Anna Birkeland Olerud har jobbet i Smart Senja-prosjektet gjennom sin masteroppgave i statsvitenskap. Hun forteller at det handler om å finne ny teknologi som kan holde liv i viktig næringsliv og levende lokalsamfunn utenfor sentrale strøk.

Sammen med medstudenter har hun levert en faglig rapport der de har foreslått mulige scenarier for innbyggermedvirkning i prosjektet.

For å realisere et grønt skifte er det viktig at omstillingen skjer i samarbeid med samfunnene. De må få utforme de løsningene de selv skal være en del av og derfor har det helt fra starten av vært viktig for Smart Senja-prosjektet å legge til rette for deltakelse og demokrati.

Idylliske Senja har et problem

Senja er blant backpackere og studenter kjent som et toppturparadis med idylliske strender. Blant andre er Senja mer kjent som Norges nest største øy og med et næringsliv i eksplosiv vekst.

Fiskebedriftene går så det suser og bidrar til levende lokalsamfunn og arbeidsplasser.

Men øya har ett problem: Det er ofte strømbrudd der.

Da stopper produksjonsbåndene opp og laksen flyr veggimellom. Konsekvensen er at verdifulle råvarer går tapt, noe som fort blir veldig dyrt og heller ikke er særlig bærekraftig. Det er ikke holdbart når du er en av verdens beste sjømatprodusenter.

Eksperimenterer med nye energiløsninger

– Strømbruddene skyldes at strømnettet er gammelt, forklarer Berit Kristoffersen.

Hun leder forskningsarbeidet i Smart Senja-prosjektet, hvor blant annet fire stipendiater tar doktorgrad gjennom prosjektet RENEW.

Kristoffersen forteller at sjøkablene og mastene som ble bygd på 1950- og 1960-tallet, ikke klarer å levere all strømmen som fiskeindustrien har behov for i dag. Jo lenger bort fra sentralnettet du kommer, jo mindre kraft får du fraktet ut.

– For å sikre at samfunnene får nok kraft på sikt, eksperimenterer vi med nye løsninger. Dersom vi lykkes med nye former for sparing av strøm, energilagring og lokal energiproduksjon, kan det bli hyllevare andre steder, og man unngår mange utbygginger av nye, store kraftledninger i Norge. Slike utbygginger er jo også kontroversielt, fordi de gir store inngrep i naturen, sier hun.

Troms Kraft har derfor slått seg sammen med forskere fra UiT Norges arktiske universitet, lokalt næringsliv og innbyggerne på Nord-Senja for å eksperimentere med nye energiløsninger, som også kan tas i bruk andre steder.

Tester Norges største batteri

Ideen er å bruke strømnettet på en smartere måte. I tillegg til å installere solceller og se på andre fornybare energikilder skal forskerne fordele belastningen på nettet ved hjelp av smartteknologi.

– De skal også teste ut Norges største batterier som kan ta over når strømmen går, forteller masterstudenten Olerud.

Hun legger til at batteri og energilagring blir viktig i fornybarsamfunnet. Det samme gjør kontroll av strømforbruket.

Flere av de som bor på Nord-Senja, har installert et smart styringssystem, en såkalt Jimmyboks, som automatisk skrur ned temperaturen på varmekabler og i varmtvannstanken når det er høy aktivitet på fiskebruket og behov for mye strøm der.

Et pluss for de som har Jimmyboks, er at de får lavere strømregninger, men det er likevel ikke det viktigste.

For senjaværingene handler det om å stå sammen som et felles lag og støtte hjørnesteinsbedriftene – for går det dårlig for dem, går det dårlig for alle.

For å lykkes må innbyggerne involveres

For prosjektet er det én ting som er like viktig som teknologisk innovasjon: Å involvere innbyggerne. Det er de som skal bruke løsningene og har man ikke dem med på laget, kan det fort oppstå splittelse.

– Vi har sett en del eksempler på at klimatiltak blir konfliktfylte, forteller Olerud.

– De gule vestene i Frankrike er et uttrykk for det, og i Norge har vi konflikter rundt vindmøller, rushtidsavgift og ikke minst strømpriser, som er veldig aktuelt nå. Derfor bør klimaløsninger planlegges i demokratiske og hensynsfulle prosesser, legger hun til.

En av de som har vært med i Smart Senja fra starten, er senjaværingen Kristoffer Karlsen. Han jobber som elektriker på fiskefabrikken Brødrene Karlsen og mener at energikafeene som prosjektet arrangerer, er en suksess.

Energikafeene er møteplasser der alle som vil, kan komme og stille spørsmål eller gi innspill til hvilke løsninger som kan være bra.

Han mener dessuten at det har vært smart å få med elevene fra barne- og ungdomsskolene på Husøy og Senjahopen. De har holdt foredrag på energikafeene, vært med å montere solcellepanel på skolebyggene og hatt ansvar for å drifte det.

– Når ungene blir entusiastiske, blir også foreldrene og besteforeldrene det. En annen viktig ting er at alle er blitt mer oppmerksomme på strømforbruket, og det skjedde før alle mediesakene om strøm kom, forteller han.

Ny form for kjøp og salg av strøm

Nå gleder Karlsen og sambygdingene seg til batteriene kobles på, og de slipper så mange strømavbrudd. Karlsen tror også at arbeidsdagen vil bli bedre.

Hvis han skal trekke fram én ting de har testet på Senja, som også andre kan få nytte av i tiden framover, er det en ny type marked for kjøp og salg av strøm som de kaller fleksibilitetsmarked.

Enkelt forklart betyr det at kraftselskaper betaler folk for å bruke mindre strøm i perioder med stort trykk på strømnettet.

De flytter altså tidspunktet for når de bruker strømmen og da slipper kraftselskapet å legge ny kabel som ville gjort strømmen enda dyrere for oss alle.

Et eksempel på et fleksibilitetsmarked kan være et borettslag der alle har elbil og kommer hjem klokka 16 for å lade. Hvis kapasiteten på nettet er sprengt, eller andre har mer behov for strøm akkurat da, kan kraftselskapet betale alle leilighetseierne en sum for å lade senere.

– Det er et marked der forbrukeren tjener på å spare på strømmen eller flytte tidspunktet de bruker den, forklarer Karlsen.

Hva med å teste småskala energiproduksjon?

Masterstudent Olerud ser også for seg andre, nye former for energimarkeder. Da hun og medstudenter kom med forslag til hvordan Smart Senja kan opprettholde engasjementet blant innbyggerne, var småskala energiproduksjon i bebygde strøk én av ideene.

Folk kan etablere egne små vindmøller og solceller på taket slik at de selv blir eiere av strømmen.

Forskning har vist at når innbyggerne ikke bare er forbrukere, men også produsenter av strøm, blir smartteknologien utnyttet bedre fordi vi blir mer bevisst på hvilken rolle strømmen har i livene våre.

– Tenk deg, i et fornybart samfunn kan kanskje folk selv produsere energien de skal bruke, og det vil ikke være store, sentrale kraftverk som eier strømmen. Det er en spennende tanke og en mulighet for demokratisering, mener studenten.

Hydrogenproduksjon i Berlevåg og utslippsfri by i Tromsø

Det ikke bare på Senja det skjer viktige ting på energifronten for tiden. UiT deltar i en rekke kraftprosjekter i landsdelen, blant annet i Berlevåg, hvor det er satt opp 15 vindmøller som kan bidra til å produsere hydrogen og ammoniakk.

Det er grønn energi som skal erstatte fossilt brensel som båter, fabrikker og kraftverk går på i dag, og som skal gjøre dem utslippsfrie.

I Tromsø samarbeider universitetet med kommunen om å bli én av Europas utslippsfrie byer innen 2030, og i Lofoten gjenbruker de erfaringer fra Senja i et nytt energiprosjekt i fiskeindustrien.

Det grønne skiftet er altså i full gang i nord.

Referanse:

C. Berlinger mfl.: En bro for videre vekst? Studentrapport fra UiT Norges arktiske universitet, 2021 (ikke utgitt).

Artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet

UiT er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra UiT Norges arktiske universitet?

• 

  – Trump fremmer anti-kvinnehelse, anti-migranter og anti-klimaendringspolitikk

• 

  – Russiske myndigheter utnytter vår felles krigshistorie og sympati

• 

  Hva skjer om du drikker for mye energidrikk?

• 

  Jordas fortid: Smeltende sjøis førte trolig til en betydelig avkjøling i Nord-Europa

• 

  Med dette superinstrumentet kan forskarane forstå større og meir komplekse molekyl

• 

  – Presidentvalget i USA kan bli avgjort i rettssalen

Les flere saker fra UiT Norges arktiske universitet her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER