Det alvorlige fugleinfluensaviruset H5N1, som er mye farligere enn H1N1 (svineinfluensa), forekommer fortsatt ofte blant fugler i Asia.

Man vet svært lite om hvor utbredt H5N1 er og hvordan det overføres til mennesker.

Bare et par hundre mennesker har så langt vært smittet av det svært aggressive viruset, men over halvparten av dem har omkommet, og både forskere og myndigheter holder pusten:

Hvis H5N1-virus klarer å mutere, slik at det blir i stand til å smitte fra menneske til menneske – slik svineinfluensaen kan – risikerer vi en uoverskuelig global pandemi.

Å unngå det scenarioet krever kunnskap om sykdommens smitteveier og risikofaktorer, og kontroll med spredningen. Forskere på Life – Det biovitenskapelige fakultet ved København universitet kartlegger derfor smitteveiene, og undersøker hvordan spredningen kan begrenses.

– Vi har forsøkt å kartlegge hvilke smittekilder som har størst betydning for spredning av virus til og fra fjærkrebesetninger, sier førsteamanuensis Jens Peter Christensen fra Institutt for veterinær sykdomsbiologi. Han peker blant annet på stokkender som en mulig, alvorlig smittekilde.

Fugler reagerer forskjellig på virus

Fugleinfluensa er i mange asiatiske land mer utbredt enn først antatt, både blant villfugler og fjærkrebesetninger.

I Asia lever mennesker og dyr tett sammen, med stor risiko for å overføre sykdommer mellom arter. Siden villfugler bærer smitten, kan virus på relativt kort tid kan spres over store distanser.

I Asia fungerer heller ikke overvåkingen av fugleoppdrett – villfugl og fjærkre blandes på kryss og tvers, på farmer, på markedsplasser og i landsbyer, og hygienen er dårlig.

Selv om millioner av infiserte hønsehold og fuglebesetninger er omkommet de siste årene, er kontrollen av fugleoppdrett liten. Forholdene i Asia er altså en ideell yngleplass for fugleinfluensa.

I samarbeid med DANIDA er forskerne fra Life derfor i gang med å undersøke hvor utbredt fugleinfluensa er, hvordan det spres, og hva man kan gjøre for å forhindre eller begrense smitteveiene.

Sammen med forskere i Bangladesh og Vietnam ser Christensen blant annet på hvilke fuglearter som bidrar mest til spredning av H5N1-virus.

Spørsmålet er om virus skjuler seg i enkelte fugler fremfor andre.

Stor forskjell

– Det er stor forskjell på hvordan fugler reagerer overfor det svært smittsomme H5N1-viruset. Noen fuglearter berøres nærmest ikke, mens andre dør innen 24 timer, forteller Christensen.

I Vietnam har forskerne påvist at vanlige fuglearter som moskusand og kuhegre, som ferdes blant mennesker, antakelige ikke utgjør et skjult reservoar av H5N1-virus, slik vi fryktet.

– Fuglene er svært følsomme overfor infeksjonen og dør raskt, før de rekker å utgjøre noen større smitterisiko, sier Christensen.

– Derimot fant vi at vanlige stokkender, som vi også har her hjemme, ikke alltid blir syke av H5N1-virus. De bærer og skiller altså ut virus til omgivelsene og kan være en alvorlig smittekilde.

Fugler som ikke utviser symptomer på sykdommen, er de verste for forskerne. Dermed skjules fugleinfluensaen og fuglene kan bringe smitten rundt ubemerket, og det blir svært vanskelig å holde sykdommen ute.

H5N1 stammer fra Mongolia

I Bangladesh observerte man H5N1-virus i fugler for første gang i 2007. Tross forsøk på kontroll og overvåking, er det siden rapportert om mange utbrudd av fugleinfluensa, særlig på kyllingfarmer.

– Ved hjelp av genetiske undersøkelser fant vi fram til at H5N1-virus i infiserte kyllinger i Bangladesh opprinnelig stammer fra migrerende fugler fra Mongolia. Og det går kanskje helt tilbake til år 2000, forteller Christensen.

Dessuten forsøker forskerne å avdekke hvilke risikofaktorer som er mest avgjørende for smittespredning innen fugleoppdrett:

– Vi har aldri opplevd fugleinfluensa i den målestokken som vi ser det i Asia i disse årene. Skal man stoppe det, krever det en fundamental endring i måten fjærkreoppdrett foregår på – særlig hos de mindre og ukontrollerte, men svært utbredte kyllingfarmene, sier han.

Inngjerding

I Bangladesh er det mange private husholdninger med noen få frittgående høner, og kyllingfarmer hvor hygiene og kontroll ikke er på topp.

Ofte er det fri adgang for både villfugler, hunder, katter, sjakaler og rever, som alle kan ta med seg virus inn i åpne fjærkrebesetninger. Bedre inngjerding av kyllingfarmer og mindre adgang for ville dyr er derfor en viktig forebyggende faktor.

Dessuten kan hygiene gjøre underverker. Enkle tiltak som desinfeksjon av fuglebur på markedsplasser, rene kjøretøy for transport av egg, og fotbad med desinfiserende vann, kan senke risikoen for smitte dramatisk.

Smitte kan stoppes med få midler

De danske forskerne håper at undersøkelsene deres kan være med på å skape bedre forebyggende retningslinjer for produksjon og salg av fjærkre og egg.

– Det er ingen tvil om at man med relativt få midler kan man gjøre en stor innsats for å begrense smitten, sier Christensen.

Men det er lang vei fram. H5N1-viruset har nå sirkulert rundt i mange asiatiske land siden 2003, uten at det er gjort vesentlige framskritt for å demme opp for smitten.

Forskerne mangler fremdeles grunnleggende kunnskap om utbredelsen av infeksjonen og evnen den har til at «gjemme seg» i visse fuglearter.

Målet er å få kappet forbindelsen mellom mennesker og de «flygende H5N1-virusene», og dermed fjerne trusselen fra en fugleinfluensa-pandemi.

Lenker

H1N1 Flu (Swine Flu) Centers for Disease Control and Prevention

Folkehelseinstituttet: Temaside om fugleinfluensa H5N1

Folkehelseinstituttet: Temaside om Influensa A(H1N1) - svineinfluensa

______________________________

© videnskab.dk. Oversatt av Lars Nygaard for forskning.no.