Fra flishaug til internasjonal industri

Bioenergi handler om mer enn å utnytte flishaugen rundt hjørnet. Storskala bruk av bioenergi i Europa kan bli et marked også for norske bedrifter.

Publisert

Solør Bioenergi Gruppen (SB Gruppen) er blant de norske selskapene som satser tungt på bioenergi.

I 2008 vil de levere om lag 230 GWh energi produsert på biomasse. Styreleder Erik Lynne i SB Gruppen understreker at prisene på strøm, olje og gass er avgjørende for satsingen.

- Vi har aldri tatt hensyn til politiske føringer, og vi har aldri trodd på grønne sertifikater, sier Lynne. Seniorrådgiver Øyvind Leistad i Enova mener flere i Norge bør få øynene opp for de nye mulighetene.

- Markedet for bioenergi er i voldsom vekst rundt oss. Det er en utvikling også norske aktører bør ta del i, sier Leistad. I slutten av november skal begge diskutere bioenergiens muligheter på konferansen “Næringsutvikling med ny energiteknologi”.

"Erik Lynne i SB Gruppen"
"Erik Lynne i SB Gruppen"

Vekst hjemme og ute

Bruken av bioenergi øker også i Norge. I fjor ga Enova tilsagn til 33 nye varmeprosjekter, som til sammen vil gi 350 GWh i ny fornybar varmeproduksjon. I tillegg ble 23 prosjekter ferdigstilt som til sammen gir om lag 200 GWh ny varmeleveranse.

Størstedelen av prosjektene er knyttet til utnyttelse av biobrensel til varmeproduksjon og fjernvarme. Likevel er omfanget av norsk bioenergi bare småtterier i internasjonal målestokk.

- Den internasjonale handelen med bioenergi er flere hundre ganger den norske bruken av bioenergi, sier Øyvind Leistad.

Europa-potensial 2500 TWh

Biomasse står i dag for fire prosent av den totale energibruken i EU. Innen 2010 skal andelen av bioenergi økes til åtte prosent.

Tradisjonelt har all biomassebrensel blitt brukt i det samme geografiske området som det er produsert i.

De siste årene har bildet endret seg, særlig i Nord-Europa ved storskala gjenbruk av flis og restavfall fra trebearbeidingsindustri og skogbruk. Årlig produseres 45 millioner kubikkmeter treavfall i EU-landene.

Ifølge en rapport fra Sveriges lantbruksuniversitet (SLU) er biomasse den eneste tilgjengelige fornybare energikilde som kan gi konkurransedyktig brensel for transport i store kvanta.

SLU-rapporten anslår potensialet for bioenergi i Europa til 9 EJ (exajoule) per år, som tilsvarer 2500 TWh. I dag utnyttes 29 prosent av dette.

Tenke internasjonalt

Øyvind Leistad i Enova ser et potensial for internasjonal næringsvirksomhet knyttet til bioenergi omtrent på samme måte som norske rederier har sitt hovedmarked utenfor landets grenser.

- Verken du eller kundene dine trenger å være norske. Mange starter med å tenke på at flishaugen som de har rundt hjørnet, må utnyttes lokalt. Men når et fungerende marked etter hvert kommer på plass, er ikke det en forutsetning.

- Den internasjonale handelen byr på muligheter nasjonalt og internasjonalt, både for som skal bruke og selge bioenergi, sier Leistad.

Han mener tempoet i utbyggingen av bioenergi bestemmes av prisene på alternativ energi. Enova har støtteordninger for tidligaktører innen bioenergi.

- De statlige virkemidlene utgjør et sikkerhetsnett for de som tar risikoen ved å gå foran, men målet på sikt bør være å klare seg uten støtte, sier han.

Satser i Solør

I Hedmark har de fem bedriftene i Solør Bioenergi Gruppen (SB Gruppen) på få år bygd seg opp til å bli en stor aktør innen bioenergi og fjernvarme.

Solør Gjenvinning har konsesjon for mottak av trykkimpregnert og kreosotbehandlet trevirke. I år tar de imot 24.000 tonn, som knuses og leveres til energiproduksjon.

Solør Energi holder på å bygge et spesialdesignet biobrenselfyrt kraftvarmeverk med effekt på 10 MW. Av dette skal 2 MW gå til elektrisitet og resten til varme.

Solør Biobrensel produserer briketter av ren flis og avkapp fra treindustrien. Brikettene leveres over hele Sør-Norge og til Sverige. Anlegget ble overtatt fra Shell Renewables for sju år siden og produserer i år 26.000 tonn.

Solør Fjernvarme leverer om lag 16 GWh biobasert fjernvarme til Grue kommune og industrien på Kirkenær.

Nye prosjekter

Den femte bedriften i SB Gruppen er Solør Bioutvikling, som utvikler nye forretningsideer. Det første prosjektet er en investering på nærmere 200 millioner til landets første mottaks- og forbrenningsanlegg for avfallstre på Haslemoen.

Når det står ferdig vil SB Gruppen årlig levere 230 GWh bioenergi fordelt på elektrisitet, fjernvarme, prosessvarme, briketter og pellets. Dette tilsvarer forbruket til 120.000 husstander. Enova har gitt 17,4 millioner kroner i investeringsstøtte.

- På tre år har vi vokst fra å produsere et par tusen tonn til 26.000 tonn briketter. Du kan telle på én hånd de bedriftene som har tjent penger på dette, men det gjør vi nå, sier styreleder Erik Lynne i SB Gruppen.

Eksporterer

Bedriftene i SB Gruppen har god hjelp av beliggenheten rett ved svenskegrensen.

- Vi ligger 30 km fra et stort og velfungerende marked for bioenergi. Eksport er en viktig del av virksomheten vår, men i fremtiden regner vi med å styre en større del av brenselet til Norge, sier Lynne.

Han tror på fortsatt sterk vekst, men ikke på grunn av politikernes løfter om å satse på bioenergi.

- Bioenergi i Norge er et hvitt lerret, og det er to ting som bestemmer utviklingen: Det første er prisen på ekvivalentene olje, gass og elektrisitet. Det andre er Enova og muligheter for investeringsstøtte, sier Lynne.

- Solør Bioutvikling har flere prosjekter som hver innebærer investeringer på mellom ti og 80 millioner kroner. Størrelsen på prosjektene avhenger av hvor store tilskudd de får fra Enova.

- Hva regjeringen gjør, spiller ingen rolle for hvor mye vi satser. Våre forretningsmodeller må være selvgående og ikke basere seg på subsidier, sier Lynne.

Grønn energirevolusjon

TallOil AB er et svensk konsern som driver stort innen bioenergi. I fjor inngikk datterselskapet TPS Termiska Processer en kontrakt på 100 millioner svenske kroner med et engelsk selskap; svenskene skal konvertere kullpulverfyrte kraftverksovner til trepellets.

- TallOil-konsernet har investert mye i utviklingsarbeid. Det er gledelig når teknologien nå får et internasjonalt gjennombrudd, sa konsernsjef Henrik Lundberg da kontrakten ble undertegnet.

Et av TallOils prosjekter på hjemmemarkedet er utbygging av Söderenergis Fittjaverket, som går over fra flytende biobrensel til pellets. Söderenergi leverer fjernvarme til 70.000 husstander, industri, kontorer og sykehus. Kontrakten med TallOil er på 150 millioner svenske kroner.

- Det pågår en grønn energirevolusjon i det stille. Verdens energiprodusenter er i ferd med å konvertere sine olje- og kullfyrte anlegg slik at de kan anvende biobrensel. Biobrensel gir i dag svenskene like mye varme som den totale kjernekraften regnet i antallet oppvarmede husholdninger, skriver TallOil i en pressemelding.

TallOil skal stå for et av innleggene på konferansen om næringsutvikling med ny energiteknologi i Oslo. Konferansen holdes 29. og 30. november og arrangeres av Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og Enova