Døgnleien for nedsenkbare rigger i juli 2004 var 147 500 dollar. I september 2008 var døgnleien 530 000 dollar.

Det er mer enn en tredobling, og i øyeblikket nærmer det seg en firedobling.

Kostnadspresset i oljesektoren forsterkes av at boreeffektiviteten har falt fra 144 til 67 meter per døgn i samme tidsrom.

Boreeffektiviteten var på sitt laveste i 2005 da effektiviteten gikk ned med hele 76 prosent fra året før. I denne perioden var det en situasjon med høy oljepris, dårlig tilgang på rigger og generelt kapasitetspress i bransjen.

Samtidig var en rekke felt på norsk sokkel i den modne fasen, der det er nødvendig med mye boring.

Disse tallene går frem av studien om boreeffektivitet som forskningsgruppen i petroleumsøkonomi på Universitetet i Stavanger har lagt frem som del av Petrosam-prosjektet.

Professor Petter Osmundsen, professor Ragnar Tveterås og førsteamanuensis Kristin Helen Roll har gjort studien i tett samarbeid med Oljedirektoratet (OD).

Kritisk for olje

Oljeindustrien er nå i en kritisk fase med fallende oljepris kombinert med høye kostnader. Denne situasjonen gjør at industrien nå vurderer kostnadskutt og utsettelse av prosjekter.

– Det er klart at det er grunn til bekymring i petroleumssektoren. De høye borekostnadene har stor betydning for de samlede kostnadene når det gjelder utvinning av olje og gass i eksisterende felt.

– Det har også sterk innvirkning på prosjektøkonomien i nye felt, særlig på dypt vann og i brønner med stor borelengde, sier professor Petter Osmundsen.

Forskergruppen analyserer nå utviklingen i boreproduktivitet. Ved hjelp av analysen kan de forklare variasjoner i boreproduktivitet over tid og mellom ulike felt.

– Studien viser at det er flere faktorer som bestemmer boreproduktiviteten. De rene letebrønnene er mer produktive enn avgrensningsbrønnene. Det er mindre produktivt å bore i Barentshavet enn i Nordsjøen, mens Norskehavet befinner seg et sted imellom, forklarer Osmundsen.

Han fremholder videre at produktiviteten synker i områder med store vanndyp, siden disse områdene stiller høyere krav til de tekniske løsningene.

– Teknologiutviklingen har gunstig innvirkning på produktiviteten. Derfor er det viktig med forskning som har som mål å øke utvinningen i eksisterende felt som er i ferd med å tømmes, forklarer Osmundsen.

Oljeprisen

En av de viktigste faktorene er og blir oljeprisen.

– Det er på det rene at boreproduktiviteten faller når oljeprisen øker, fordi dette sammenfaller med kapasitetspress i bransjen, sier Osmundsen.

– Det tverrfaglige samarbeidet med petroleumsmiljøet på UiS er en styrke for faggruppen vår og kan ha vært en av faktorene som gjorde at vi fikk dette forskningsprosjektet i konkurranse med Handelshøyskolen BI og Norges Handelshøyskole, fremholder Petter Osmundsen.

Mye igjen å produsere

Det er fremdeles mye igjen å produsere og finne på norsk kontinentalsokkel ifølge Terje Sørenes, som er sosialøkonom og jobber med økonomiske problemstillinger i Oljedirektoratet (OD).

– Bare en tredel av de forventa samlede ressursene er produsert så langt, og en firedel er ennå ikke funnet. Norsk sokkel har fortsatt et betydelig verdiskapingspotensial, forteller Sørenes. Han forklarer videre at det å påvise nye ressurser krever boring.

– Det er ofte svært krevende å gjøre ikke-utvinnbare ressurser om til utvinnbart volum fordi disse volumene ofte er vanskelig tilgjengelig. Derfor er aktiviteter knyttet til boring og brønn helt sentralt for å realisere dette potensialet, sier Sørenes.

Oljedirektoratet skal bidra til å skape størst mulig verdier for samfunnet fra olje- og gassvirksomheten gjennom en forsvarlig ressursforvaltning med forankring i sikkerhet, beredskap og ytre miljø.

Terje Sørenes mener derfor det er naturlig at OD har fokus på utviklingen innenfor boring og brønn. Det var nettopp de siste årenes nedgang i boreeffektivitet som gjorde at OD var positiv til professor Petter Osmundsens forespørsel om samarbeid.

– Oljedirektoratets bidrag er å stille data tilgjengelig for analyse og delta i diskusjoner rundt problemstillinger og resultater. Vi har opp gjennom årene hatt flere samarbeidsprosjekt med professor Petter Osmundsen og hans kolleger og erfaringene fra disse prosjektene er svært gode, forteller Terje Sørenes.

Petroleumsbeskatning

Prosjektleder Petter Osmundsen ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging, har som en del av Petrosam-prosjektet også ansvar for å utarbeide en studie av ulike systemer for petroleumsbeskatning.

Denne studien vil ligge til grunn for Det internasjonale pengefondets (IMF) rådgivning overfor ressursrike land utenfor OECD og inngå i en bok om ressursbeskatning som utgis av IMF.

Ett av spørsmålene som behandles, er om det bør velges skattesystemer som skattesystemer –, slik at ad hoc-skattejusteringer unngås. En annen relevant problemstilling for land utenfor OECD er at ressurslandene gjerne vil ha inntektene tidlig og i tillegg ønsker at utenlandske selskaper skal bære det meste av investeringene.

Bakgrunn:

Våren 2008 ble Faggruppe for industriell økonomi ved UiS tildelt et femårig prosjekt i petroleumsøkonomi gjennom Petrosam (Social Science Petroleum Research) fra Forskningsrådet. Prosjektet har en kostnadsramme på 25 millioner kroner og er finansiert av Olje- og energidepartementet, StatoilHydro og Forskningsrådet.

UiS samarbeider med forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og Universitetet i Oslo ved Frischsenteret. Professor Petter Osmundsen ved Institutt for industriell økonomi, risikostyring og planlegging ved UiS er prosjektleder for det samlede prosjektet og for delprosjekter ved UiS.