Flere land bruker mer areal på golfbaner enn på solcelleanlegg og vindturbiner, ifølge en ny tysk studie. 

Hvis et tilsvarende areal ble brukt til å produsere sol- og vindkraft, ville det gitt store mengder ekstra energi. 

Det viser studien som er publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Environmental Research Communications.

– Studien vår tar ikke til orde for direkte konvertering av golfbaner, men den fremhever det enorme potensialet for fornybar energi på like store og underutnyttede områder, sier Jann Weinand i en pressemelding. 

Han er forsker ved Jülich forskningssenter i Tyskland. 

Mindre diskusjon om arealer som går til gøy og moro

Erik Stensrud Marstein er ekspert på solkraft og er sjefforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE). 

I Norge og i andre land oppfatter Marstein at det er mye større diskusjon om arealbruk til kraft enn til andre formål.

– Vi bygger kjøpesentre, hyttefelt og mye gøy og moro som får mye mindre kritikk, synlighet og diskusjon. Når man prøver å bygge kraftverk, blir det fort problemer.

Marstein påpeker at areal er en begrenset og viktig ressurs. Man skal alltid først vurdere å la natur stå ubrukt. Noen steder vil natur likevel måtte vike for å gi plass til det vi må gjøre og det vi vil gjøre. Kraft er noe vi trenger mer av fremover, og det krever arealer det også. 

– Det er et tankekors at golfbaner synes å være viktigere enn kraftproduksjon, sier Marstein. 

Han påpeker samtidig at arealer til rekreasjon også er viktig, og at det tross alt er mange som har stor glede av golf.

Nederst i prioritetskøen

I Norge er det kanskje på andre felt at det brukes mye areal, sier Marstein. 

 Lokal sysselsetting er et ofte brukt argument for å bygge ut hyttefelt, for eksempel. 

– Noen ting er det tydeligvis mer greit å bruke arealer på enn andre. 

– Hvis man verner om arealer generelt, er det lett å forstå. Hvis man velger å gjøre stadige naturinngrep samtidig som kraftproduksjon står lengst bak i prioritetskøen, er det ikke like lett å forstå.

Det er nesten ikke bygget ut ny kraft i Norge de siste årene, påpeker Marstein.

– Noen ganger skal man prioritere golfbane, men ikke alltid. 

Plass til mange solpaneler

Ifølge den nye studien er det rundt 38.400 golfbaner i verden. 80 prosent av dem ligger i ti land.

Golfbaner tar opp mye areal og brukes av en liten gruppe i befolkningen, skriver forskerne. 

«Golfbaner krever vanligvis omfattende pleie av gressplen, inkludert vannforbruk og kjemisk behandling, noe som medfører en betydelig miljøpåvirkning». 

I studien rangeres de ti landene som bruker mest areal på golfbaner. Dette var blant annet USA, Storbritannia, Sverige og Japan. 

Forskerne beregnet at disse landene til sammen kunne installert opptil 842 gigawatt ny kapasitet for solkraft på et like stort areal - eller 659 gigawatt vindkraft.  

– Høyt tall

842 gigawatt er et veldig høyt tall, bekrefter Erik Stensrud Marstein. 

– Nå finnes det cirka 2000 gigawatt solkraft i verden. Nesten halvparten av dette kunne vært bygget i stedet for golfbaner. 

Samtidig bygges det ut solkraft i rekordfart for tiden. 

– I fjor brukte verden mer penger på solkraftverk enn på alle andre former for kraftverk sammenlagt. Cirka halvparten av alle solkraftverkene i verden har kommet de to siste årene. 

– Hittil har det vært mye areal å finne, men tilgang til egnet areal blir en stadig større utfordring. 

Bruker flere ganger mer plass på golfbaner 

I flere av landene på topp ti lista, brukes det i dag mer areal til golfbaner enn til sol- og vindkraftanlegg. 

Golfbaner tar opp 16 ganger mer plass i Canada, seks ganger mer i Storbritannia og fire ganger mer i USA, ifølge studien. 

Jann Weinand forklarer på e-post til forskning.no hvordan beregningen er gjort. 

Når det gjelder vindkraft, har forskerne kun tatt hensyn til arealet en turbin bruker, rundt 500 kvadratmeter. De har ikke regnet med avstanden mellom vindturbinene i en vindpark. 

Weinand gir et eksempel fra Tyskland. Der er det nesten 29.000 vindturbiner. Til sammen tar de opp 14,4 kvadratkilometer, sammenlignet med 430 kvadratkilometer i golfbaneareal. 

Når det gjelder solkraft, har forskerne enten brukt offisielle tall eller estimert arealbruken ut fra den nasjonale produksjonskapasiteten. 

De har brukt et konservativt anslag for at solkraft bruker 0,015 kvadratkilometer per megawatt. 

Hva med vindparker?

Mange vil kanskje tenke at vindkraft bruker hele arealet i en vindpark, og ikke bare plassen den enkelte turbin tar opp. 

Jann Weinand er enig i at mange kan tenke det. 

– Jeg mener dette ikke er en rettferdig sammenligning, da jorden mellom kan brukes til noe annet, for eksempel til landbruk. 

– Hvis man sammenligner areal for hele vindparker og golfbaner, hadde vindparker brukt mest areal da? 

– I noen land, som Tyskland, Kina, Frankrike og Sverige, ville de definitivt gjort det.

– Men det er også noen land med lav vindkapasitet på land og større golfbaneområder, som Sør-Korea, Canada eller Japan, hvor golfbanearealet trolig fortsatt er større enn arealbruken til landbaserte vindturbiner pluss avstand i mellom.

– Bør se på hva som gagner flest mennesker 

 Jann Weinand oppsummerer det han synes er det viktigste å ta med seg fra studien. 

– Det var for meg at diskusjonen om arealbruk for fornybar energi egentlig ikke har noe reelt grunnlag. 

– I fremtidige diskusjoner og planlegging bør andre former for arealbruk alltid vurderes i forhold, og det bør reflekteres over hvilken arealbruk som gagner flest mennesker.

Grått areal, heller enn å hugge skog

Anders Tønnesen er forsker ved CICERO Senter for klimaforskning og har arealbruk som et av sine forskningsområder. 

Han synes studien er interessant. Den går inn i en klassisk diskusjon om hvor stort fotavtrykket til fornybare energianlegg er. 

– Noen forskere og ingeniører tar utgangspunkt i festepunktene for vindturbinene og mener basert på dette at fotavtrykket er veldig lite. Andre beregner fotavtrykk ut fra visuelle forstyrrelser og støy, noe som gir et mye større beregnet fotavtrykk.

Tilnærmingen i den nye studien er at avtrykket er lite. 

– Jeg skal ikke mene noe om hvordan land bør bruke golfbaner, men det er åpenbart at det grønne skiftet vil kreve areal, sier Tønnesen. 

Parallelt er det ventet at energiforbruket vil øke. 

Tønnesen mener det blir viktig å diskutere muligheten for å ta i bruk mer grått areal for å bygge ut fornybar energi. Da heller enn å bygge ned jorder eller fjerne skog. 

Grått areal er områder som allerede er sterkt påvirket. Det kan være gamle industriområder eller steinbrudd. 

– Hvordan vi skal bruke arealet vi har på en mest fornuftig måte, er en viktig diskusjon. Både fornybar energi og økt energibruk er arealkrevende, sier Tønnesen. 

Blir ikke nødvendigvis som før

Erik Stensrud Marstein sier at diskusjonen rundt bruk av areal har vært mer fremme i det siste og viser blant annet til en kartlegging gjort av NRK.

– Det er berettiget bekymring for at vi bruker mye areal uten at vi egentlig hadde tenkt å gjøre det. Da er det greit å få opp informasjon på hva vi egentlig gjør med dette arealet. 

Han sier at det er en foreldet tankegang at dersom man sparer et naturområde eller jorde for kraftutbygging, blir alt som før.

– Klimaendringene er her. Det gjør at det skjer ganske store naturendringer hvert år som vi ikke har kontroll på eller full oversikt over konsekvensene av. Utbygging av bærekraftig kraftproduksjon gjøres nettopp for å redusere klimaendringene og de negative effektene disse får for natur.

– Det å ikke gjøre noe i bærekraftig retning er et stort risikospill. 

I tillegg er det jo ikke bare arealer dette er snakk om. Hyttefelt og golfbaner krever både arealer, vann, kraft og andre ressurser, mens et fornybart kraftverk i hovedsak bygges for å gi oss mer tilbake enn det koster – i form av ren energi, påpeker Marstein.

Referanse: 

Jann Michael Weinand, Tristan Pelser, Max Kleinebrahm & Detlef Stolten: «Countries across the world use more land for golf courses than wind or solar energy», Environmental Research Communications, 26. februar 2025. 

LES OGSÅ

Slik vil han bygge ut kjernekraft i Norge

Dette kartet viser hvor i Norge det kommer mest energi fra sola