En gang for alle: Handler det kun om hvor nøye vi er med børsten?

Eller er noen rett og slett mer utsatt for hull i tennene?

– Når det gjelder hull er det tre søyler som vi snakker om i odontologien, forteller Qalbi Khan. Han er førsteamanuensis i oral anatomi ved UiT - Norges arktiske universitet i Tromsø.

Vert, bakterier, sukker og syre

Den første av søylene Khan snakker om, er deg. Og meg, og alle andre som har tenner. Forskerne kaller oss for «verten» til tennene.

Hvordan tennene våre er plassert og utformet har betydning for hvor utsatt vi er for å få hull. Kanskje har du tenner som står veldig tett, hvor matrester lett kiler seg fast? Da blir de fort et festmåltid for bakterier.

Den andre søylen er bakteriene som setter seg på tennene våre. Det er de som lager hullene. Du kan til og med se bakteriene - på en måte. De kommer til syne som plakk.

Den tredje søylen er sukker. Dette er bakterienes forutsetning for å kunne gjøre noe som helst. Jo mer sukker, jo mer syre klarer bakteriene å produsere. Og syren er kraftig nok til å etse hull i det aller sterkeste materialet i kroppen vår, emaljen på tennene.

Så la oss si at du spiser sukker i kun helgene og er flittig med tannbørsten, tanntråden og munnskyll. Alt taler for at søylene dine er solide.

Da er spørsmålet: hvor mye betyr genetikken for å utvikle hull?

Arv eller miljø?

– Dette er et spørsmål som klassisk dreier seg om det er arv eller miljø som betyr mest, sier Khan.

Miljøfaktoren kan vi selv påvirke.

– Det er noe som kan holdes i sjakk med spyttet vårt, tannpuss og riktig kosthold. Det er det som er avgjørende for å forebygge hull.

Så la oss ta en titt på den første søylen: deg og meg. Hvor mye har den å si - bortsett fra at vi må passe på å kosthold og tannpuss?

– Det har vist seg at genetiske faktorer kan tilrettelegge for at enkelte av oss kan bli hardere rammet av karies, forteller Khan.

Han tar oss med på et tankeeksperiment.

– Hvis både du og jeg passer på tennene våre, pusser dem godt og har et riktig kosthold, så skal ingen av oss lide mye av karies.

– Men hva skjer hvis både du og jeg slutter å pusse tennene? Da kan det slå ut mer hos meg enn hos deg, hvis jeg er genetisk utsatt, forklarer Khan.

Samtidig vil de miljømessige faktorene overgå de genetiske faktorene, mener han.

Noen har svakere emalje

– Det er ikke en mutasjon i ett bestemt gen som bestemmer om du får karies, konstaterer Khan.

Det er mer sammensatt enn som så. Det kan for eksempel handle om emaljen. Skulle du være uheldig å ha en mutasjon i et gen som gjør emaljen svakere, blir det lettere for bakteriene å etse seg gjennom.

– Gener vil også ha noe si for immunrespons, som kan påvirke bakteriefloraen i munnen. Og det samme gjelder gener som koder for smaksopplevelse og som dermed kan føre til jeg blir mer glad i søtsaker enn deg.

Og så har vi gener som kan påvirker produksjonen av saliva, altså spytt. Det påvirker også hvor utsatt du er for karies.

Er munnen for tørr, er sannsynligheten også større for at du utvikler karies. Dessuten har noen mennesker spytt som beskytter bedre.

I en kronikk i Aftenposten tidligere i år stilte Khan spørsmål om det er nok fokus på munntørrhet. Han skriver også at nederlandske forskere nylig oppdaget en helt ny spyttkjertel.

Fluor er spar-esset i kampen mot karies

Fluortannkrem, fluortablett og fluorskyll. Tannleger snakker om fluor hele tiden. Men de mener egentlig fluorid.

Fluorid er en superkraft når det gjelder tannhelse, mener Khan.

Han beskriver det som om det er onde krefter som prøver å lage hull i tennene våre. Det kan for eksempel være en sukkerglad vert som er sløv med tannpussen, og dermed gir fritt spillerom til bakteriene.

Det finnes også gode krefter. Som spytt, et kosthold med lite sukker, samt gode pussevaner. Og fluorid.

Drakamp mellom gode og onde krefter

Det blir det en slags drakamp mellom de to ytterpunktene.

– Fluorid er en vinner i drakampen mellom hull og ikke hull. Den bidrar både til å forstyrre plakkdannelse, og den setter seg fast i emaljen og gjør den mye hardere og mer motstandsdyktig, forteller Khan.

Den må likevel brukes med omhu, påpeker Khan. I utgangspunktet skal det holde med en vanlig fluortannkrem, med mindre tannlegen anbefaler noe annet.

For tross alt, fluor er farlig i store doser. Ifølge en artikkel hos forskning.no fra 2013 anslås det at det at å spise en tube med tannkrem kan gi fluorforgiftning med kvalme, magesmerter og oppkast.

Spiser du 6,5 tuber med tannkrem snakker vi om livstruende dose. Heldigvis er det ikke spesielt fristende.

Mer forskning på vei

I 2017 skrev forskning.no en artikkel om en streptokokk-mutant som én av fem er så uheldig å ha i munnen, Streptococcus mutans.

– Det florerer av nesten tusen ulike bakterier i munnhulen, forteller Khan.

Men det er fortsatt Streptococcus mutans som er den største “bad-boyen” og er mest studert med tanke på karies, sier han.

Men de nesten tusen andre går ikke under radaren, de heller.

– Vi lever i en tid der vi er veldig interessert i alle disse bakteriene. Nå kommer det stadig flere forslag om at ikke bare er én bakterie som bidrar, men et samspill.

Feltet er veldig spennende akkurat nå, syns Qalbi Khan. For selv om diskusjonen har gått en stund, har de store studiene latt vente på seg. Nå er mer forskning på vei.

– Tarmbakterier har jo vist seg å ha mye å si for hvordan fordøyelsen fungerer. Og jeg tror det kommer til å vise seg at samspillet mellom mikrober i munnen også har mer å si for utvikling av karies og behandling enn vi tidligere har trodd.