Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Hele 33 prosent strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon ifølge en ny undersøkelse.(Foto: Lise Åserud / NTB)
Mange synes det er vanskelig å forstå helseinformasjon
En av tre mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse, ifølge ny undersøkelse. – Dette kan være ekstra alvorlig under pandemien, sier professor.
For første gang er helsekompetansen i den norske befolkningen kartlagt i en stor, representativ undersøkelse.
Undersøkelsen viser at hele 33 prosent mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om helse. Det vil si at de strever med å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon.
– Disse personene kan for eksempel ta medisiner feil eller ikke klare å følge de kunnskapsbaserte helserådene. Vi kan dermed risikere å få en gruppe personer i Norge som blir stående på utsiden og ikke klarer å forholde seg til viktig helseinfo, sier forskningsleder og professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.
Det er OsloMet, Helsedirektoratet og Høgskolen i Innlandet som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. OsloMet har hatt hovedansvaret for undersøkelsen.
– I verste fall kan mange bli «fanget opp» av andre aktører som tilbyr lettfattelige og uvitenskapelige helsepåstander og løsningsforslag, sier professor Kjell Sverre Pettersen ved OsloMet.(Foto: OsloMet)
– Ekstra alvorlig under pandemien
Blant annet synes mange at det er vanskelig å forstå helseinformasjon, og de strever også med å vurdere den kritisk.
– Dette kan være ekstra alvorlig nå som det er så viktig at myndighetene når frem til innbyggerne med viktig kvalitetsinformasjon om covid-19-strategiene, sier Pettersen.
– I verste fall kan mange bli «fanget opp» av andre aktører som derimot tilbyr lettfattelige og uvitenskapelige helsepåstander og løsningsforslag. Dette behøver dessverre ikke å gagne helsetilstanden deres.
– Kan påvirke helsen din
Forskerne har delt helsekompetansen vår inn i tre underområder, nemlig kunnskap, ferdigheter og holdninger til fremming av egen helse, forebygging av sykdom og helsetjenester.
Det er størst andel som skårer lavt på fremming av egen helse. Det vil si at de mangler sentrale kunnskaper og ferdigheter om hva som kan være gode tiltak for å oppnå god helse. Dette gjelder nesten tre av ti.
– Begrenset helsekompetanse her kan påvirke helsen din i et livslangt perspektiv, forklarer Pettersen.
For eksempel svarer tre av ti at de mener det er vanskelig å forstå informasjon på matemballasje, og flere enn hver femte strever med å ta avgjørelser for å bedre egen helse og trivsel.
Vanskelig å stole på media
Når det gjelder forebygging av sykdom, skårer en av fire lavt.
– De som skårer lavt her, kan bli mer utsatt for at å pådra seg sykdom, forklarer Pettersen.
Her svarer for eksempel nesten halvparten at de synes det er vanskelig å vurdere om informasjon fra massemedia om helserisiko er til å stole på.
– Mange synes det er vanskelig å vite hva som er vitenskapelig basert helseinformasjon, og hva som ikke er det, sier Pettersen.
Annonse
Hele 38 prosent mener det kan være vanskelig å finne informasjon om hvordan de kan håndtere psykiske problemer.
Strever med å forstå info om helsetjenester
En del strever også med å finne, forstå og bruke informasjon om helsetjenester. 22 prosent av befolkningen skårer lavt her.
– Hvis du har begrenset helsekompetanse i en slik sammenheng, kan det påvirke hvordan du forholder deg til sykdom og hva du bør gjøre når du får ulike symptomer, sier Pettersen.
For eksempel sier hele 44 prosent i befolkningen at de synes det er vanskelig å vurdere fordeler og ulemper med ulike behandlinger.
Mange finner ikke frem i helsevesenet
Over halvparten av befolkningen svarer at de synes det er vanskelig å finne frem til de ulike instansene i helsevesenet.
De strever også med å finne informasjon om kvaliteten på en bestemt helsetjeneste eller å finne ut hvilke rettigheter de har som pasient.
– Dette må helsetjenestene ta høyde for, siden de ønsker at brukerne skal spille en mer aktiv deltakende rolle fremover.
– En utfordring
Forskerne har også undersøkt hvordan det står til med nordmenns digitale helsekompetanse.
Det vil si vår evne til å søke etter helseinformasjon digitalt, våre generelle digitale ferdigheter og hvor forberedt vi er på å ta i bruk digitale helsetjenester.
Annonse
Kunnskapene, ferdighetene og holdningene våre her varierer med kjønn, alder, utdanningsnivå og langvarig sykdom.
– Dessverre tyder resultatene våre på at nettopp grupper i befolkningen som bruker helsetjenester ofte, ser ut til å være svakere forberedt på å ta i bruk digitale helsetjenester. Det er en utfordring når mer og mer blir digitalt, sier Pettersen.
For første gang er helsekompetansen i den norske befolkningen kartlagt i en stor, representativ spørreunderundersøkelse. Undersøkelsen inngår i et større datainnsamlingsprosjekt, hvor cirka 20 europeiske land deltar, ledet av WHO Europa.
Det er Helsedirektoratet, OsloMet og Høgskolen i Innlandet som har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet. OsloMet har hatt hovedansvaret for undersøkelsen.
Rapporten tar for seg befolkningens selvrapporterte helsekompetanse. Det vil si deres evne til å finne, forstå, kritisk vurdere og benytte seg av helseinformasjon.
Forskerne har sett nærmere på blant annet kunnskap og ferdigheter om fremming av egen helse, forebygging av sykdom og helsetjenester. I tillegg har de undersøkt vår digitale helsekompetanse og våre kunnskaper og ferdigheter når det gjelder å finne frem i helsevesenet.
Denne rapporten er den første i rekken av to. Det vil også komme en tilsvarende rapport som kartlegger helsekompetanse hos fem innvandrergrupper (somaliere, tyrkere, pakistanere, vietnamesere og polakker). I tillegg vil det senere i 2021 foreligge en rapport der data om helsekompetansen i Norge skal sammenlignes med helsekompetansen hos folk i cirka 20 europeiske land.
