Torsdag 17. januar ble det klart at Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti danner en flertallsregjering sammen.

Som en del av deres nye regjeringsplattform, har Kristelig Folkeparti fått gjennomslag for at det ikke skal gjøres endringer i Bioteknologiloven, unntatt der alle fire partiene er enige om det. I praksis betyr dette at partiet kan stoppe alle lovendringer de ikke er for.

Dette betyr at eggdonasjon likevel ikke blir tillatt i Norge, slik stortingsflertallet gikk inn for i vår. Det blir heller ikke noe av at enslige kan få assistert befruktning.

– Veldig synd

– Det er veldig synd at vi ikke rigger lovverket til å være rustet for den teknologiske utviklingen. Bioteknologiloven er laget lenge før teknikken var kommet så langt som i dag, sier nestleder Bjørn Myskja i Bioteknologirådet. Bioteknologirådet er en frittstående, uavhengig høringsinstans for norske myndigheter i forbindelse med saker som vedrører moderne bioteknologi.

Myskja har vært med på to evalueringer av Bioteknologiloven, og mener det som har skjedd innen fosterdiagnostikk og assistert befruktning bør gjenspeiles i lovverket.

– At KrF hindrer oppdatering av lovverket og ser bort fra våre grundige evalueringer om hva som bør endres, er synd. Lovverket bør være relevant for innbyggerne i Norge, ellers går de som har råd til det bare til private klinikker, sier Myskja.

Politiattest før assistert befruktning

Regjeringen vil videre innføre krav om politiattest og barneomsorgsattest før par kan godkjennes for assistert befruktning.

Ikke-anonym sæddonasjon blir opprettholdt. Aldersgrensen for når barnet har rett på å få vite sæddonors identitet senkes fra 18 år til 15 år.

Regjeringen vil også innføre en plikt for foreldre til å informere barnet dersom det er unnfanget gjennom assistert befruktning, for å ivareta barnets rett til å kjenne sitt biologiske opphav.

Eggdonasjon blir ikke tillatt

I mai i fjor stemte stortinget over stortingsmeldingen om endringer i bioteknologiloven, som blant annet regulerer assistert befruktning. Disse endringene skal regjeringen legge frem lovendringsforslag om, som så skal voteres over.

Kristelig Folkeparti vil nå sette en stopper for de lovendringene de er imot, og som det var flertall for på Stortinget. Dette skjer fordi partiet har fått gjennom vetorett på endringer i Bioteknologiloven som en del av den nye regjeringsplattformen.

Forskning.no har fått direktør Ole Johan Borge i Bioteknologirådet til å oppsummere hvilke endringer det blir, og hvilke ikke blir noe av.

Det var flertall på Stortinget for eggdonasjon, dette blir det ikke noe av. Det var også flertall for eggdonasjon av befruktede egg til enslige. Dette blir heller ikke tillatt.

Ikke genmodifisering på befruktede egg

KrF setter også en stopper for at det skal bli tillatt å endre på genene i befruktede egg i forskning.

Det var stortingsflertall for å tillate mitokondrie-donasjon. Dette setter KrF nå en stopper for.

– Dette er en teknikk hvor par der kvinnen har en mitokondriesykdom kan få et friskt barn ved at en annen kvinne donerer mitokondrier, forklarer direktør Ole Johan Borge i Bioteknologirådet. Barnet får dermed arvestoff fra tre foreldre.

Mitokondriesykdom kan gi svelgvansker, pustevansker, ustøhet, muskelsvekkelse og synstap.

Teknikken er aktuell der mitokondriesykdom ellers vil føre til at kvinnens sykdom går i arv til barna.Dette er i dag tillatt i England, og det første mitokondriebarnet ventes snart født.

Åpner for flere donorsøsken

Regjeringen går videre inn for å endre donorordningen slik at det blir enklere for en familie å få samme donor til alle barna. Den vil også vurdere grensen for antall barn per donor.

Inseminasjon skal ikke regnes inn i det statlige tilbudet om tre forsøk med assistert befruktning.

– Dette betyr i praksis ingen endring, fordi det allerede er innført, sier Borge til forskning.no.

Surrogati tillates ikke, men det var det heller ikke flertall for dette på Stortinget.

Utvidet egglagring for unge infertile kvinner

Ellers er regjeringen enig om at det skal etableres ordninger for å utvide lagringstiden for befruktede egg, og at det skal fastsettes en øvre aldersgrense for assistert befruktning.

Regjeringen vil også utvide retten til å lagre ubefruktede egg for kvinner som blir infertile i ung alder.

Alvorlighetskravet for genterapi

På Stortinget var det flertall for å fjerne alvorlighetskravet for bruk av genterapi.

- Dette står ikke nevnt i regjeringsplattformen. Det er derfor for tidlig å si om dette blir endret, selv om det er trolig siden alle de fire regjeringspartiene er enige i dette, sier Borge.

Omstridt genterapi gir håp om å kurere alvorlige sykdommer

Ingen NIPT-test for alle

Reglene for fosterdiagnostikk vil forbli uendret med denne regjeringen. Fosterdiagnostikken NIPT-test for kvinner som er bærer av en alvorlig, genetisk sykdom, ble godkjent av Helsedirektoratet for halvannet år siden og tilgjengelig i Norge fra desember i fjor for kvinner over 38 år.

Dette er en analyse av foster-DNA i blodprøven fra en gravid.

I motsetning til en morkaketest som innebærer en viss risiko for abort, er NIPT-testen uten risiko for abort. Stortingsflertallet gikk inn for 38 år som nedre aldersgrense.

– Fosterdiagnostikk (NIPT) har det ikke vært flertall på Stortinget til å tilby alle, så der snur ikke KrF et flertall som de gjør når det gjelder eggdonasjon, kommenterer leder Kristin Halvorsen i Bioteknologirådet.

Regjeringen vil også styrke forskningen på vaksiner, innføre et hurtigløp for godkjenning av nye legemidler og legge frem en handlingsplan for kliniske studier i Norge. Den vil også stimulere til videreutvikling av persontilpasset medisin.