Det er ventet at mange vil ønske å bruke mer strøm i årene som kommer. Industri- og petroleumssektoren vil kutte utslipp og elektrifisere. Nye næringer ønsker å bruke den fornybare strømmen i Norge, og mer transport skal over på elektrisitet.
Samtidig har det vært motstand mot å bygge ut nye vindparker, og det har gått tregt med havvind i Norge.
Asbjørn Torvanger, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning mener at energieffektivisering vil bli viktig for å sikre god krafttilgang fremover.
– Ofte settes det likhetstegn mellom det å trenge mer energi i framtiden på grunn av klimamål og det å bygge ut mer energi. Men vi snakker mindre om å få mer ut av det energisystemet vi har i dag, sier Torvanger.
Det vil ikke være nok å bare energieffektivisere. Men Torvanger mener det er gode grunner til å gjøre en større innsats innenfor rimelige økonomiske rammer.
– Vi kan få mer ut av produksjonssystemet vi har i dag, for eksempel vannkraften vår, og vi kan bruke energien mer effektivt. Det er ofte billigere, det går mindre ut over naturen, vi er sikrere på resultatet, og det er lettere å få bred aksept for det.
Mye strøm går til oppvarming
En av sektorene hvor det er mye strøm å spare, er i bygg.
– Byggsektoren bruker mer energi enn mange er klar over. 40 prosent av all energi som brukes, går til bygg, hovedsakelig til oppvarming av rom og vann, sier Torvanger.
Det er da inkludert andre energikilder enn elektrisitet, som vedfyring og fjernvarme.
I oktober kom regjeringen med en handlingsplan for energieffektivisering. Her kommer de med flere tiltak.
Målene er å forbedre energiintensiteten i fastlandsøkonomien med 30 prosent fra 2015 til 2030. I tillegg skal NVE utrede et mål om redusert strømforbruk på 10 terawattimer i bygg innen 2030 sammenlignet med 2015.
Hele Norges strømforbruk i 2022 var på 133,5 terawattimer.
Skjer ikke av seg selv
Ved SINTEF har Nina Holck Sandberg, Anne G. Lien og kolleger analysert hvor mye energi vi kan spare i bygg og hva som må til.
I rapporten fra tidligere i år viser de at ting ikke kommer til å gå av seg selv. Om vi fortsetter med dagens tempo, øker behovet for energi i bygg med to og fire terawattimer i 2030 og 2050.
– Bruken av elektrisitet i bygg er utflatende, men det er likevel en økning, sier Anne G. Lien.
I det de kaller et «ultragrønt scenario», har de sett på hva som er mulig å få til.
Her reduseres energiforbruket med 13 og 42 terawattimer i 2030 og 2050.
Halvparten av potensialet ligger i boliger og halvparten i yrkesbygg.
42 terawattimer er en stor innsparing. Det er nesten tre ganger så mye som den samlede produksjonen av vindkraft i Norge, som var 14,8 TWh terawattimer i 2022, ifølge Statnett.
– Hvis vi gjør alle disse tiltakene, så får vi en veldig god bygningsmasse og folk får gode, varme og behagelige hus, lavere strømregninger og så sparer vi mye natur, sier Lien.
18 milliarder i året
Men det vil koste.
Forskerne har beregnet en ekstra kostnad på 18 milliarder i året.
– Vi foreslår en offentlig støtte på 30 prosent av dette.
– Det koster ganske mye. Men til sammenligning med hva norske husholdninger bruker på oppussing, så er det faktisk ikke så mye.
Vi bruker 80-90 milliarder per år som går mest til å skifte kjøkken, bad og innvendig oppussing, sier Lien.
– Man kunne tenke seg en omfordeling, at folk prioriterer litt annerledes. Kanskje kan man ta noen flere energisparende tiltak først.
Isolering og smart strømbruk
Det er fire måter å gripe an energieffektiviseringen i bygg, sier Torvanger.
Det første er å isolere bedre og hindre at varme lekker ut. Det andre er å bruke energien mer effektivt.
– Varmepumpe er et opplagt eksempel. Du kan installere varmepumpe og få ut i tre ganger mer varme i forhold til en panelovn, sier Torvanger.
Videre kan du styre strømmen smart for en del av det elektriske utstyret. Temperaturen kan senkes og lys slås av i rom når de ikke brukes. Bedre ventilasjon kan også gi innsparing.
– Ved varmeveksling varmes inngående luft opp med utgående luft.
Mye energi fra sol og vind er ventet å gi periodevis høyere og mer varierende priser i årene fremover.
– Når det er lav kraftproduksjon fra vind og sol blir kraftprisen høy. Det finnes utstyr som gjør at du kan la være å sende kraft til varmtvannsberederen eller lade bilen din når kraften er dyrest og vente til kraftprisen har gått ned.
Et annet tiltak er å installere solceller på taket, slik at du dekker noe av kraftforbruket ditt selv.
Solceller på de fleste tak
1 til 1,5 prosent av bygningsmassen blir omfattende oppgradert hvert år, ifølge Anne G. Lien. En liten andel av oppgraderingene handler om å spare energi.
I det ultragrønne scenarioet i SINTEF-rapporten går man ikke ut ifra at det pusses opp oftere, men at oppgraderingene gjør at energieffektiviteten økes.
– Vi har ikke tatt utgangspunkt i at mange flere vil oppgradere byggene sine, fordi et bygg har en levetid. Et tak har en levetid. Vinduer har en levetid, sier Lien.
I det ultragrønne senarioet fører alle slike større renoveringer til litt strøm spart, sier hun.
Videre kommer 12,5 av de 42 sparte terawattimene i 2050 fra solstrøm.
– Det betyr en ganske massiv bruk av solceller på nesten alle tak som er vendt mot sør.
Lien sier det er mye som er bra i regjeringens nye handlingsplan.
– Det som er den store forskjellen på det vi og regjeringen foreslår og er at vi mener man kan gå mye lenger. Vi mener en bør gå for det ultragrønne scenarioet, og det krever en mye høyere støtte.
Ti forslag
Forskerne foreslår ti tiltak som skal ta oss på vei til det ultragrønne scenarioet.
Blant annet foreslår de at støtten som bedrifter og privatpersoner får for til å energieffektivisere, økes kraftig.
De foreslår at staten dekker 30 til 35 av merkostnadene, som de har beregnet vil utgjøre fire til fem milliarder årlig.
Byggeforskriften teknisk forskrift kan strammes inn hvert femte år, foreslås det, slik at det gradvis blir strengere energikrav til nye bygg.
– Det bør også stilles mer krav til eksisterende bygg, sier Lien.
For eksempel at når du skifter vinduene dine i et eldre bygg, så kan du ikke sette inn samme dårlige standard, men må bytte til bedre vinduer.
Grønne lån kan dekke mye av investeringskostnadene. Det er lån til gunstigere betingelser som kan gis til investeringer som bidrar til det grønne skiftet.
De foreslår også at det legges til rette for ordninger for solstrøm som gjør at man kan levere en kilowattime på sommeren, når det er mye sol og få timen tilbake på vinteren. Det finnes allerede noen slike løsninger.
– Det ville vært enkelt og lønnsomt og ville nok fått stor betydning for at folk hadde installert solceller der det er mulig.
Strømbruken flatet ut fra 1990
Hans Jakob Walnum er forsker ved Vestlandsforskning har også studert hva som må til for å få fart på energieffektiviseringen.
I en studie fra i fjor undersøkte han og kolleger hvordan energiforbruket i bygg har utviklet seg de siste 50 årene.
– Det var et raskt voksende energiforbruk i norske husholdninger fra 1970 til 1990. Men så kom det et trendbrudd og en utflating rundt 1990. Studien forklarer trendbruddet.
– En viktig forklaring er reduksjon i boligareal per person. Det forklarer halvparten av endringen.
Økte boligpriser er en viktig grunn til det. I tillegg var innvandring fra land utenfor Europa en faktor, da gruppen har brukt mindre areal per person.
Det var også en nedgang på 25 prosent i bruken av energi per kvadratmeter. Det skyldes modernisering av hjemmene.
– Oppvarmingen av husene har blitt mer effektiv. Energibruk til teknisk utstyr har økt og hvitevarer har holdt seg ganske stabilt.
Mindre boligstørrelse og renovering
Studien gikk fram til 2019, men de siste årene har det skjedd mye da strømprisen økte.
– Strømkrisen utløste at man nå ser energitiltak i Norge som lønnsomt. Det er en gamechanger at vi må forholde oss til pris på strøm. Folk flest har ikke tenkt på strøm som en større kostnad og et problem, sier Walnum.
– I perioder ser man at energibruken er kraftig
redusert. Vi ser en ganske kraftig
økning i salg av varmepumper i perioden. Man har fått utløst en større andel av potensialet som går på mer energieffektive løsninger.
De høye prisene har også en bakside når det gjelder sosial rettferdighet. Ikke alle har mulighet til å investere i en varmepumpe, sier Walnum.
Basert på studien og internasjonal forskning anbefaler Walnum at man har ordninger som stimulerer til godt vedlikehold og oppgraderinger av byggene som allerede finnes.
– Jeg tenker det må gjøres lettere å få grønne lån eller grønne subsidier hvis du gjør mer omfattende energi-renovering på hus.
Det er positivt om flere kan bo i mindre boenheter, da dette er effektivt for å redusere strømforbruket, sier Walnum.
En kan også sette krav til de som driver med kommersiell utleie til vedlikehold og oppgradering til bedre energistandarder, foreslår Hans Jakob Walnum.
Referanser:
Sandberg, Nina Holck; Dokka, Tor Helge; Lien, Anne Brit Gunnarshaug; Sartori, Igor; Skeie, Kristian; Manrique Delgado, Benjamin; Lassen, Niels: «Energisparepotensialet i bygg fram mot 2030 og 2050 – Hva koster det å halvere energibruken I bygningsmassen?», 2023.
Morten Simonsen, Carlo Aall, Hans Jakob Walnum & Benjamin K. Sovacool: «Effective policies for reducing household energy use: Insights from Norway», Applied Energy, 15. juli 2022.
