- Det har lenge vært sagt at flytting ikke betyr så mye for barn i Norge. Våre data tyder imidlertid på at flytting i forbindelse med skilsmisse er en alvorlig risikofaktor for et barn, og gir en betydelig økt risiko for negativ atferd, sa førsteamanuensis Kari Moxnes på avslutningskonferansen til Forskningsrådets program “Barn, ungdom og familie” i Oslo i november. Hun har ledet den største undersøkelsen om skilsmisser som er foretatt i Norge.

De fleste av barna i denne undersøkelsen hadde ikke flyttet langt, stort sett bare innen samme by eller bygd. Forskerne fant det derfor mindre sannsynlig at de ville finne forskjeller mellom de barna som hadde flyttet, og de som var blitt boende.

- Det gjorde vi imidlertid, sier Moxnes. Negativ atferd gikk først og fremst ut på at barna tøyde regler og grenser mer, at de fikk psykiske problemer og atferdsproblemer og at forholdet til foreldrene ble dårligere.

En tredel flytter til nytt hjem

Over halvparten, ca. 55 prosent, av barna som var med i denne undersøkelsen var blitt boende i sitt gamle hjem etter skilsmissen, mens noe mer enn en tredel (36 prosent) hadde flyttet til et nytt hjem. En liten gruppe (ni prosent) bodde halvparten av tiden hos mor og halvparten hos far etter skilsmissen.

- Tapet av deres gamle miljø var ikke det verste for disse skilsmissebarna, men det å skulle skape seg tilhørighet i et nytt, sier Moxnes. Hun nevner eksempler på barn som nekter å forlate sitt gamle miljø og pendler mange kilometer hver dag for å kunne beholde sin gamle skole og sine gamle venner.

Godt samarbeid gir lykkelige barn

Godt samarbeid mellom foreldrene er nøkkelen til harmoniske barn, mener Moxnes.

- Det er samarbeidet mellom foreldrene, ikke hvor mye samvær barna har med den av foreldrene som de ikke bor fast hos, som er viktigst. Forskerne har ikke greid å finne noen sammenheng mellom reduksjon eller tap av kontakt med den ene av foreldrene og skilsmissens virkning på barna.

- Det viktigste for barna er at de forstår hvorfor kontakten er begrenset. De som sliter, er de som har fått dårlige forklaringer eller har foreldre som slåss om dette spørsmålet, sier familieforskeren.

Det er en klar sammenheng mellom foreldrenes tilfredshet med samarbeidet om barna og samværets omfang. De barna som hadde foreldre som var fornøyd med samarbeidet, hadde oftere et omfattende samvær og viste sjeldnere en negativ utvikling.

Både - og med steforeldre

Forskerne fant ingen sammenheng mellom det å få steforeldre og barnets utvikling. Det er derimot store forskjeller mellom dem som lever fast med sine steforeldre og de som har steforeldre i samværsfamilien.

- For dem som har en stemor eller stefar i sitt eget hjem, ser dette ut til å bli en ressurs over tid. For dem som er på besøk hos mor eller far, blir steforeldrene ofte en konkurrent. Riktig ille kan det bli når disse får egne barn og det skal skapes en “ny og lykkelig familie”, erfarte Moxnes.

Familiesosiologen konkluderer med at jo flere endringer et barn opplever etter en skilsmisse, desto større risiko er det for at noe går galt.

- Det mest avgjørende er at foreldrene har et omfattende samarbeid. Dette reduserer faren for sosialt stress. En positiv konsekvens av samarbeid, er at det blir færre endringer, slår sosiologen fast.