Dette var tema da Institutt for samfunnsforskning og FEMM-nettverket inviterte til debatt.

– Spørsmål om hvem som setter problemer på dagsorden, er spesielt viktige i oppdragsforskningen, hvor oppdragsgiver setter tema.

– Forskerne syns dette er greit, for temaene er jo viktige – men kan det føre til at andre, også viktige tema blir glemt, sa ordstyrer Fredrik Engelstad.

Han understreket også at dette problemet gjelder forskning generelt, ikke bare oppdragsforskning.

– Kjønn får en spesiell posisjon, fordi vi alle er så opptatt av det. Men kan det store fokuset på kjønnslemlestelse ta fokus fra andre problemer, for eksempel det at så mange unge med minoritetsbakgrunn dropper ut av videregående skole?

Den rene forskningen?

Debattredaktør Simen Ekern i Dagbladet påpekte farene ved å se på forskningen som ren og ubesudlet, adskilt fra media og politikk.

– Det er antakelig populistiske strømmer innenfor forskningen også, forskere påvirkes av hvilke temaer det snakkes om i samfunnet, mente han.

– Men det er klart at forskning siteres selektivt, at enkelte plukker det som passer for å bruke det aktivistisk, og forskerne møter nok kanskje et krav om enkle svar og store oppslag fra media og politikere, fortsatte Ekern.

Han viste til hvordan Katrine Fangens forskning om somaliere nylig ble presentert som en problematiserende, men liten, notis i et stort oppslag om boka Se oss, som er skrevet under pseudonym av en norsk-somalisk kvinne.

Er det sant?

– Stemmer det virkelig at det er så mye forskning på kjønnslemlestelseog tvangsekteskap, spurte forsker Anja Bredal, og fortsatte: 

– Disse temaene får helt klart mye fokus i media; eller kanskje nettopp ikke, i de tilfellene forskningen viser noe annet enn det media ønsker, nemlig at problemet er stort.

Media er styrt etter en bestemt logikk, de fokuserer på problemer, konflikter, unntak, og slik må det langt på vei være, mente Bredal.

– Men spørsmålet er om politikerne og oppdragsforskningen er styrt av liknende logikk, og om det i så fall er mer problematisk. Eller er det sånn at politikernes agenda er styrt av at det er nødvendig å se på det som ikke går bra? spurte hun.

Bredal mente at det ikke er noen grunn til å unngå å forske på populære temaer. Det som imidlertid er viktig, er å diskutere hvorfor noen spørsmål er populære og andre ikke.

– Det er rom for forskeren til å få sagt ganske mye om det man mener, også innen oppdragsforskningen. Men den største begrensningen er hvorvidt dette blir brukt, eller hva som blir brukt, sa Bredal.

Oppdraget kan være bredt, men bruken kan være selektiv.

– Det som passer inn i skjemaet oppdragsgiver har, blir mer brukt enn andre ting i rapporten, selv om begge deler er funnet via de samme vitenskapelige metodene, påpekte forskeren.

Politikerne

– Politikere går ikke til forskerne for å få svar på hvilke problemer vi har, eller hvilken politisk medisin de skal bruke, det står i partiprogrammene. Men den direkte oppdragsforskningen brukes når de trenger å evaluere det de har gjort.

– Dette er en type forskning som var ukjent for noen tiår siden, men som nå utgjør et stort marked, sa Gerd Vollset, seniorrådgiver i Barne- og likestillingsdepartementet.

– Av og til bestiller vi også kunnskapsoversikter, og her prøver vi byråkrater å påvirke politikerne. Her vil jeg påstå at alle gode forskere har muligheten til å påvirke hva som er gode og viktige problemstillinger, understreket Vollset.

Vollset satte også fokus på at på hennes felt, familien, er det mange ulike interessegrupper, med varierende grad av påvirkningsmuligheter og økonomiske midler.

De gruppene som organiserer seg og driver interessekamp kan ofte være veldig spesielle grupper.

Hun mente at den forskningen hennes departement etterspør er viktig, og inneholder problemstillinger det av og til er vanskelig å finne forskere som kan gjøre.

Hvem bestemmer?

Administrerende direktør i Forskningsrådet Arvid Hallén minnet om at selv om oppdragsgivere styrer en del av hva det forskes på, er pengestrømmen derfra bare en del av en større helhet.

Den største strømmen av forskningsmidler går til universiteter og høgskoler gjennom grunnfinansieringen.

Oppdragsforskning står for den nest største pengestrømmen, men i tillegg kommer det midler fra Forskningsrådet både via forskningsprogrammene og frie midler.

– Den enkelte forsker styrer derfor den største delen av midlene selv, gjennom ansettelser ved universiteter og høgskoler, selv om dette også er noe styrt av faglige strømninger, sa Hallén.

Han påpekte at i det marked som oppdragsforskningen er, formes etterspørselen også av de som har noe å tilby; forskerne selv kan påvirke gjennom faglige innspill.

– Forskningsrådet har en rolle i å utvikle grunnlag for at det satses på de riktige tingene, i et bredt samspill. Ideelt sett er summen av det som foreslås farget av mye mer enn media og politikk, det bør være en bred faglig vurdering.

– Fagmiljøene er tungt inne og påvirker her. Men noen begrensninger er det. Vi kan være for passive overfor departementene, og overta deres og politikernes problemstillinger.

– Vi har en svært viktig rolle i å introdusere et kraftfullt faglig premiss i den samlede prioriteringen. Vi forhandler med departementene om hvordan det skal satses på programnivå, understreket Hallén.

Lenke:

Forskningsrådet: Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER)