Denne artikkelen er produsert og finansiert av UiT Norges arktiske universitet - les mer.

Sascha Flögel og Johannes Lemburg samler prøver av snø til forskning på plastforurensing i Arktis med forskningsskipet Polarstern i bakgrunnen.
 Bildet er fra et tidligere tokt, Polarstern ROBEX Expedition Arktis, sommeren 2017. (Foto: Alfred Wegener Institute, Esther Horvath)
Sascha Flögel og Johannes Lemburg samler prøver av snø til forskning på plastforurensing i Arktis med forskningsskipet Polarstern i bakgrunnen. Bildet er fra et tidligere tokt, Polarstern ROBEX Expedition Arktis, sommeren 2017. (Foto: Alfred Wegener Institute, Esther Horvath)

Nå starter verdens største polare forskningstokt

De første av 600 forskere fra 19 nasjoner er på vei fra Tromsø til Arktis om bord i isbryteren Polarstem. Det neste året blir skipet og forskere fanget i isen. De skal bygge stasjoner på isflak og forske for ny innsikt i klimaendringer og Arktis.

Publisert

Isbryteren Polarstern la fra kai i Tromsø forrige uke, lastet med forventningsfulle forskere og utstyr som de skal bruke gjennom et helt år i isen. Under ekspedisjonen vil forskningsskipet få forsyninger fra fire andre isbrytere fra Kina, Russland og Sverige.

I 1893 reiste Fridtjof Nansen mot Arktis i sin seilskute Fram. Han lot skipet fryse fast i drivisen for å nå den geografiske Nordpolen, ved å utnytte de naturlige øst-vest-strømmene i Nordishavet. Nansen nådde aldri Nordpolen, men ekspedisjonen var banebrytende og enestående i historien.

Nå vil den store MOSAiC-ekspedisjonen gå i Nansens fotspor og ta en moderne forsknings-isbryter til området rundt Nordpolen i et helt år.

Med forskningsskipet Polarstern blir dette den første ekspedisjonen som skal tilbringe en hel vinter i mørketida så langt mot nord.

Dataene som samles inn vil bli brukt av forskere over hele kloden, for å ta klimaforskning til et helt nytt nivå.

En iskald vinter med temeraturer ned mot minus 45 grader venter forskerne som skal utforske Arktis i denne nye, store ekspedisjonen. På dette bildet er det sommer, og viser forskere på et tokt med Polarstern i 2013. (Foto: Alfred-Wegener-Institut/Stefan Hendricks)
En iskald vinter med temeraturer ned mot minus 45 grader venter forskerne som skal utforske Arktis i denne nye, store ekspedisjonen. På dette bildet er det sommer, og viser forskere på et tokt med Polarstern i 2013. (Foto: Alfred-Wegener-Institut/Stefan Hendricks)

600 forskere fra 19 land

Arktis viser tydelige tegn på global klimaendring, da temperaturene der har vist seg å stige raskere enn andre steder på jorda. Derfor trenger forskerne mer presise data fra dette området for å kunne gi bedre råd til beslutningstakere.

Professor ved Universitetet i Tromsø, Rolf Gradinger, er leder for økosystemdelen av MOSAiC-ekspedisjonen.

– Jeg syns det er helt utrolig at vi skal få til denne ekspedisjonen, at den faktisk finner sted er en stor suksess i seg selv, sier Gradinger.

Rolf Gradinger, leder for økosystemforskningen på MOSAIC ekspedisjonen. (Foto: Karen Frey)
Rolf Gradinger, leder for økosystemforskningen på MOSAIC ekspedisjonen. (Foto: Karen Frey)

Han forteller at for noen år siden var MOSAiC bare en idé på et ark.

– Dette er et fantastisk samarbeidsprosjekt mellom mange nasjoner, som resulterer i den største arktiske ekspedisjonen noensinne. Og, den starter her i Tromsø, forteller han entusiastisk.

Gradinger har jobbet med planleggingen av denne forskningsekspedisjonen i mer enn fire år. Som en av lederne i forskningsstyret har han hovedansvaret for all forskning som har med økosystemet å gjøre.

– Jeg har ledet arbeidet med å sette det hele sammen og finne ut hva slags data som skal samles inn til alle prosjekter. Alt må passe sammen og koordineres, og folk må snakke sammen på tvers av forskningsteam. Med 600 kolleger fra 19 ulike land er det mange brikker som må på plass, sier han.

MOSAiC-ekspedisjonen ledes av atmosfæreforsker Markus Rex og Klaus Dethloff fra Alfred Wegener Institute, Helmholtz Center for Polar and Marine Research (AWI) og Matthew Shupe fra CIRES/NOAA.

Universitetet i Tromsø får snart en forsker i en postdoktorstilling som skal reise til Polarstern og være på tokt frem mot sommeren, til lyset er tilbake.

Forsker på is-dyr

Rolf Gradinger forsker selv på is-alger og annen flora og fauna som lever i isranden.

Under ekspedisjonen skal forskere se spesielt på nettopp isranden. Dette er området der to isflak krasjer sammen og danner tjukkere is, en slags opphopning av is. Disse randområdene er de siste som fortsatt fungerer som leveområde for ulike is-dyr og planter, når drivisen blir tynnere og smelter om sommeren.

De fleste av oss ser på havisen som et kaldt og lite gjestmildt bosted, men det florerer av liv både på, under og inni isen.

– Havisen kan minne om en sveitserost med en rekke hull og kanaler. Dette er et perfekt levested for et mangfold av organismer. Her finner du organismer som ikke finnes noe annet sted på jordkloden, forteller Gradinger.

I den stadig voksende inventarlista i havisen er det i dag rundt 6500 bakterier, over 1000 alger og 50 dyrearter.

– Hva smelting av havis kan få å si for disse artene vet man foreløpig for lite om. For å kunne sikre bærekraftig forvaltning av et Arktis i rask endring er det derfor et stort behov for mer forskning, forteller han.

Det kryr av liv i havis, blant annet kan du finne disse is-algene der. (Foto: Rolf Gradinger)
Det kryr av liv i havis, blant annet kan du finne disse is-algene der. (Foto: Rolf Gradinger)

Må klare seg på egen hånd

Under selve ekspedisjonen må forskerne som er på skipet klare seg selv. De må selv justere planene ute i felt, dersom uforutsette ting skjer.

– Vi har en tett planlagt agenda for hver dag, hva som skal samles inn av data og hva som må gjennomføres av eksperimenter. Men været og naturen rår vi ikke over. En storm kan skape store problemer og føre til at ting forskyves. Da må man være i stand til å endre planene. Men det er veldig mange smarte mennesker med på denne ekspedisjonen, og mannskapet er svært erfarne i Arktis, så jeg tror det kommer til å gå veldig bra, sier Gradinger.

Han sier at forskerne som er i Arktis ikke kommer til å ha så store muligheter for å kommunisere med omverdenen. Det vil være veldig begrenset datatrafikk, og dette må i all hovedsak brukes til å sende forskningsdata. Derfor er deltakerne på ekspedisjonen ganske isolerte fra omverdenen og fra familie og venner.

– Forskerne skal ikke være der et helt år. Det vil bli en utskiftning av forskere hver tredje måned, forteller Gradinger.

Mannskapet på skipet byttes også ut. Fersk mat og andre forsyninger kommer til Polarstern via de andre isbryterne eller lufttransport.

Det haster å komme seg til drivisen

Det er et eget team som jobber med logistikk og sikkerhet. Mannskap og forskere har pakket utstyr som de trenger for et helt år i isen.

Nå haster det med ferden nordøstover for å finne et stort, godt isflak som Polarstern kan hekte seg på. Dette bør de finne før det blir altfor mørkt.

Gradinger forteller at skipet så skal drive nordover med dette isflaket helt fram til neste sommer, når tiningen begynner.

Når skipet er på plass ved isflaket, starter byggingen av en liten "by". Gradinger forteller at det er en detaljert plan for hvordan alt skal installeres, i en veldig bestemt rekkefølge. Det er mange måleinstrumenter som skal plasseres ut på isflaket. Dette vil ta omtrent to uker.

Isflaket skal være stort nok til at et fly kan lande på det. Gradinger forteller at selve isflaket bare vil være to–tre meter tykt. Men under flaket er havet 3–4000 meter dypt.

Stålkoloss med spesielle egenskaper

Polarskuta Fram, det første skipet som ble spesielt konstruert i Norge for polarforskning. (Foto: Frammuseet)
Polarskuta Fram, det første skipet som ble spesielt konstruert i Norge for polarforskning. (Foto: Frammuseet)

Instituttleder ved Institutt for geovitenskap ved UiT, Matthias Forwick, har selv vært på ekspedisjon med Polarstern åtte ganger. Fire ganger i Arktis og fire i Antarktis. Da Polarstern lå til kai i Tromsø, var han innom for å hilse på gamle venner og kolleger.

– Jeg har vært så privilegert som har fått være med på åtte ekspedisjoner med denne båten så langt. Først som student og siden som forsker, forteller Forwick.

Han mener at toktene har bidratt positivt til egen karriere som forsker og at de også har styrket forholdet mellom forskningsinstitusjonene.

Han omtaler Polarstern som en veldig spesiell båt. Stålkolossen ble bygget med 10–12 000 tonn stål 1982. Til tross for sin etter hvert høye alder er den godt vedlikeholdt.

– Båten er også veldig fleksibel og kan gjøre alle typer forskning fordi den kan tilpasses de aktivitetene forskerne ønsker å gjennomføre, sier Forwick.

Polarstern la fra kai i Tromsø og satte kurs mot Arktis fredag 20. september. (Foto: Karine Nigar Aarskog)
Polarstern la fra kai i Tromsø og satte kurs mot Arktis fredag 20. september. (Foto: Karine Nigar Aarskog)

Han legger til at det også er en bragd å planlegge logistikken for en så stor ekspedisjon i polhavet. Alt må pakkes og lagres veldig nøye om bord i båten, for det finnes ingen kai å legge til når de først er kommet av gårde.

Det at båten er en isbryter, gjør at den kan gå mange andre steder enn skip som ikke har isklasse. Ekspedisjonen som startet fra Tromsø forrige uke, kan ifølge Forwick gi mange nye svar.

I denne korte videoen forteller Matthias Forwick om toktet:

Fakta om MOSAiC-ekspedisjonen

  • Den største polarekspedisjonen i historien. Det har aldri vært en sammenlignbar ekspedisjon i det sentrale Arktis.
  • I september 2019 seiler den tyske forskningsisbryteren Polarstern fra Tromsø for å tilbringe et år med å drive gjennom ishavet. Forskere driver med isen nær Nordpolen med et moderne forskningsskip i et helt år. I over to måneder vil skipet kun være rundt kun 20 mil unna polpunktet.
  • Dataene som samles inn vil bli brukt av forskere over hele kloden for å ta klimaforskning til et helt nytt nivå.
  • Overvåkningsstasjonene vil bli satt opp på isen så langt som 50 km fra Polarsten. Havisen må være minst 1,5 meter tykk, slik at nødvendig infrastruktur for stasjonene kan settes opp på overflaten.
  • Om vinteren kan forskerne forvente temperaturer ned til minus 45 grader Celsius. Forskerne foretar målinger i høyder opp til 35 000 meter og på dyp ned til 4 000 meter under overflaten. Isen vil drive med en gjennomsnittlig hastighet på omtrent 7 km per dag.

Kilde: mosaic-expedition.org