Alle har vi en mening om hvorvidt hver og en av oss bør ha rett til selv å avslutte livet. Galluper antyder at majoriteten av nordmenn er for aktiv dødshjelp. Men hvem uttaler seg i den offentlige debatten? I liten grad de det angår der og da.

Nå har et tverrfaglig team ved Seksjon for lindrende behandling ved Regionsykehuset i Trondheim (RiT) intervjuet døende mennesker om deres syn på aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord.

Gallup for de friske

- Hovedpoenget med dette pionerprosjektet er å finne ut hva de alvorlig syke selv tenker rundt emnet. Det blir helt feil å bruke meningsmålinger for å kartlegge holdninger til eutanasi. Galluper er basert på hva de friske mener. Videre er spørsmålene ofte elendig formulert; de formelig inviterer til misforståelser.

Det sier filosof Lars Johan Materstvedt. Han er engasjert av Den Norske Kreftforening for å lede et treårig forskningsprosjekt med tittelen «Aktiv dødshjelp eller aktiv livshjelp?». En kvalitativ intervjuundersøkelse hvor døende mennesker har uttrykt sine tanker rundt eutanasi, er nylig sluttført. Totalt 19 personer fra 39 til 80 år, uhelbredelig syke og med kort forventet levetid, er med i studien.

- Studien dokumenterer viten vi allerede har; at livsperspektivet endres når mennesker blir alvorlige syke, avslører Materstvedt.

Tenke det, ønske det?

Han vil ikke redegjøre for konklusjonene eller detaljer om spørsmålene, siden funnene ennå ikke er publisert.

- Det jeg kan si, er at dette representerer en unik type forskning. Det er den andre undersøkelsen av sitt slag i verden, forklarer filosofen. Han røper også at det er lagt ned mye arbeid i å utforme spørsmålene. Hvert ord er veid på gullvekt. - Slik spørsmålet har vært formulert i galluper, må en nærmest være masochist for ikke å svare at en er tilhenger av aktiv dødshjelp. Ingen normale mennesker vil leve i et smertehelvete. Problemet er at skillet mellom tanke og handling er veldig stort i et slikt spørsmål, sier Materstvedt.

- For det første er smerte vanskelig å forestille seg, vi klarer ikke å tenke oss en ekstrem lidelse. Dernest viser tidligere forskning at kreftpasienter med størst smerter har vært blant de mest skeptiske til aktiv dødshjelp. Og for det tredje kan en pasient før lunsj foretrekke å dø, for så å ville leve etter lunsj, utdyper Materstvedt.

Setter standard. Opplysningene fra den kvalitative studien har tjent som datagrunnlag for utvikling av et nytt spørreskjema. Det skal etter planen brukes til kvantitative undersøkelser ved sykehusavdelinger som driver med lindrende behandling, i flere europeiske land. En pilotstudie er allerede i gang, og planen er at skjemaet skal bli europeisk standard i løpet av 2003, opplyser forskningsstipendiat Sissel Johansen, som har ansvaret for å analysere og fortolke intervjuene.

- Vi har stor tiltro til at spørreskjemaet etter hvert kan bli internasjonal standard, sier hun, og legger til at også her er et pilotprosjekt på gang.

I verdensklasse

NTNU og RiT har de siste årene markert seg som premiss-leverandører for hvordan den lindrende behandlingen skal utvikles i Europa. Det sier RiT-professor og president i European Association for Palliative Care, Stein Kaasa. Han viser blant annet til at lege og stipendiat Marit Jordhøy nylig publiserte en del av sitt doktorgradsarbeid i det prestisjetunge tidsskriftet Lancet. Studien omhandlet pasienter i Trondheimsregionen med langtkommet kreftsykdom. Den viste at hvis disse pasientene fikk optimal lindrende behandling, kunne flere dø hjemme enn hva som er tilfelle ved et konvensjonelt helsetilbud.

Et tett samarbeid med europeiske og amerikanske forskere skal bidra til å sikre Trondheims posisjon i palliativ medisin, opplyser professor Kaasa.