Teknologi er forbundet med både godt og vondt. Tradisjonelt er man enig om at godene og ondene oppstår gjennom riktig bruk eller misbruk. Hvis dette er sannheten, gjelder det bare å identifisere misbruksmuligheter og sette en stopper for det.

- Etiske og normative aspekter ved nanoteknologien handler om mer enn misbruk. Virkeligheten er for uforutsigbar, nyansert og sprikende til det. Dette er en av de sterkeste grunnene til å mene at det finnes problematiske sider ved nanoteknologien, sier Morten Bremer Mærli.

Han er medlem av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi, NENT.

Laboratorier og omverden

Fag som nanovitenskap utvikler seg først og fremst gjennom laboratoriearbeid og teoretiske modeller. Et sentralt viteskapsfilosofisk spørsmål er da om man i laboratoriet ser virkeligheten slik den “egentlig” er?

- Nanopartikler vil møte flere stoffer og organismer i omverden enn hva man kan undersøke i laboratoriet, under andre betingelser. Dermed er grunnlaget for å modellere nanomaterialers effekter utenfor laboratoriesituasjonen relativt begrensede, sier Mærli.

- Omverdens kompleksitet medfører et behov for bred vitenskapelig ekspertise i identifikasjon og vurdering av direkte og indirekte konsekvenser av ny teknologi, mener han videre.

Risikovurdering

I et langsiktig perspektiv er det umulig å forutsi hva forskning og teknologiutvikling vil produsere. Mangelen på kontroll er ikke i seg selv et motargument mot nanoteknologiene, med mindre man har mistanke om spesielle, dramatiske eller irreversible faremomenter.

- Risikovurdering er et viktig prinsipp for å forholde seg til fare i moderne samfunn. Men en solid risikovurdering forutsetter både kjennskap til mulige konsekvenser, og gode vurderinger av sannsynlighetene for at de inntrer.

Bruk av nye teknologier som nanoteknologiene gjør dette mer komplisert.

- Det er ofte de forventede gevinstene som blir beskrevet. Eventuelle farer, særlig på miljø- og samfunnsnivå, kan være dårlig undersøkte eller uforutsette. De erfares kanskje først etter lang tid, legger han til.

Føre-var-prinsippet

Tradisjonelle naturvitenskapelige metoder krever solid dokumentasjon for å kunne påstå en bestemt effekt. Føre-var-prinsippet legger vekt på at manglende dokumentasjon ikke skal kunne hindre tiltak ved en trussel om alvorlig eller uopprettelig skade.

For nanoteknologiene er det viktig å legge føre-var-prinsippet til grunn for risikovurderingen.

I sitt virke bør forskerne derfor forsøke å:

• identifisere usikkerhet og fareelementer.
• vektlegge usikkerhet ved å initiere forskning på utilsiktede konsekvenser.
• lære seg å kommunisere usikkerhet til andre forskere og beslutningsmyndigheter.

- Tidlige advarsler om alvorlige eller irreversible skadevirkninger på helse og miljø kan gi signaler om å vente med å innføre teknologien til en har mer kunnskap, mener Mærli.

Under press

Økt konkurranse innen global økonomi er et relevant argument for etikkdebatten. Behovet for store investeringer kan føre til at man går tidlig ut med forventninger og positive funn, så vel som advarsler.

Det er et vitenskapsetisk problem i hvilke fora en kan og bør kommunisere slik kunnskap. Det gjelder også hva som skal regnes som et vitenskapelig holdbart grunnlag for slik kommunikasjon.

Mærli viser til at man i de senere årene har sett eksempler på grovt fusk og fabrikasjon innenfor nanoteknologiforskningen. Han mener at studier av konkrete forskningsprosjekter, og av hvordan vitenskapen utvikles i praksis, bør være en integrert del av en etisk analyse

Krever etisk refleksjon

Problemene kan ikke løses gjennom enkle skillelinjer på bruk og misbruk eller mellom godt og vondt.

De fordrer en nyansert, normativ debatt informert av etiske prinsipper og konkret informasjon om nanoteknologi. Vitenskaps- og teknologihistorie og filosofi vil også være viktig informasjonskilder.

På den annen side er den etiske refleksjonen et samfunnsanliggende og en politisk oppgave som ikke kan settes bort til eksperter.

- I kraft av å være samfunnsborger er vi alle eksperter på spørsmålet om hvilken samfunnsutvikling vi ønsker, sier Mærli.

Les mer:

Sammen med Teknologirådet og Forskningsrådet utga NENT rapporten Nanoteknologier og nye materialer: Helse, miljø, etikk og samfunn i 2005.

Rapporten kalles også ELSA-utredningen (ELSA: Ethical, Legal and Sosial Aspects). Den setter den nasjonale nanosatsingen inn i en samfunnsmessig, etisk og legal kontekst og presenterer dessuten en rekke forslag til utvidet nanoforskning og kompetansebygging.