Fluor har ingen kjent effekt i kroppen vår – bortsett fra det ene som vi alle forbinder stoffet med: Det hjelper oss å unngå karies, altså hull i tennene.

Egentlig heter stoffet fluorid, og må ikke forveksles med fluor i ren form som er en giftig gass. Likevel går fluorid under navnet fluor hos de aller fleste. UiT-forsker Qalbi Khan omtalte i 2021 fluor som en superkraft.

– Fluorid er en vinner i dragkampen mellom hull og ikke hull. Den bidrar både til å forstyrre plakkdannelse, og den setter seg fast i emaljen og gjør den mye hardere og mer motstandsdyktig, sa han i artikkelen der forskning.no spurte om noen er mer utsatt for hull enn andre.

Forskeren Philippe P. Hujoel fra University of Washington har et litt annet syn på saken. Han mener behovet for fluor er en slags bivirkning av kosthold med for mye sukker og dårlige nasjonale og globale ernæringsråd.

les også

Slik beskytter fluor tennene dine

Kort vei til fluorforgiftning?

Om vi kutter ut sukkeret, kan vi kutte ut fluoren også, mener Hujoel.

Det har han skrevet en vitenskapelig artikkel om og nylig ble den publisert i tidsskriftet Nutrients. Artikkelen hans er også omtalt i en pressemelding fra University of Washington.

Mange er skeptiske til fluor. I artikkelen skriver Hujoel at det er «liten forskjell mellom den minste effektive dosen og den minste giftige dosen».

Forskning.no tar kontakt med Linda Stein for å høre om Hujoel har et poeng. Hun er fagansvarlig for samfunnsodontologi ved Institutt for klinisk odontologi på UiT Norges arktiske universitet. Hun har også kommentert flere saker om fluor-skepsis i media de siste årene.

– Her kommer han med et utspill som er meget kontroversielt, konstaterer Stein i en e-post til forskning.no.

Kan være dødelig å spise mer enn seks tannkremtuber

Linda Stein mener forskjellen mellom en effektiv dose og en farlig dose, er stor.

– Effekten av fluor og hvor mye fluor det er trygt å bruke, er vel dokumentert.

Hun viser til en artikkel publisert i forskning.no i 2013. Der fortalte forskeren Alan Richards at hvis du spiser en hel tube med tannkrem, kan du få vondt i magen. Men du må spise seks og en halv tuber for at det skal være livstruende.

– Men det er jo slik med fluorider som så mye annet – det handler om dosering, og det stemmer ikke at «jo mer dess bedre», sier Stein.

Savner ett punkt på kostholdsrådene

Den amerikanske forskeren kritiserer blant annet kostholdsrådene American Diabetes Association (ADA) og fra World Health Organization (WHO). Han mener de favoriserer dietter med mye karbohydrater.

På ADAs tallerken finner vi halvparten grønnsaker, en fjerdedel karbohydrater som poteter eller ris og en fjerdedel protein som kjøtt og fisk. Det norske Diabetesforbundets tallerken er likedan.

Helsedirektoratets tallerkenmodell finner du på Helsenorge.no. Den ligner på ADAs og er delt i tre, men delene er like store. Her gjelder en tredel grønnsaker, en tredel potet eller ris og en tredel protein.

Du finner også Helsedirektoratets fullstendige kostholdsråd på Helsenorges nettsider.

Råder oss til lite sukker og vann som tørstedrikk

Linda Stein mener de norske rådene ikke står i veien for en god tannhelse.

– Jeg mener de norske kostrådene tar tannhelsen med i betraktningen, både fordi det gis råd om å unngå mat og drikke med mye sukker til hverdags, samt anbefaling om vann som tørstedrikk.

Stein sier at karbohydrater generelt er en viktig energikilde og derfor har de stor plass i kostholdsrådene. Karbohydrater er også grove kornprodukter, grønnsaker, ris, poteter eller pasta.

Brus er skadelig selv om den er sukkerfri

Vi rådes til at energibehovet vårt dekkes av maksimalt 10 prosent sukker. Aller helst bare fem prosent. Det er ikke mye, sier Stein.

Hun har et ønske for kostholdsrådene i fremtiden: økt fokus på å redusere inntaket av sure drikker uten sukker.

forskning.no skrev om dette også i 2021.

– De siste 15 årene har vi sett en økning i forekomsten av syreskader. Det skyldes primært inntak av sure drikker. Ikke bare energidrikker, men også sukkerfrie leskedrikker, fortalte forsker Aida Mulic fra Norsk Institutt for Odontologiske Materialer (NIOM) i artikkelen.

Det å anbefale vann som tørstedrikk medfører også et ansvar for å ha kaldt, friskt og fristende vann tilgjengelig på skoler, universiteter og offentlige steder, mener Stein.

– Det er ikke rart brus er mer fristende om alternativet er å fylle på lunkent vann fra vasken på toalettene.

Mat fra bunnen, nei takk til mat hos svigermor og ingen restaurant

Tilbake til fluoren. Om vi skulle levd et liv uten den, måtte kostholdet til de fleste av oss sett veldig annerledes ut. Stein syns det er vanskelig å si akkurat hvordan fordi det er store individuelle forskjeller. Hun mener likevel det er urealistisk å få til for de aller fleste.

– På generell basis vil jeg si at det ville krevd at man var helt uten sukker og lagde all mat fra bunnen selv. Man kunne ikke spiste på restaurant, hos andre eller benytte seg av noen ferdige produkter.

Selv om man lager mat fra bunnen, har mange produkter tilsatt sukker uten at det er noe vi tenker på.

– Hvor mye som skal til for å gi hull, er individuelt og avhenger av mange andre faktorer enn kosthold. Et slikt kosthold krever mye og vil ta fokus bort fra andre viktige gjøremål i livet.

Vanskelig å vite hva man skal stole på

Fluor-skepsis er en av følgene når mange sliter med å sortere helseinformasjon, mener Stein. Mange syns det er vanskelig å vite hvilken helseinformasjon som stemmer og ikke.

– Det er i dag store krav til den enkelte om å få finne, forstå, kritisk vurdere og benytte helseinformasjon, samtidig som mengden blir større, og kildene til helseinformasjonen blir flere, sier Stein.

Hun sier helsekompetansen mellom folk varierer og viser til en nasjonal kartlegging som OsloMet skrev om i en artikkel publisert på forskning.no i 2021. Den viste at halvparten har problemer med å vurdere hvilken informasjon som er vitenskapelig basert.

Vi stoler på tannlegen

Tilliten til myndighetene er generelt høy blant nordmenn til offentlige myndigheter som kommer med retningslinjer for kosthold og tannhelse. Tannhelsepersonell blir også sett på som en trygg kilde til informasjon, forteller Stein.

– Likevel er det fort gjort å ta noe som står i avisa eller dukker opp i Facebook-feeden eller på Tik Tok for god fisk. Derfor er det ekstra viktig at vi som jobber med dette, kan være med på å oppklare misforståelser.

For eksempel: om forskning.no nå hadde referert kun til Hujoels artikkel uten å få innspill fra Linda Stein, hadde denne saken sett litt annerledes ut.

– Ett av de viktigste bidragene til bedre tannhelse

– Puss med fluortannkrem to ganger om dagen er den nasjonale anbefalingen, og den billigste investeringen man kan gjøre for tannhelsen. Effekten av fluorid er veldokumentert, og rådene om bruk er kunnskapsbaserte, understreker Stein.

– Selv om ikke fluor alene har æren for den markante nedgangen i karies de siste tiårene, er det en av de viktigste bidragene til at færre har mange hull i tennene, fortsetter hun.

Mer om utviklingen i tannhelsen de siste tiårene kan du lese om i denne artikkelen på forskning.no:

• Fra amalgam til syreskader: Slik har tannproblemene våre endret seg de siste hundre årene

Referanse:

Hujoel, Philippe P. (2022). Private Interests and the Start of Fluoride-Supplemented High-Carbohydrate Nutritional Guidelines. Nutrients.

les også

Hvorfor har vi visdoms­tenner når de skaper så mye trøbbel?

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?