– De ungdommene som rapporterte om erfaringer med vold og overgrep i våre spørreundersøkelser, hadde oftere foreldre med spesielle problemer, forteller Svein Mossige (NOVA) og Grete Dyb (NKVTS).

De som vokste opp med foreldre som hadde psykiske problemer, sykdom, rus eller økonomiske problemer, var langt oftere utsatt for vold og seksuelle overgrep, spesielt vold fra voksne, enn det andre ungdommer var.

– Familiens økonomi synes særlig å være forbundet med erfaringer med vold, mens rusproblemer hos foreldrene både er forbundet med erfaringer med vold og seksuelle overgrep og krenkelser, sier Mossige og Dyb.

Kjønn har også betydning for hvordan ungdommene rapporterer om erfaringer med vold og seksuelle overgrep. Gutter var oftere utsatt for ungdomsvold og jenter for seksuelle overgrep.

Innvandrerbakgrunn

Forskerne har også undersøkt om ungdom med innvandrerbakgrunn er mer utsatt enn andre grupper. De fant at gutter som er innvandrere eller har foreldre som er innvandrere, sjeldnere var utsatt for vold fra andre ungdommer enn norske gutter.

– Samtidig rapporterte ungdommer som hadde innvandret til Norge, oftere om vold fra voksne enn norske ungdommer og ungdommer som var barn av innvandrere.

Jenter med innvandrerforeldre var sjeldnere utsatt for seksuelle overgrep enn norske jenter, mens innvandrergutter var mer utsatt for seksuelle overgrep enn etnisk norske gutter.

Oslo vs. resten av landet

Generelt fant forskerne en litt hyppigere rapportering av erfaringer med vold og seksuelle overgrep blant ungdom i Oslo, men forskjellene var små, og det var i hovedsak de samme risikobetingelsene som gjorde seg gjeldende uavhengig av om ungdommene befinner seg i Oslo eller i landet forøvrig.

Forskerne fant at forekomsten av vold fra voksne fulgte det sosioøkonomiske øst–vestskillet for levekår i Oslo, mens vold fra ungdom og seksuelle overgrep ikke gjorde det.

Tiltak

– Generelle tiltak som bedrer familiers levekår, samt tiltak som bidrar til å redusere rusproblemer blant foreldre, kan ha betydning for å redusere omfanget av vold og overgrep, mener Mossige og Dyb.

Siden de alvorligste tilfellene av seksuelle krenkelser og overgrep skjer i kjæresterelasjoner, foreslår de at ungdom i større grad bør involveres i samtaler om hva gjensidighet i seksuelle relasjoner innebærer.

– Skolen er en god arena for å jobbe med holdningsendringer, og det er særlig guttene som trenger å bli mer bevisst på egne holdninger.

Forskerne foreslår at ungdom inviteres til samtaler om hva gjensidighet i seksuelle relasjoner vil innebære, hvordan ungdom kan være eller bli tydelige når de ønsker å involvere seg i seksuelle handlinger med en partner, og når og hvordan de kan vite at det foreligger et gjensidig ønske om dette fra begge parter.

– Dersom slike samtaler skal ha noen effekt, må de foregå over et lengre tidsrom i regi av skolen og på et tidspunkt i de unges liv hvor det å være sammen med en annen ungdom seksuelt kan bli eller er en nærliggende mulighet, sier Mossige.

Bakgrunn:

Studien baserer seg på to ulike spørreundersøelser: Spørreskjemaundersøkelsen Ung Hubro ble gjennomført av Folkehelsa i 2000-2001 blant 7307 elever på det 10. klassetrinnet i Oslo-skolen. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, NKVTS, har analysert materialet.

Spørreskjemaundersøkelsen LUVO ble gjennomført i 2007 av Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) i et landsrepresentativt utvalg av avgangselever i videregårende skole på til sammen 7033 elever, hvorav 782 fra skoler i Oslo.

Elevens erfaringer med vold og seksuelle overgrep var viktige tema i begge undersøkelsene.

Referanse:

NOVA Rapport 22/09. Voldsutsatte barn og unge i Oslo. Forekomst og innsatsområder for forebygging. Svein Mossige og Grete Dyb (red.)