– Kvinner må beskyttes bedre
FN har i mange år arbeidet for å sikre bedre kjønnsperspektiv i internasjonalt nødhjelpsarbeid. Likevel blir det stadig rapportert om at kvinner og jenter som er rammet av krig og krise opplever mangelfull beskyttelse mot seksualisert vold.
Med doktorgradsprosjektet sitt har har Kristin Sørung Scharffscher undersøkt hvilke faktorer i humanitære organisasjoner som hindrer implementering av kjønnsbasert beskyttelse i en kompleks nødhjelpsoperasjon.
– Jeg har fokusert på FNs humanitære system og hentet data på fire ulike organisatoriske nivåer: flyktningeleir-, feltkontor-, landkontor- og hovedkvartersnivå. I forbindelse med datainnsamlingen har jeg gjort feltarbeid i Sierra Leone, Sri Lanka og New York, forteller Scharffscher.
– Kjønnsbasert beskyttelse i komplekse nødhjelpsoperasjoner hindres av mangel på geografisk, operativ og kulturell forståelse mellom de ulike organisatoriske nivåene, sier Scharffscher om sine forskningsfunn.
Kommunikasjonsproblemer
Forskningsarbeidet belyser kommunikasjonsproblemer innad i FNs humanitære organisasjoner, for eksempel med hensyn til hvilken informasjon som går fra hovedkvarter til feltkontor og motsatt vei, og hvordan dette påvirker daglig praksis i kriserammede områder.
Arbeidet kan gi ny kunnskap om hvordan humanitære organisasjoner og FN som system fungerer i praksis, og hva som skal til for at komplekse nødhjelpsoperasjoner gir kvinner mer effektiv beskyttelse.
Lokalt hjelpearbeid
Kristin Scharffscher oppholdt seg blant annet på Sri Lanka det første halve året etter den dødbringende tsunamien som slo inn over asiatiske strender i 2004.
Der fikk hun se hvordan kommunikasjonen med lokalbefolkningen også var mangelfull når det kom til selve hjelpearbeidet.
– Etter tsunamiens ødeleggelser rykket det internasjonale hjelpeapparatet inn på Sri Lanka. Store pengesummer hadde blitt donert, mediene kjørte store reportasjer, og de internasjonale organisasjonene var ivrige etter å vise at pengene ble brukt effektivt.
Skjøvet til side
– I hastverket ble imidlertid den lokale kompetansen på Sri Lanka skjøvet til side, forteller Kristin Scharffscher.
– FN og de andre internasjonale hjelpeorganisasjonene har mange gode retningslinjer, og jevnt over har man blitt flinkere til å ta hensyn til kvinners behov og ressurser. Men når de ikke spør før de setter i gang, er det fort gjort å bomme med hjelpen, eller til og med gjøre skade, sier forskeren.
– På Sri Lanka ble konsekvensen at internasjonal innsats foregikk parallelt med lokal innsats, uten at det var samarbeid mellom dem. Og kvinnenettverk som allerede eksisterte, og som hadde satt i gang hjelpetiltak, ble tilsidesatt, sier Scharffscher, som mener lokal forankring er avgjørende for å kunne forebygge neste krise.