet med i andre land. Man har også sett på grunnlovsjubileer som fenomen: Hva vil vi oppleve, og hva vil vi huske?

Forskerne ved KIFO har blant annet samarbeidet med den danske historikeren Anette Warring. Hun har forsket på to danske feiringer, 100-årsjubileet og 150-årsjubileet for den danske grunnloven.

Forene feiring og debatt

Warring synes Stortingets program for grunnlovsfeiringen er flott.

Hun frykter likevel at Norge går i den samme fella som Danmark gjorde, nemlig å presentere en hovedfortelling for folket: «Vi er verdens beste», og slik miste folkets engasjement.

– Jeg ser av programmet at man til en viss grad tar utgangspunkt i spørsmål som har rot i konflikter. Men presenterer man den selvskrytende hovedfortellingen for befolkningen, klarer man neppe å engasjere folk. Om alt i Norge presenteres som perfekt eller nesten perfekt, kommer ikke folk til å bry seg.

For å lykkes med et grunnlovsjubileum må man forene feiring med debatt. Det er en entydig dansk erfaring, mener Warring.

– Demokratiet svekkes ikke av at man løfter fram viktige samfunnsmessige problemstillinger. Tvert imot. Hvis det skal bli en folkelig debatt, som er et av målene, må man være mer direkte med hensyn til konfliktene.

Warring synes det er oppsiktsvekkende at det norske grunnlovsprogrammet inneholder så få internasjonale perspektiver, og at det ikke settes inn i en europeisk kontekst.

– Sett med danske øyne er det for eksempel helt absurd at debatten om EU nesten er helt fraværende i dette programmet, mener hun.

Vanskelig å lykkes med jubileer

Stortingets mål med grunnlovsfeiringen er at befolkningen skal få større kjennskap til landets historie og demokratibygging.

Ifølge Aagedal er det ikke nok med en intellektuell tilnærming for å oppnå kollektiv læring.

Det man sitter igjen med etter et jubileum, er først og fremst den kroppsliggjorte erfaringen man kan få gjennom deltakelse, og her er symboler og ritualer viktige.

Uten å vite hvordan symbolene og ritualene i jubileumsfeiringen blir brukt og opplevd av deltakerne, er det vanskelig å trekke konklusjoner om hvilken betydning jubileet har som kollektiv minneskaper, mener han.

– Store jubileumsarrangementer gjør ofte lite inntrykk på folk flest, hvis man ikke engasjeres følelsesmessig. Derfor må man lykkes med å skape begeistring og engasjement.

Warring forteller at ingen av de to danske grunnlovsjubileene lyktes særlig godt med det.

– Hundreårsjubileet i 1949 var toppstyrt. All feiring var konsentrert om Folketinget, og alt foregikk i København. Historikerne hadde en viktig rolle, og befolkningen var redusert til opplysningsobjekter. Det ble en kjempefiasko!

I 1999, under 150-årsjubileet, hadde man lært litt. Da forsøkte arrangørene å reise en debatt om demokratiet. Historikerne spilte en langt mindre rolle. Man lyktes i større grad med å engasjere folket rundt omkring i Danmark. Men langt fra så mye som man hadde håpet.

Desentralisert og folkelig

Olaf Aagedal mener at vi har gode vilkår for å engasjere folk følelsesmessig i Norge, både fordi vi har en svært populær årlig grunnlovsfeiring, og fordi folk har et sterkt forhold til Grunnloven.

– På den enes siden er jubileumsprogrammet offisielt og sentralisert med Eidsvollsbygningen, Stortinget og Regjeringen i førersetet. Men samtidig har vi 17. mai, som er svært desentralisert og mobiliserer bredt folkelig, og det planlegges også en rekke andre jubileumsarrangementer lokalt.

En surveyundersøkelse KIFO har gjennomført i den norske befolkningen, viser at Grunnloven og historien om 1814 har sterk følelsesmessig betydning for nordmenn. De fleste sier at de kjenner Grunnloven, og at den er viktig for dem. 9 av 10 nordmenn sier at det at landet har en grunnlov, gir dem trygghet.

Nesten alle feirer

Knapt noe annet land har en så sterk oppslutning om grunnlovsfeiringen som Norge.

Nær 90 prosent av den norske befolkningen sier det er viktig å feire 17. mai. Bare 11 prosent av de spurte sier at de ikke feiret 17. mai i 2012.

Men man skal være forsiktig med å trekke slutningen at demokratiet står sterkere i Norge enn i for eksempel Sverige og Danmark av den grunn, mener forskerne.

– Selv om svært få her i Danmark feirer grunnlovsdagen, står nasjonalstaten og demokratiet sentralt i dansk identitet, mener Anette Warring.

Men hvorfor står 17. mai så sterkt i Norge?

Aagedal mener at det kanskje er mulig å betrakte 17. mai som en slags vårfest. Men han er langt fra sikker på at dette er noen tilstrekkelig forklaring. Aagedal minner om at Grunnloven utgjør grunnmuren i feiringen.

– Med hensyn til debatter, for eksempel om innvandrere i 17. mai-komiteer, og om kriser, for eksempel bombetrusselen mot Sagene skole med rasistiske trusler i 1983, har Grunnlovens inkluderende trekk blitt brukt som argument for at alle skal delta i feiringen.

Krigen forandret 17. mai

Den norske og den danske nasjonaldagsfeiringen hadde mange fellestrekk, men krigen og ulike okkupasjonsforhold forandret mye.

I Norge forsøkte Nasjonal Samling å erobre 17. mai-feiringen. Men det ville ikke nordmenn være med på. Da krigen var slutt, fikk derfor 17. mai en voldsom symbolkraft. Nordmennene gjenerobret både demokratiet og den nasjonale selvstendighet.

– Barnetogene er en meget viktig komponent i 17. mai- feiringene. Hele familien feirer. Dette tror jeg er en avgjørende suksessoppskrift på at 17. mai er blitt en nasjonal dugnad, sier Warring.

– Hele 59 prosent av befolkningen oppgir i KIFO-undersøkelsen at de en eller annen gang har hatt oppgaver i forbindelse med 17. mai-feiringen. Det er ingen tvil om at nasjonaldagen er sterkt integrert i den norske kulturen, sier Aagedal.

Mer om forskningsprosjektet (pdf)

Denne artikkelen er også trykket i Bladet Forskning, som utgis av Norges forskningsråd.