I juni neste år får vi dem servert: Rykende ferske anbefalinger om næringsstoffer og matvarer – de beste det er mulig å oppdrive i Norden, ja, kanskje i hele verden.
– Vi skal sikre et solid, vitenskapelig grunnlag å bygge kostråd for framtiden på, lover Rune Blomhoff. Han er professor i ernæring ved Universitetet i Oslo og forskningsleder ved kreftklinikken på Oslo universitetssykehus. Siden 2019 har han ledet det store fellesnordiske prosjektet Nordic Nutrition Recommendations – NNR.
Flere hundre forskere jobber nå på høygir for å finne ut hva og hvordan vi helst bør spise i årene som kommer – mat som bidrar mest mulig til god helse for hver enkelt av oss – og også kloden. For første gang skal nemlig bærekraft bakes inn i kostrådene.
Ti år siden sist
Nordisk ministerråd er oppdragsgiver. Estland, Latvia og Litauen er også kommet med i det nordiske prosjektet.
– De baltiske landene har allerede i mange år brukt de nordiske ernæringsanbefalingene som grunnlag for egne nasjonale råd og i helse- og ernæringspolitikken sin. Nå har vi invitert dem med i arbeidet med å utvikle nye kostråd, forteller Blomhoff.
De første anbefalingene kom i 1980 og siden har de blitt oppdatert jevnlig hvert femte til tiende år. Siste oppdatering kom i 2012.
– Arbeidet er imidlertid mye mer omfattende nå enn før, understreker Blomhoff. Han viser til at ernæring og helse er et fagfelt som har utviklet seg voldsomt de seinere årene og nå er det ett av de mest aktive medisinske forskningsfeltene i verden.
Enorm mengde
Blomhoff forteller at det hver dag blir publisert 350 nye, forskningsartikler i vitenskapelige tidsskrifter om kosthold, ernæring og helse.
– Bare ett enkelt vitamin kan ha mange virkninger på helsa som alle kan være interessante å studere. Til sammen er det snakk om mer enn hundre tusen artikler i året.
– Å finne, gå igjennom og oppsummere all denne kunnskapen er et enormt arbeid, erkjenner prosjektlederen og legger til at det har vakt internasjonal oppsikt hvor grundig, forskningsbasert og omfattende de nordiske forskerne går til verks.
Massevis av «eksperter»
Blomhoff mener at ernæring er et av de forskningsområdene hvor det er lettest å misbruke vitenskap.
– Få, om noen andre fagfelt har flere selvoppnevnte «eksperter» enn nettopp ernæring. Vi ser nærmest daglig oppsiktsvekkende oppslag om hva vi bør spise og ikke bør spise for å bli friske, slanke og lykkelige. Men påstander som florerer i aviser, blader og på sosiale medier, er ofte uten grundig, faglig forankring og dokumentasjon, beklager forskeren.
– Det er i det hele tatt utrolig lett å finne enkeltartikler som støtter egne forutinntatte meninger.
Kan etterprøves
Når det store forskningsprosjektet nå går igjennom titusenvis av artikler, gjøres det systematisk og i tråd med vitenskapelige prosedyrer. Blomhoff forteller at han og kollegene har jobbet mye med å forbedre metodene de bruker.
– Vi gjør alt vi kan for at konklusjonene vi trekker, ikke skal være påvirket av forutinntatte holdninger. Tvert imot skal de være helt uavhengige av den enkelte forsker. Alle skal kunne etterprøve oppsummeringene og konklusjonene våre. Derfor har vi lagt inn mange sjekk- og kontrollpunkter underveis i arbeidet. Det gir rapporten troverdighet, understreker Blomhoff.
– Forskere med sterke bånd til næringsmiddelindustrien deltar ikke i prosjektet, heller ikke organisasjoner med sterke meninger om kosthold basert på ideologisk overbevisning.
Grundig til verks
Forskeren forteller at prosjektet omfatter 36 kunnskapsoppsummeringer om næringsstoffer som proteiner, karbohydrater, fettsyrer, vitaminer og mineraler, og 17 oppsummeringer om matvaregrupper. Til sammen skal forskerne altså undersøke og kartlegge 53 temaer.
Grundig, ja. Først utarbeider forskerne en rekke bakgrunnsartikler. Hvert næringsstoff og hver matvaregruppe har flere fageksperter som deretter utarbeider et forslag – som blir sendt til fagfellevurdering.
– Disse forslagene går i neste omgang ut til åpen høring hvor alle kan komme med kommentarer, før det sendes videre til en internasjonal fagkomité. Til slutt er det prosjektets sentrale komité som trekker de endelige konklusjonene. Det skjer på forsommeren neste år, opplyser Blomhoff.
Åpen og inkluderende
Prosjektlederen vil inkludere alle interesserte underveis.
– Vi legger veldig, veldig stor vekt på åpenhet.
– Alle har mulighet for innsyn og alle kan se hvilke grunnlag vi bygger konklusjonene våre på. Arbeidet er åpent og tilgjengelige via våre offisielle nettsider. Der ligger alle innspillene vi får, og alle kan se hvordan vi svarer, forteller han.
Fra teori til praksis
Når vitenskapen har gjort sitt, overtar politikken.
– Vår oppgave er å lage vitenskapelig baserte kostråd. Så er det helsemyndighetene og matmyndighetene som har oppgaven å bringe dette videre ut i praksis, presiserer Blomhoff.
De vitenskapelige anbefalingene danner basis for all matpolitikk, ernæringspolitikk og helsepolitikk i de åtte nabolandene.
– De er grunnlaget for nasjonale kostråd, for næringsstoffanbefalinger og for merking av matvarer. Leger, ernæringsfysiologer og sykepleiere bruker rådene når de behandler pasienter og gir næringstilskudd. Rådene er grunnlag for undervisning i alle helseutdanningene og for matservering på sykehus, sykehjem, skoler, barnehager og offentlige kantiner. De brukes også mye av pasient- og helseorganisasjoner, som Kreftforeningen, forteller han.
Bærekraft – den største utfordringen
Maten vi spiser har åpenbart innvirkning på helsa vår. Det er denne sammenhengen alene som har vært grunnlaget for kostrådene. Men nå har forskerne fått en ny utfordring.
Nordisk ministerråd har sagt det klart: Norden skal være verdens mest bærekraftige region innen 2030 og har derfor bedt forskeren om å integrere bærekraft i kostrådene.
– Bærekraft er et omfattende begrep. Foreløpig konsentrerer vi oss om miljødimensjonen av det – det vil si klima, tap av natur, biologisk mangfold og også andre miljøaspekter som forbruk av landarealer, ferskvann og bruk av kjemikalier.
– Vi vurderer hvordan hele matsystemet vårt påvirker alle disse miljøaspektene – det vil si alt fra dyrking, produksjon og prosessering av mat, til innpakning, frakt, forbruk og matsvinn. Det krever at prosjektet gjennomgår enda mye mer forskning enn før.
Enda mindre kjøtt?
For å integrere alt dette i kostrådene baserer forskerne seg på det de kaller livssyklusanalyser. Det er systematisk kartlegging av alle miljøpåvirkninger gjennom hele livsløpet til en matvare – fra dyrking og produksjon til forbruk og avfall.
Blomhoff er selv spent på hvor mye kostrådene endrer seg når miljøet kommer med.
– Helsen krever at vi begrenser inntaket av animalske matvarer. Det er godt dokumentert. Miljøet kan kreve at vi anbefaler å spise enda mindre animalske matvarer heretter, påpeker Blomhoff.
Men ennå vet forskerne ikke hvor sterkt de nye rådene vil begrense animalske matvarer. De vet heller ikke hvordan de skal ta hensyn til ulike produksjonsmetoder, transport, innpakning og alle de andre sidene ved matsystemet som ligger bak – både de plantebaserte og de animalske matvarene vi spiser. Men om et knapt år vet de – og vil fortelle oss.
Mange er nysgjerrige
Mange venter i spenning. Å integrere bærekraft i nasjonale kostholdsråd i så stor grad som prosjektet gjør, er bortimot enestående i verden.
– Mange er nysgjerrige og interessert i det vi holder på med og vil samarbeide med oss. Helsemyndighetene i blant annet USA, Canada og Japan har kontaktet oss, det samme har Verdens helseorganisasjon og EU, sier Blomhoff.
Denne artikkelen ble først publisert i Forskningsmagasinet Apollon. Les originalen her.
Vi vil gjerne høre fra deg!
TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?
