Dette kommer fram i en ny rapport som studerer Oslo-ungdoms forhold til venner, familie og skole.

- Andelen ungdommer som tror det blir vanskelig å få jobb, øker betydelig fra ungdomsskolen til videregående, skriver NOVA-forskerne Lars Roar Frøyland og Cay Gjerustad, som er forfatterne av rapporten.

- Vi finner at lave skolekarakterer, misnøye med utdanningsprogrammet de går på, sterkere identitet som utenlandsk enn norsk og opplevd rasisme henger sammen med pessimisme med hensyn til jobbmuligheter, utdyper de.

NOVA har i perioden 2006-2010 studert Oslo-ungdoms erfaringer, synspunkter og famtidsplaner gjennom undersøkelsen LUNO (Ung i Oslo Longitudinell).

Halvparten av Oslos ungdommer født i 1992 deltok i studien. I alt ble det gjennomført tre datainnsamlinger fra 9. trinn på ungdomsskolen til 2. trinn på videregående. Seniorforsker Kristinn Hegna har vært prosjektleder.

Rapporten “Vennskap, utdanning og framtidsplaner” er en bred gjennomgang av data fra LUNO, og presenterer analyser av forskjeller og likheter mellom ungdom med og uten innvandrerbakgrunn.

Innvandrerungdom trives dårligere på videregående

Ungdommer med norskfødte foreldre trives ofte bedre på skolen etter overgangen fra ungdomsskolen til videregående enn innvandrerungdom.

For ungdommer med innvandrerbakgrunn er det flere forhold ved overgangen til videregående som kan bidra til denne utviklingen:

• Flere synes valget av videregående utdanning er vanskelig.
• Flere trenger og har nytte av informasjonskilder ved skolen og andre instanser utenfor familie/venner.
• Flere har karakterer under gjennomsnittet for søkere til studiespesialiserende linjer, samtidig som like mange fra begge grupper søker seg til krevende studiespesialiserende utdanninger.

Mange opplever også å begynne på videregående skoler utenfor sitt nærmiljø, og med en lavere andel av elever med innvandererbakgrunn enn de har vært vant til.

- Kanskje dette kan være noe av forklaringen på at innvandrerungdom trives dårligere på skolen etter overgangen til videregående, spør forfatterne.

Ungdom med innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen av miljøet på skolen i 10. trinn på ungdomsskolen, mens ungdom uten innvandrerbakgrunn har den mest positive opplevelsen i 2. trinn på videregående.

Støttende foreldre

Ungdom med innvandrerbakgrunn opplever motiverende holdninger fra foreldrene når det gjelder skolegang og eventuelle videre studier.

Et svært lite mindretall føler seg likevel presset til å velge videregående studier som de i utgangspunktet selv ikke ønsker.

Forskerne understreker at de aller fleste har foreldre som er positive til det utdanningsvalget barna har gjort, og som framholder at ungdommenes egne interesser og ønsker er viktigst.

Gode norskferdigheter er viktig

Ungdom med innvandrerbakgrunn snakker norsk med vennene og søsknene sine, men morsmålet med foreldrene. Halvparten oppgir at de snakket svært godt norsk da de begynte på skolen.

- Gode norskferdigheter ved skolestart gir fordeler som viser seg i skolekarakterer ved utgangen av ungdomsskolen, skriver forskerne.

I tråd med tidligere forskning viser også denne rapporten at ungdom uten innvandrerbakgrunn har bedre karakterer enn ungdom med innvandrerbakgrunn.

Analysene viser at ulik sosioøkonomisk bakgrunn, egenvurderte ferdigheter i norsk ved skolestart og det å bli lest for av foreldre som barn er variabler som kan bidra til å forklare forskjellene mellom de to gruppene.

- Det er også en svak sammenheng mellom andelen venner med norsk bakgrunn og skolekarakterer, antyder forfatterne.

- Høyere andel venner med norsk bakgrunn var knyttet til bedre prestasjoner.

Tendenser til sosial segregering

Både ungdom med innvandrerbakgrunn og ungdom med norskfødte foreldre finner oftere venner med samme bakgrunn, også i innvandrertette bydeler.

- Oslos bydeler varierer sterkt med hensyn til andelen unge med innvandrerbakgrunn, noe som medfører at Oslo-ungdommer ofte befinner seg i segregerte bomiljøer, ifølge forskerne.

- Samtidig viser det seg at det også i bydeler med høye andeler innvandrere er tendenser til at særlig ungdommer med norskfødte foreldre i hovedsak har venner med norsk bakgrunn.

“Norsk” eller “utenlandsk”?

Ungdom med innvandrerbakgrunn ser på seg selv mer som utenlandske enn norske.

Dette gjelder i særlig grad for ungdom som innvandret til Norge etter fylte syv år, men også blant de som er født i Norge, oppgir over halvparten at de tenker på seg selv som utenlandsk.

- Et viktig spørsmål er hvem som av andre oppfattes som “utenlandske” basert på språk, utseende og andre ytre kjennetegn, påpeker forskerne.

Flertallet av ungdommene med innvandrerbakgrunn har opplevd å bli oppfattet som utenlandske av folk de ikke kjenner. Samtidig er det få av ungdommene som har opplevd konkrete diskriminerende handlinger på bakgrunn av dette.

Nærmere halvparten av ungdommene med innvandrerbakgrunn har imidlertid opplevd å bli utsatt for det de selv definerer som rasisme en eller flere ganger.

Referanse:

Frøyland & Gjerustad (2012): Vennskap, utdanning og framtidsplaner: Forskjeller og likeheter blant ungdom med og uten innvandrerbakgrunn i Oslo, NOVA Rapport 5/12. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet er oppdragsgiver for rapporten.