Biotek på bar

- Er et befruktet egg en cellklump eller et lite menneske? Det var store spørsmål som ble tatt opp over bardisken da stand up-forskere møttes til debatt om bioteknologi.

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Kartleggingen av arvestoffet hos mennesket er nesten fullført, og jevnlig presenteres vi for gjennombrudd i forskningen som peker mot skreddersydde behandlingsformer og bedre muligheter for forebygging og diagnose. Men samtidig som dette gir store forhåpninger i forhold til sykdomsbekjempelse, reises også grunnleggende spørsmål om hva et menneske er.

"Forsker ved Senter for europeiske kulturstudier, Thorvald Sirnes. (Foto: Odd Mehus)"

Under Forskningsdagene møttes medisinere og samfunnsvitere på Klar Bar på Zachariasbryggen i Bergen for å diskutere ulike sider ved bioteknologien. Kreftlege og professor Per Eystein Lønning fra Haukeland Universitetssykehus, forsker Thorvald Sirnes og Jan Reinert Karlsen fra Universitetet i Bergen samt professor og leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Ole Petter Ottersen hadde syv minutter hver til innledning før diskusjonen i panelet startet. De over hundre frammøtte fikk innsikt i flere sider ved bioteknologisk forskning, og ble servert mange gode poenger over bardisken.

- Ulike språk

Thorvald Sirnes, som nå jobber ved Senter for europeiske kulturstudier ved UiB, har sittet i Bioteknologinemda og forsket mye på ulike sosiale, juridiske og etiske sider ved genteknologi. Han mener at de teknologiske funnene utfordrer hele vårt verdensbilde, og viser hvordan dette blant annet kommer til syne i språket.

"Leder for Senter for molekylærbiologi og nevrovitenskap, Ole Petter Ottersen. (Foto: Odd Mehus)"

- Innenfor bioteknologi er det alltid to ulike språk. Det ene tar opp i seg de vitenskapelige realiteter, men mangler begreper knyttet til mennesket. På den andre siden har man et språk som favner om etiske sider, men som gjerne mangler det vitenskapelige fokuset, sa Sirnes, før han utdypet med eksempel fra forskningen på befruktede egg.

- Oppfatningen av dette avhenger av om vi ser på egget som et lite menneske eller bare som en celleklump. Det samme gjentar seg når vi står overfor kloning. Alle er enige om at man ikke skal klone et befruktet egg som skal bli til et lite menneske. Stridsspørsmålet er om man kan gjøre det hvis prosessen avbrytes før det utvikler seg så langt.

Per Eystein Lønning, jobber til daglig med kreftpasienter. Han mener at morgensdagens kliniske kreftforskning vil være helt avhengig av systematisk oppbygging av biobanker og at det er viktig å sikre et lov- og regelverk som ikke legger hindringer for slik virksomhet.

"Kreftlege og professor Per Eystein Lønning. (Foto: Odd Mehus)"

- Bioteknologi angår våre barn og våre barnebarn i fremtiden. Vi har et etisk ansvar ovenfor dem, fremholdt Lønning, mens publikum lyttet mer oppmerksomme enn vanlig er på en bar.

Reinert Karlsen fra Filosofisk institutt stilte spørsmål ved ressursbruken.

- Forskning på bioteknologi trekker betydelige økonomiske ressurser. Vi kan snakke om en slags «genetisk hype», og jeg er redd for en ensretting inn mot denne forskningen. Genforskning blir sterkt markedsført og skaper store forhåpninger i befolkningen og industrien, selv om det nok er langt frem til banebrytende resultatene, sa Karlsen.

Ikke innfridd forventningene

"Jan Reinert Karlsen fra Universitetet i Bergen. (Foto: Odd Mehus)"

Psykolog Thomas Nordhagen ledet med stødig hånd debattantene fra hver enkelts innledning over i en paneldiskusjon.

Om det ikke var tydelig før, ble uenigheten mellom medisinerne Ottersen og Lønning og humanistene Sirnes og Karlsen åpenbare. De første innrømmet at alle forhåpninger til genteknologi nok ikke var innfridd, mens resten av panelet ønsket å reise grunnleggende spørsmål ved hva mennesket er.

Verken Ottersen eller Lønning ville gå med på at den bioteknologiske utviklingen var et språkspørsmål. Ottersen mente at såfremt de juridiske og etiske sidene er avklart, må forskerne få arbeide for å skape fremskritt. Lønning fremholdt at om vi i det hele tatt ønsker vitenskapelige fremskritt, må det ikke legges for mange restriksjoner på forskningen.

Powered by Labrador CMS