Annonse
Visdomstennene våre er mer utsatt for hull fordi det ofte ikke er plass til dem. Bør vi bare fjerne dem først som sist?

Hvorfor har vi visdoms­tenner når de skaper så mye trøbbel?

Noe skjedde med kjevene våre etter jordbruksrevolusjonen for 10.000 år siden.

Publisert

De kommer ut skjevt, kommer ikke ut - eller de er vanskelige å holde rene fordi de har en snodig plassering.

Visdomstenner skaper en del hodebry. Hvorfor har vi dem egentlig? Det undrer en forskning.no-leser.

Vi har derfor spurt Hauk Øyri. Han er forsker ved Det odontologiske fakultet på Universitetet i Oslo og spesialist i oral kirurgi og oral medisin.

– Evolusjonsmessig er dette den bakerste tannen i hver kjeve, sier Øyri.

Med det mener han at visdomstannen er en helt vanlig jeksel som har fungert normalt hos de fleste mennesker i tidligere tider. Så har det gradvis skjedd noe.

Forskere er uenige om når det er lurt å fjerne en visdomstann, forteller forsker Hauk Øyri.

Kjevene ble mindre

For noen tusen år siden var ting annerledes.

– Man hadde litt større kjeve, og dermed mer plass til tennene. Vi har hatt en gradvis utvikling av ansiktet slik at kjeven har blitt litt mindre, sier Øyri.

Og det er her problemet ligger. Trangere kjeve gjør at den bakerste tannen får mindre plass å boltre seg på.

– Da kommer visdomstennene litt i klem, forklarer Øyri. De kan komme skjevt ut, og mange kommer ikke ut i det hele tatt.

Jordbruksrevolusjonen

Kjevene våre endret seg da kostholdet endret seg.

Zoolog Torfinn Ørmen forklarte i en artikkel på forskning.no tidligere i år at jegere og sankere var kjernesunne fordi de spiste alt mellom himmel og jord.

Mye av det med en del tyggemotstand. Det forandret seg imidlertid for om lag 10.000 år siden.

Da kom jordbruksrevolusjonen, og menneskene begynte å spise en helt annen type mat. Mindre tyggemotstand på maten førte over de neste årtusenene til mindre kjever.

Men det hele spørs på genetikken din. Noen mennesker har anlegg for visdomstenner. Andre ikke.

En av ti skandinaver uten visdomstenner

I Skandinavia er situasjonen omtrent den samme som i Tyskland, Storbritannia og Canada, der det bor mange vi er nært beslektet med. Her er det rundt én av ti som mangler en eller flere visdomstenner.

I Asia viser tallene at opptil 40 prosent er uten anlegg for visdomstenner, sier Øyri.

– De fleste av oss får visdomstenner, men ikke alle må fjerne visdomstennene på grunn av problemer.

Hvor mange visdomstenner som blir fjernet, varierer imidlertid mellom ulike land.

– Noe handler om kliniske erfaringer, noe om tradisjoner, sier Øyri.

To tredeler kan ha behov for å fjerne skjev visdomstann

Øyri forteller om en amerikansk studie som fulgte med på et stort antall personer over lang tid. Den viste at behovet for å fjerne visdomstennene, økte med årene.

– Har man en visdomstann som ligger litt skjevt til, antyder nevnte studie at opp til to tredeler vil få behov for å fjerne den i løpet av livet, sier Øyri.

Men foreløpig er det er for få studier som følger mange nok mennesker over lang nok tid til å slå fast noe, ifølge forskeren.

Mange oppdager problemer i 20-årene

Visdomstennene bryter som oftest frem når en person er mellom 17 og 22 år. Det er vanligst å oppdage eventuelle problemer i løpet av 20-årene. Typisk handler det om at visdomstenner som har kommet halvveis ut, er vanskelige å holde rene.

Det kan bli betennelse i tannkjøttet rundt en tann som ikke har vokst helt ut. De er mer utsatt for hull, og dessuten kan den stå slik til at tannen ved siden av blir vanskelig å få rengjort.

Også det å fjerne en visdomstann fører med seg en viss risiko for smerte og betennelse i etterkant.

Det koster kroppen mindre om tannen fjernes mens man er ung, forteller Øyri. Det viser blant annet hans egen forskning.

Forskningen hans bygger på norske studier som har vist at risikoen for komplikasjoner er mindre hos personer som er 25 år og yngre. Da er mulighetene størst for å slippe unna smerter og betennelse i etterkant.

Fjernes ikke uten videre

Øyri forteller at det ikke finnes nye tall på hvor mange visdomstenner som fjernes hvert år. Men en norsk forsker kom på midten av 1990-tallet frem til tallet 75.000 per år.

– Det tallet tror jeg er lavere nå. Det er strammet inn på retningslinjene.

Nå skal det være en reell risiko for trøbbel om den skal fjernes.

Fortsatt er ikke forskningen soleklar på om forebyggende fjerning lønner seg eller ikke, forteller Øyri.

– Det kan være smart, men det finnes også forskning som viser at man ikke helt vet. Balansen mellom kost og nytte er omdiskutert, fastslår han.

Britene ble mer restriktive i år 2000

Det er imidlertid forskning som har vist at det å unngå å fjerne visdomstenner for å forebygge, kan føre til en opphopning av visdomstenner som må fjernes på sikt.

Fra år 2000 fikk britene mer restriktive retningslinjer for fjerning av visdomstenner. Antallet visdomstenner som ble fjernet, gikk betydelig ned.

I 2012 publiserte professor Tara Renton ved King's College London Dental Institute og kolleger av henne en artikkel i det vitenskapelige tidsskriftet Journal of Oral and Maxillofacial Surgery.

Den tok for seg hvordan de nye retningslinjene fungerte på visdomstann-helsa.

Opphopning av dårlige visdomstenner i England

Det gikk noen år før forekomsten av tannråte og infeksjoner på visdomstennene og skader på tennene rundt økte. Men deretter økte de betydelig. Tannlegene måtte fjerne flere tenner enn de hadde fjernet forebyggende i utgangspunktet, viste studien.

Det var andre grunner til at de ble fjernet, og snittalderen var blitt høyere. Dermed økte også risikoen for komplikasjoner i etterkant.

– Det er erfaringsbasert: Hvis du slutter helt med å fjerne visdomstenner forebyggende, får man et tilbakeslag senere, sier Øyri.

– Derfor er det kanskje ikke helt galskap å gjøre ting forebyggende om man kan argumentere for at tannen høyst sannsynlig blir et problem i fremtiden, sier han.

Flere hadde plass til visdomstann for noen tiår siden

Kanskje fikk litt færre trøbbel med visdomstennene for noen tiår siden. Men det handler ikke om evolusjon. Snarere om bedring i tannhelsen - paradoksalt nok.

Før var det langt vanligere at man allerede i barneskolealder fikk fjernet jeksler på grunn av tannråte, poengterer Øyri.

– Hvis du må trekke seksårsjekselen, får du et mellomrom. Det gjorde at når du for eksempel ble 18 år og visdomstannen ikke hadde kommet helt frem ennå, var det plutselig mer plass til den.

Vi har fått bedre tannhelse, og trekker færre tenner.

– Kanskje er det er en av årsakene til at flere får problemer med visdomstennene? Visdomstenner byr på et problem for ganske mange, og det er selvfølgelig forståelig at man synes det er styrete å gå gjennom en operasjon for å fjerne en tann som virker overflødig, sier Øyri.

—————

Denne saken kan du også lese på engelsk på sciencenorway.no

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS