Vindmøller på Bjørnefjell.
Vindmøller på Bjørnefjell.

Nå er vindkraft den billigste energi­formen i Norge

Ny landbasert vindkraft kan gi oss strøm for 30 øre per kilowattime. Om noen år kan den koste 20 øre.

Nest billigst å bygge ut mer av i Norge nå er vannkraft, ifølge tall som Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har samlet.

Tredje billigst blir det å bygge bakkemonterte solkraftverk.

Solkraft, vannkraft og kjernekraft

Et nytt stort vannkraftverk vil ifølge NVE gi oss strøm som koster 39 øre per kWt over levetiden. Her utgjør investeringskostnadene 35 øre per kWt, og driftskostnadene blir på 4 øre.

Et mindre vannkraftverk er billigere. Her blir totalprisen 35 øre per kWt.

Solkraftverk på bakken anslås å koste 48 øre per kWt.

Solkraft på hustak anslås å koste 102 øre per kWt. Men det er uten moms og uten det prispåslaget du må regne med å betale nå høsten 2022, hvor etterspørselen etter solkraft er spesielt stor.

Skulle Norge ha satset på å bygge et kjernekraftverk, kan strømmen komme til å koste 66 øre per kWt i løpet av kraftverkets levetid.

Her er NVE sine siste anslag fra 2021 over hva det vil koste å produsere 1 kWt i Norge i løpet av et nytt kraftverks antatte levetid. Landbasert vindkraft er billigst. Prisen på kraft fra vind og sol kan synke enda mer i årene som kommer.
Her er NVE sine siste anslag fra 2021 over hva det vil koste å produsere 1 kWt i Norge i løpet av et nytt kraftverks antatte levetid. Landbasert vindkraft er billigst. Prisen på kraft fra vind og sol kan synke enda mer i årene som kommer.

Levetidskostnad

Disse anslagene er basert på det som kalles levetidskostnad (LCOE).

Dette handler om hvor mye det koster å produsere 1 kilowattime (kWh) med energi – fordelt på antall leveår for kraftverket.

For eksempel de 25 årene vi kan regne med at en vindmølle på land vil holde det gående.

Ifølge NVE sine nyeste anslag vil en vindmølle på land i Norge, i dag koste 20 øre å bygge per kWh med strøm den kommer til å produsere. I tillegg vil det koste 10 øre å drifte vindmøllen per kWt med strøm den produserer disse 25 årene.

Til sammen altså 30 øre per kilowattime.

Levelized cost of energy (LCOE)

  • Metoden som brukes for å finne prisen på elektrisitet per kWh i løpet av et kraftverks levetid kalles Levelized cost of energy (LCOE). Eller levetidskostnad på norsk.
  • LCOE tar med prisen for både bygging, drift og avvikling av kraftverket.
  • Ved hjelp av LCOE kan man sammenligne prisen på energi fra ulike kraftformer.

Kilde: Energiforsk

Mange er opptatt av sol på tak

– Vi merker en jevn interesse for disse tallene, forteller Magnus Buvik til forskning.no. Han er seniorrådgiver i NVE.

– Akkurat nå er nok spesielt mange opptatt av lønnsomheten om de monterer solceller på taket.

Buvik forteller at anslagene NVE har laget bygger på flere ulike kilder.

Prisen for vindkraft på land, solkraft og nye vannkraftverk bygger for eksempel på kostnader for reelle byggeprosjekter de siste årene. Mens prisen for slikt som gasskraft, kullkraft og kjernekraft bygger på europeiske priser – og er noe mer usikre når NVE bruker tallene til å lage estimater for hva det vil koste å bygge tilsvarende kraftverk i Norge.

Tak på industri- og næringsbygg kan være svært godt egnet for solkraft. Desto større tak, desto lavere pris på strømmen, ifølge selskapet Solcellespesialisten. Som selv har gjort LCOE-beregninger som konkluderer med at prisen på strøm fra et anlegg som dette kan komme helt ned i snaue 30 øre per kWt. Det er langt under dagens strømpris.
Tak på industri- og næringsbygg kan være svært godt egnet for solkraft. Desto større tak, desto lavere pris på strømmen, ifølge selskapet Solcellespesialisten. Som selv har gjort LCOE-beregninger som konkluderer med at prisen på strøm fra et anlegg som dette kan komme helt ned i snaue 30 øre per kWt. Det er langt under dagens strømpris.

Tall fra 2021

– Det er viktig å ha med at våre estimater ble lagd i 2021 og viser et øyeblikksbilde da, sier Magnus Buvik til forskning.no.

Brenselkostnadene til gass og kull er for eksempel mye høyere nå høsten 2022 enn de var for et år tilbake, minner Buvik om.

– Den som vil se nærmere på dette, kan gå inn på NVE sine nettsider og selv endre på gass-, kull- og kvotepriser for å se hvordan dette virker inn på brenselskostnader.

Buvik er også nøye med å understreke at NVE-tallene ikke egner seg for å fatte investeringsbeslutninger. Anslagene er basert på et landssnitt. Det kan være store regionale forskjeller.

Renten den som putter penger i nye kraftverk skal få på tilbake på investeringen sin, har NVE satt til 6 prosent i disse regnestykkene.

Hva med havvind?

Spesielt aktuelt for Norges del nå er havvind.

Her er den anslåtte prisen 116 øre per kWt for flytende havvind.

Står vindkraftverket i stedet nede på havbunnen, så kan prisen bli 69 øre for 1 kWt.

– Estimatene for pris på havvind i Norge er basert på et større arbeid NVE gjorde i 2021, forteller Buvik.

– Men når det gjelder havvind er tallene likevel usikre. Spesielt usikre er estimatene vi har gjort for flytende havvind. Her vet vi lite om kostnaden i dag og enda mindre om kostnaden framover.

Vind blir billigere

– Vi har sett at kostnaden for vindkraft på land har gått kraftig ned. Vi kan antakelig regne med at kostnaden for havvind også vil reduseres. Og kanskje spesielt for flytende havvind.

Prisen for solkraft forventes også å falle på sikt. Solkraft fra vanlige hustak i Norge vil om noen år kunne komme til å koste rundt 60 øre per kWt, tror NVE.

Et vindkraftverk reist på land i år 2030 vil etter NVE sine anslag kunne gi oss strøm for bare 20 øre per kWt i løpet av levetiden.
Et vindkraftverk reist på land i år 2030 vil etter NVE sine anslag kunne gi oss strøm for bare 20 øre per kWt i løpet av levetiden.

Stadig mer konkurrransedyktig

Ser vi noen år framover i tid, så vil vindkraft – både til lands og til havs – bli stadig mer konkurransedyktig sammenlignet med annen energiproduksjon.

At vindkraft fra møller i havet vil kunne falle kraftig i pris, bekreftes også av tall hos det internasjonale energibyrået IEA.

Men selv om prisen for flytende havvind kan komme til å synke drastisk, så kan den ifølge NVE sine anslag fortsatt bli tre ganger så høy per kWt som prisen blir fra vindkraft produsert på land.

Usikkerhet

– En lærdom fra utviklingen vi har sett til nå er at det er mye usikkerhet knyttet den framtidige prisen på elektrisitet fra ulike kraftformer, understreker Buvik.

Historien de siste tiårene har vist oss at fornybare energi som vind og sol blir stadig billigere.

– Vi forventer at kostnadene kan falle ytterligere på sikt, sier Buvik. Som samtidig tar med på at utvikling i råvarepriser og press på leverandørkjeder skaper usikkerhet om hva som vil skje.

Mer kraft kan gi lavere pris

  • Sverige har nå bygd ut så mye vindkraft på land at vindkraften har fått en klart prisdempende effekt på strømmen.
  • Dersom Sverige hypotetisk hadde latt være å stenge de to atomreaktorene Ringhals 1 og 2, så ville prisen på elektrisitet i det sørlige Sverige høsten 2021 ha kunnet vært 30-45 prosent lavere, ifølge en studie utført av svenske Energiforsk.
  • En omfattende utbygging av svensk havvind ville tilsvarende ha kunnet ført til 35-50 prosent lavere pris.

Kilde: Energiforsk

Svenske beregninger

Anslagene til NVE er nokså like anslag gjort hos det svenske forskningsinstituttet Energiforsk.

Der kommer også vindkraft på land ut som billigste strøm.

Strøm fra ny vindkraft på land i Sverige vil koste i gjennomsnitt litt over 30 svenske øre per kWt, ifølge Energiforsk. Altså omtrent samme pris som NVE har beregnet.

Solkraft fra større anlegg på bakken vil koste litt over 40 øre og solkraft fra hustak vil koste 80 svenske øre. Dette er noe billigere enn de norske anslagene.

Ny kjernekraft i Sverige vil kunne få en pris på rundt 55 svenske øre per kWt i løpet av anleggets livslengde. Små «miniatomkraftverk» kan bli billigere. Men også med ny kjernekraft er mye usikkert om pris.

Slik ser svenske Energiforsk sin LCOE-prisberegning ut. Også i Sverige kommer vind og sol best ut. Høyden på kolonnene viser variasjon i anslagene. Variasjonen er størst for sol på hustak og for vannkraft.
Slik ser svenske Energiforsk sin LCOE-prisberegning ut. Også i Sverige kommer vind og sol best ut. Høyden på kolonnene viser variasjon i anslagene. Variasjonen er størst for sol på hustak og for vannkraft.

Viktig forskjell: regulerbar og uregulerbar kraft

Både vindkraft og solkraft er det som kalles uregulerbar kraftproduksjon – på svensk väderberoende kraftslag.

Vinden må blåse og sola må skinne for at disse kraftverkene skal kunne produsere elektrisitet. Når det skjer, bør kraften helst kunne brukes med en gang.

Det samme gjelder noe av vannkraften, som elvekraftverk og småkraftverk.

Men over 75 prosent av kapasiteten for elektrisitetsproduksjon i Norge er regulerbar.

Her er vi kjempeheldige.

I over 1000 magasiner med vann kan vi samle mer enn halvparten av den strømkapasiteten som Norge bruker i et normalår. De 30 største vannmagasinene står for halvparten av denne lagringen. Mye av vannet i magasinene samles under snøsmeltingen om våren.

I Sverige kommer nå innpå 20 prosent av elektrisiteten fra vindkraft. Det har bragt strømprisen nedover i nabolandet vårt. Om natten er strømmen nå ofte nesten gratis i Sverige. I Norge kommer rundt 10 prosent av elektrisiteten nå fra vindkraft. Bildet viser det nye store kraftverket Nysäter i Midt-Sverige.
I Sverige kommer nå innpå 20 prosent av elektrisiteten fra vindkraft. Det har bragt strømprisen nedover i nabolandet vårt. Om natten er strømmen nå ofte nesten gratis i Sverige. I Norge kommer rundt 10 prosent av elektrisiteten nå fra vindkraft. Bildet viser det nye store kraftverket Nysäter i Midt-Sverige.

Enkelt å styre kraft i Norge

Vindkraften og solkraften går det altså ikke an å styre.

Vannkraften vår er på sin side veldig enkel å styre. Turbinene i et vannkraftverk kan raskt stoppes og startes.

Dette siste gjør at «hoppende» produksjon av elektrisitet fra vind og sol passer veldig bra sammen med den fleksible vannkraften vi allerede har i Norge.

Mer sol og vind i verden

  • I 2021 økte produksjonen av solkraft i verden med 23 prosent. Vindkraft økte med 14 prosent.
  • Det er nå 50 land som får over 10 prosent av kraftforbruket sitt dekket av sol- og vindkraft. Danmark topper listen med 52 prosent, hvorav 48 prosent var fra vindkraft i 2021.
  • Men fortsatt er kull viktigst. Kull sto i fjor for 36 prosent av den globale elektrisiteten.
  • Fornybar energi – vann, vind, sol og bioenergi – utgjorde i 2021 til sammenligning 28 prosent av den globale produksjonen av elektrisk kraft.

Les mer hos nettavisen Energi og Klima.

Kilde: Ember/Energi og Klima

Kilder og referanser:

NVE: «Kostnader for kraftproduksjon», januar 2022.

Olje- og energidirektoratet: «Energifakta Norge».

«El från nya anläggningar», rapport fra Energiforsk 2021:714

Dagens Nyheter: «Fakta i frågan: Är det lönsamt med mer vindkraft?», august 2022. (Krever abonnement)

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS