Har en typisk 25-åring trøbbel med tennene? Og hvorfor har 60-åringene så mange fyllinger?

Kari Sunniva Elde har jobbet som tannlege siden 1984. Hun driver sin egen klinikk i Oslo. Elde har også jobbet seks år som instruktørtannlege på Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Men 38 års tannlegepraksis har Elde blant annet fått med seg den viktige overgangen fra sorte amalgamfyllinger til hvite plastfyllinger.

Hun har også sett at folk blir stadig mer opptatt av det kosmetiske. Men unge folk med friske tenner som vil slipe tennene ned og sette krone på, får nei på hennes klinikk.

Vi har spurt henne hva som er typiske tannproblemer for ulike generasjoner. Og hun forteller om noe av det som har forandret seg etter hennes oppfatning.

Mange 25-åringer har allerede skader på emaljen

De siste 15 årene har tannlegene sett en økning i forekomsten av syreskader. Det fortalte forsker og tannlege Aida Mulic til forskning.no i 2021.

I artikkelen skrev vi også at salget av sure leskedrikker har skutt i været.

Mange unge har allerede rukket å få syreskader på emaljen, forteller tannlege Elde.

Så hvilke andre tannproblemer kan en 25-åring i dag vente seg gjennom livet?

– Det er ofte genetisk betinget. At man har sterke tenner med emalje og at tannvevet som er under er sterkt, har mye å si, sier Elde til forskning.no.

Hun understreker at egeninnsats i form av god tannhygiene er av stor betydning. Det skrev vi også om i 2021.

• Les mer: Får noen lettere hull i tennene enn andre?

Gener er viktig - men det er en sjekk hos tannlegen også

Det har også mye å si om foreldrene dine har hatt tannkjøttsykdommer eller ei.

– Denne generasjonen er vant til at det går bra - og da er det fort gjort at man ikke går regelmessig nok til tannlegen, mener hun. En gjennomsnittlig 25-åring i dag har hatt færre forekomster av karies enn en typisk 25-åring for 20 år siden.

Selv om man har vært heldig med tennene er det viktig å gå regelmessig til en sjekk, mener Elde. Blant annet for å få fjernet tannsten - som igjen er viktig for å forebygge tannkjøttproblemer og ising. Og for å ha kontroll på det som finnes i munnhulen.

– Vi vet at bakterier fra munnhulen kan spre seg til andre organer og føre til sykdommer. Det er viktig å ha kontroll på hva som finnes inne i munnhulen, ellers kan man få veldig alvorlige problemer.

Viktig å fjerne tannsten

Og hvorfor er det så farlig med tannsten?

– Festet for tennene blir forskjøvet. Man får lange tannhalser som kommer nedenfor emaljegrensen. Der iser det veldig mye.

Og ising i tennene er nettopp noe som mange 25-åringer er plaget med, forteller hun. Lange tannhalser er også utsatt for karies - og spesielt på sikt kan det bli et problem.

– Særlig når man blir eldre og spyttsekresjonen senkes. Mange eldre er utsatt for nettopp dette.

Tannsten er dessuten en risikofaktor for en tilstand som heter periodontitt.

– Hvis tannsten ikke fjernes, kan det skape blødning som igjen kan føre til betennelser i kjevebenet. Det kan gi lommer rundt tennene som følge av at benet forsvinner, og tennene kan bli løse eller løsne helt.

Spesielt utsatt er de som glemmer bort å gå til tannlegen etter at de automatiske innkallingene stopper etter fylte 18. Noen studenter rapporterer også at de ikke går til tannlegen fordi det er for dyrt. Det meldte NRK i 2021.

Mye sukker for noen, men store forskjeller blant 100-åringene

Blant de aller eldste er det enorme forskjeller i tannhelsen.

Noen av de som ble født rundt 1920-tallet har fått tannlegebehandling gjennom livet, mens andre gått i flere tiår uten.

De fikk ikke med seg den offentlige tannhelsetjenesten som barn. Dessuten er det merkbart at denne generasjonen ble født lenge før fluorens tid.

– Alt var mer tilfeldig for dem som vokste opp da. Jeg tror det har sammenheng med hvor mange barn de var i familien og hvor de bodde.

Mens det i Oslo var tilgang på tannleger, kunne han være milevis unna ute på bygda.

En tannløs munn er billig i drift

– Noen skrøt nærmest av å ha fått gebiss i konfirmasjonspresang.

Det handlet om at tannlege var dyrt, og det var like greit å bli ferdig med tanntrøbbel. Hvis du var kvinne var det kanskje et godt innsalg når man skulle gifte seg å kunne skilte med null tenner. En utgiftspost mindre.

Elde forteller om en pasient i slutten av 90-årene. Han vokste opp i en grend uten veiforbindelse. Der var sukker sjelden vare og som snacks kunne de spise rå potet i stedet for søtsaker.

Den pasienten har også alle tennene i behold. Andre på samme alder kan ha null naturlige tenner.

– Det viser seg at rå poteter inneholder mye fluor! Et tidlig bevis på at fluor virker preventivt, sier tannlegen.

Mer forfengelige i etterkrigstiden

De som er født i årene rett etter krigen har stort sett et velkonservert tannsett, sier tannlege Elde. Vi snakker her om personer mellom 70 og snart 77 år.

Mange har imidlertid fått laget fyllinger, noen har kroner eller delproteser.

– Det er også litt avhengig av økonomien. Det koster mye å lage kroner og broer.

Denne generasjonen er også mer forfengelig enn den forrige, forteller tannlegen.

– Det å prioritere tenner ble viktigere og viktigere. Det ble mindre akseptert å gå med manglende tenner.

Men det er også avhengig av folks økonomi. Ikke alle har hatt råd til å gjøre inngrep for å pynte på tanngarden.

– Nærmest voldtekt av tennene

Det verserer mange skrekkhistorier om skoletannlegene blant nordmenn født rundt 1960.

Og historiene har rot i virkeligheten, kan Kari Sunniva Elde fortelle.

Hun er selv fra generasjonen som fikk store fyllinger fordi det angivelig skulle forebygge hull.

Hun minnes et besøk hos skoletannlegen der hun fikk beskjed om at hun måtte borre i en tann som var frisk, fordi det kunne bli hull senere. Moren satte imidlertid foten ned og tok henne med til en privat tannlege.

– Det er så sprøtt for ethvert menneske med en logisk tankegang. Det var nærmest voldtekt av tennene, sier hun.

En tid med mye karies

Tannlegene på denne tiden ble lært opp til å bore for å forebygge. Det var ikke uten grunn.

– Det var så mye karies på denne tiden, sier hun. Folk hadde tilgang på mye sukker. Og det var før fluorens tid.

– Er man født i 1960, er man født ti år for tidlig, poengterer Elde, og sikter til at fluor ble tilgjengelig for alle i 1971.

Tannlegene fikk en helt annen lære på denne tiden, forteller Elde. Og fyllingene måtte være store nettopp fordi det var amalgam.

Store, sorte fyllinger

– Mange hadde sorte fyllinger mellom fortennene. Det var så fælt!

Når tenner ble fylt for noen tiår tilbake, var det med sorte amalgamfyllinger. Amalgamfyllingene ble laget store.

For det første kunne de ikke limes på slik som dagens hvite fyllinger blir. De måtte lages med såkalt undersnitt for å sitte fast. Mer tannsubstans måtte fjernes for å få den til å sitte.

– Med de hvite fyllingene kan man fjerne akkurat det som er ødelagt. Man fjerner minimalt med tannsubstans, forklarer Elde.

Tannlegene brukte også et prinsipp som kalles «Extension for prevention». Når fyllingen ble laget større, skulle det være lettere å rengjøre overgangen mellom fylling og tann.

Tennene kan sprekke

En utfordring med amalgam er at den effektivt leder kulde og varme. Og den utvides og krymper når den varmes opp og kjøles ned.

Derfor er noen plaget med sprekkdannelse i tennene. Og hvis mange biter faller av tannen, kan det være for lite tannsubstans igjen til å lage fyllinger, forklarer tannlegen.

– Det er mange av dem på denne alderen som jeg har mest å gjøre på. Som å lage kroner.

Amalgamfyllingene var ikke nødvendigvis dårlig laget, sier Elde:

– Men de skader litt ved å være der.

For personer født på begynnelsen av 1970-tallet skjedde imidlertid noe svært positivt: fluoren kom. Dermed rakk de å få fluor på seksårsjekslene.

Mer hull for noen tiår siden

– Da jeg begynte som distriktstannlege for 40 år siden hadde 20-åringene mye mer hull, med tilhørende mange flere fyllinger enn i dag. Yngre mennesker har i dag færre hull og dermed færre fyllinger, sa seniorrådgiver i Helsedirektoratet, Per Lüdemann til forskning.no i 2021. I den artikkelen stilte vi spørsmålet: Hvorfor har vi ikke gratis tannlege i Norge?

I en artikkel i Den norske tannlegeforenings tidende i 2007 tok forskere for seg utviklingen i tannhelsen for den voksne befolkningen i Trøndelag.

Tallene er basert på Trøndelagsundersøkelsene mellom 1973 og 2006. Og de beskrev en «markant forbedring» gjennom de 33 årene for begge aldersgruppene som deltok.

Forskerne skriver i artikkelen at det er relativt små sosiale forskjeller i tannhelsen hos den voksne befolkningen.

Bare to prosent er tannløse

Både tilstanden på den norske tanngarden og det sosiale aspektet snakket vi med professorene Anne-Kristine Åstrøm og Jostein Grytten i en artikkel i fjor.

– Hvis du bruker antall gjenværende tenner som et mål, er det en forsvinnende liten del av befolkningen som er tannløse. To prosent av den norske befolkningen er tannløs. Tannhelsen i den norske befolkningen er god. Det sier folk også om du spør dem, sa Åstrøm.

Hun mente imidlertid at Norge bør få mer omfattende, statlige støtteordninger.

Jostein Grytten var på sin side mer usikker - men la samtidig ikke skjul på at noen faller utenfor.

– Det har egentlig ikke vært nødvendig å ha noe stort offentlig engasjement utover det vi allerede har for voksne på det feltet. Forbedringen i tannhelsen på befolkningsnivå har gjort omfattende trygdeordninger mindre aktuelt.

Mindre trekking av tenner hos dem født i 1960

Personer født mellom 1929 og 1938 var midt i livet under den første av Trøndelagsundersøkelsene. Da hadde denne gruppa i gjennomsnitt mellom 18 og 22 tenner i behold. Det vil si at de hadde fått trukket mellom syv og 10 tenner i gjennomsnitt. Mellom 11 og 14 tenner var fylt.

I 2006 hadde gruppa blitt eldre. I gjennomsnitt hadde de da fått trukket 11 tenner. Og av tennene som var igjen, var det i gjennomsnitt fyllinger i 12 av dem.

Til sammenligning hadde gruppa født i 1959 og 1960 fortsatt 27 gjenværende tenner i gjennomsnitt da de ble undersøkt i 2006. De hadde altså fått trukket én tann.

Visdomstenner er ikke inkludert i tallene.

Klasseforskjellene utjevnes - og ikke alle med penger tar vare på tennene

Forskjellene på god og dårlig tannhelse behøver ikke å handle om økonomi eller hvilken sosioøkonomisk gruppe man tilhører, sier Elde, som også opplever en generell tendens til at klasseforskjellene jevnes ut når det kommer til tannhelse.

Det er heller ikke slik at tykk lommebok er ensbetydende med fine eller gode tenner.

Og en viktig årsak til bedre tannhelse for alle er den statlige støtten til barn og ungdom som har behov for tannregulering, sier tannlegen.

– Det blir lettere å pusse når tennene står riktig. Man kommer til alle steder, og det fører til bedre tannhelse.

Unge og eldre har blitt mer opptatt av det kosmetiske

Gjennom noen tiår som tannlege har Kari Sunniva Elde sett at vi er mer opptatt av det kosmetiske nå enn før. Tennene skal ikke bare fungere. Vi skal være stolte over et hvitt og helt smil. Og for noen går det veldig langt.

Så langt at det ble nødvendig å innføre en ny tannfarge på kroner og lignende.

– Det har rett og slett oppstått en ny tannfarge som følge av at folk overbleker. Det er synd, syns Elde. Hun sier at det gjelder både unge og eldre.

Den nye tannfargen er skummet-melk aktig. Hvit med et blåskjær. Og det er ikke bare bleking folk setter seg i tannlegestolen for å få utført.

– Det har blitt så ille at man sliper ned tenner og lager kroner på helt friske tenner. Det bør ikke tannlegene gjøre. Det er uetisk, og det lukter profitt i stedet for å tenke på pasientenes ve og vel, sier Elde bestemt.

Artikkelen ble oppdatert 21. februar 2022 kl. 15.10. Det heter ikke Tannlegehøyskolen, men Det odontologiske fakultet ved Universitetet i Oslo.