I neste uke blir nye kostråd vedtatt. 

400 forskere har gått gjennom mengder av ny forskning på mat, helse og ernæring. Rådene har vært ute på høring, og særlig ett råd har vakt oppmerksomhet. 

Nå skal vi bare spise 350 gram rødt kjøtt i uka. Det forrige kostrådet hadde øvre grense på 500 gram i uka. 

Det nye rådet gir rom for å spise for eksempel én pølse, to skiver skinke på brødskiva og en middels biff i uka.

Det er bærekrafthensyn som gjør at ekspertgruppen bak de nye rådene vil at vi skal gå ned i mengden rødt kjøtt. 

– Det nye forslaget til kostråd om rødt kjøtt er langt fra folks spisevaner i dag. Det er urealistisk å tro at folk vil endre matvanene sine så drastisk, sier Annechen Bahr Bugge. Hun er mathistoriker og forsker ved OsloMet.

Vi spiser mye rødt kjøtt

Halvparten av oss spiser kjøtt til middag tre ganger i uka eller oftere. 200 gram kjøtt er anbefalt mengde per person i en middagsrett, ifølge Bahr Bugge.

Tre kjøttmiddager blir da 600 gram i uka, det er over anbefalingen i både de nye og de gamle kostrådene. 

Men mange spiser mer enn tre kjøttmiddager. Vi har også kjøtt på brødskiva og kjøper en pølse i farta. I 2019 spiste nordmenn i snitt 113 gram rødt kjøtt hver dag, ifølge Bahr Bugge. Det blir nesten 800 gram i uka. 

For å komme ned i 350 gram rødt kjøtt i uka, må vi nærme oss middagstallerkenen vi hadde på 1950-tallet, mener Sveinung Grimsby. Han forsker på innovasjon i matindustrien på Nofima. 

– Vi har klart det før. I 1955 spiste hver nordmann i snitt 35 kilo kjøtt i året. Det er 20 kilo kjøtt mindre i året enn i dag. Og vi hadde ikke protein-mangel den gang, sier Grimsby. 

Vi spiser tradisjonell vegetarmat

Nylig sa landbruksminister Sandra Borch (Sp) at middag uten kjøtt ikke er middag.  Men vi har lange tradisjoner for vegetarmiddager her i landet.

– Hun glemmer at vi spiser tomatsuppe, pannekaker og grøt til middag. Dessuten har mange hatt kjøttfrie mandager etter det ble lansert for 20 år siden, sier Bahr Bugge. 

– Landbruksministeren er i utakt med dagens matpolitikk, sier Grimsby.

Det er vanlig å regne 100 gram kjøttdeig per person til tacomiddagen. Hos familien Grimstad regner de 70 gram. 

– Hjemme hos oss bruker vi 400 gram karbonadedeig til seks personer på tacofredagen. Det er ikke en radikal forandring, sier Grimsby.

Mer linser og bønner

Forskerne bak de nye kostrådene vil ikke at vi erstatter sau, svin og storfe med hvitt kjøtt, som kylling og kalkun. Vi bør heller spise mer plantebasert kost, som for eksempel erter, bønner og linser. 

Dette er vanlige ingredienser i vegetarburgere og kjøtterstatninger. 

Det kommer ikke til å skje, tror Grimsby.

– Vi vil ikke erstatte rødt kjøtt med plantebaserte kjøtterstatninger, men heller spise mer poteter og grønnsaker, sier Grimsby.

Annechen Bahr Bugge tror ikke det blir mange flere vegetarianere. 

– Det har i flere år vært økende interesse for vegetarmat, men kurven har flatet ut de siste tre årene. Nå sier 21 prosent at de er noe eller mye opptatt av vegetarkost, sier hun.

Fire prosent spiser ikke kjøtt, sju prosent sjelden

De aller fleste her i landet - ni av ti - spiser både kjøtt og fisk. Sju prosent spiser kjøtt sporadisk. Fire prosent spiser ikke kjøtt i det hele tatt, det vil si at de er pescetarianere, vegetarianere eller veganere, ifølge undersøkelsen Ipsos Spisefakta 2022.

Det er forskjeller i hvem som er opptatt av vegetarmaten. 

– Kvinner er mer interessert enn menn og unge mer enn eldre. Vegetarianere er også oftere byfolk, sier Bahr Bugge.

– Samtidig spiser unge langt mer kjøtt enn eldre, særlig kjøttdeig og kylling, sier hun.

Sveinung Grimsby tror at både kjøttpris og kjøttskam vil bidra til et lavere inntak av rødt kjøtt.

Kjøttskammen og kjøttprisen kan få forbruket ned

– Mange kjenner nå på kjøttskam, jeg merker det selv, sier Grimsby. 

– Dessuten er kiloprisen på frukt og grønnsaker langt lavere enn på kjøtt. Nå som mat har blitt dyrere, kan folk spare på matbudsjettet med å spise mer grønt.

– Mat vekker sterke følelser og debatt. Det er blitt mye skyld og skam rundt mat. Nå er det rødt kjøtt, tidligere har det vært poteter og brød, sier Bahr Bugge.

– I undersøkelsene våre er det svært mange som sier at de setter pris på kjøtt og kjøttmat, ifølge forskeren. 

Bahr Bugge forsker på gamle tilberedningsmetoder, råvarer og retter. 

– Vi har spesielt et sterkt forhold til og er stolte av tradisjonsmaten vår, som pinnekjøtt, fårikål, fenalår og komle, sier Bahr Bugge. 

Miljø for første gang inn i kostrådene

Det er første gangen hensyn til miljøet kommer inn i kostrådene. Tidligere har rådene blitt gitt utfra hvordan ulik mat virker på helsa vår. Forskerne bak rådene har vurdert hvordan dyrking, produksjon og prosessering av mat, innpakning, frakt, forbruk og matsvinn påvirker miljøet, ifølge Apollon.no.

Matindustrien tar bærekraft på alvor, ifølge Sveinung Grimsby.

– De vil være med på det grønne skiftet og tar det kanskje enda mer på alvor enn forbrukerne. Dessuten gjør bedrifter som tenker bærekraft, det bedre.

 Om matindustrien er med, vil forbrukerne få tilbud om gode alternativer til rødt kjøtt.

– Både Tine og Nortura har mange plantebaserte alternativer, og det kommer flere, sier Grimsby.

De nye kostrådene er et felles nordisk løft, og de vil legges til grunn for Helsedirektoratets kostråd for Norge. 

I tillegg til den nye anbefalingen om å redusere mengden rødt kjøtt, vil forskerne at vi skal spise så lite prosessert rødt kjøtt som mulig. De anbefaler altså at vi ikke øker forbruket av hvitt kjøtt, men heller spiser mer belgfrukter og mellom 500 til 800 gram grønnsaker hver dag. 

LES OGSÅ

Hvorfor etterligner vegetar­maten kjøtt?

LES OGSÅ

Storfekjøtt, melkeprodukter og ris kan alene gi oss mye varmere klima

Få med deg ny forskning

MELD DEG PÅ NYHETSBREV
Du kan velge mellom daglig eller ukentlig oppdatering.