Strømprisene har vært høye i slutten av november. Tirsdag og onsdag var prisen oppe på over to og tre kroner per kilowattime i Sør-Norge, ifølge NRK og Nettavisen.
Den høye prisen skyldes hovedsakelig kaldt vær i Norge og de andre nordiske landene.
Mellom år 2000 og 2020 var nordmenn vant til priser på mellom 20 og 40 øre kilowattimen, ifølge E24. I fjor skjøt prisene i været. På det verste var døgnprisen over seks kroner i Sør-Norge, før nettleie og avgifter.
Hvordan blir kraftsituasjonen i årene fremover?
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har tidligere i høst gjort analyser på kort og lang sikt.
80 øre i 2030
Heldigvis er det ikke utsikter til at vi får et nytt kriseår som i 2022.
– 2022 var et veldig spesielt år, sier Jon Gustav Kirkerud, overingeniør ved NVE og prosjektleder for langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023.
–Det store var krigen i Ukraina og kutt av forsyninger på gass inn mot Europa. Det ble et sjokk for energimarkedene i Europa, som sendte gassprisene til himmels.
Lite vann i magasinene var med på å dra opp prisen hjemme.
Prisene i årene frem mot 2030 vil nok bli betydelig lavere enn i fjor, men høyere enn det vi har vært vant med historisk, sier Kirkerud.
– I 2030 er vårt anslag at prisene i Norge vil ligge på 80 øre.
Det er i 2022-kroner og ikke medregnet inflasjon. Prisen blir trolig altså en god del høyere enn før.
I 2022 landet gjennomsnittprisen i Norge på omtrent 150 øre per kilowattime, ifølge SSB. Gjennomsnittet for de foregående fem årene var 45 øre.
Dyrere å slippe ut CO2
Noe av årsaken til prisøkningen er at Norge er knyttet til det europeiske strøm-markedet. Her har høyere gasspriser mye å si. Norge kommer dessuten til å få mindre overskudd av kraft fremover.
– Gassprisen vil antagelig ikke gå helt tilbake til det samme nivået som før, selv om det vil falle fra både nivået i fjor og nivået vi ser nå. Prisen for utslipp går også opp på grunn av innstramminger i kvotepolitikken i EU, sier Kirkerud.
I EUs kvotesystem er det et tak på hvor mange tonn klimagasser industrien kan slippe ut. Antallet kvoter reduseres hvert år og kan handles med på et marked. Det gir en pris på CO2-utslipp, noe som skal motivere til å senke utslippene.
– Når prisene for utslipp av CO2 går opp, så vil prisene på gasskraften også gå opp og dermed prisene på strøm, sier Kirkerud.
– Kraftoverskuddet blir borte
Norge produserer mer strøm enn det vi bruker. Produksjonen i et normalt år er 156 terrawattimer, ifølge energifaktanorge.no. Men vi bruker ikke alt selv. I 2023 er det ventet at overskuddet blir på 20 terrawattimer.
En terrawattime er en milliard kilowattimer.
Dette overskuddet vil krympe i årene som kommer.
– I vår langsiktige analyse ender vi med et lite produksjonsoverskudd på cirka en terrawattime i 2030. Man kan si at kraftoverskuddet blir borte.
Mange vil ha kraft
Årsakene til den svekkede kraftbalansen er at mange vil koble seg på strømnettet, men det blir ikke veid opp av ny kraftproduksjon.
– Det er en stor etterspørsel etter kraft, sier Kirkerud.
Energi fra fossile kilder skal byttes ut med elektrisitet for å nå klimamål. I transportsektoren er det ventet at en større andel av kjøretøyene skal være elektriske.
– Videre ønsker petroleumssektoren å kutte utslipp ved å elektrifisere prosjekter både på land og på sokkelen. Annen industri ønsker også å kutte utslipp, sier Kirkerud.
– I tillegg til er det nye næringer som ønsker energi. Datasentre har stort behov for datalagring og prosessering. Et annet eksempel er batterifabrikker.
Ikke like mye ny produksjon
Men det kommer ikke like mye ny kraft.
– NVE får konsesjonssøknader på større anlegg, for eksempel vindkraftverk og større vannkraftverk. Så vi
har god oversikt over hva som rører seg, sier Kirkerud.
– Fram mot 2030 er det
begrenset hvor mye ny kraft som kommer. Det er en del vannkraft og litt vindkraft. De siste årene har vi sett en
dobling av hvor mye solkraft som har blitt installert per år, og vi tror at den
takten kan vokse videre og gir et bidrag mot 2030.
NVE forventer en økning i produksjonen på 1 terrawattime for vind, 2,4 for sol og 4 for vannkraft innen 2028.
– Den samlede produksjonsveksten tror vi blir betydelig mindre
enn den samlede etterspørselsveksten, sier Kirkerud.
Mer import og mindre eksport
Mindre overskudd av kraft vil gi flere timer med import av strøm og færre med eksport, ifølge NVE. Det gjør at prisen i Norge blir mer påvirket av prisen i land rundt oss.
– Strømprisene blir påvirket av mange faktorer, deriblant kraftbalansen, balansen mellom produksjon og forbruk, sier Kirkerud.
– Hvor mye kraften koster i Storbritannia, Danmark og Sverige, har mye å si for hvordan vannkraftverkene i Norge priser sin strøm. Det er det viktigste for prisene i Norge.
– Men har man et stort overskudd av strøm i Norge, så vil man måtte sette ned prisene for å få eksportert det overskuddet ut. Når vi går mot en kraftbalanse hvor det ikke er et overskudd, vil prisene i Norge være på linje med landene rundt oss.
Etter 2030 og mot 2040 forventes det at kraftbalansen styrker seg, på grunn av utbygging av havvind, vindkraft og solkraft.
– Det er i alle fall mer muligheter på lang sikt til å bygge ut vindkraft og havvind. Det skal etter planen bygges ut havvind i Sørlige Nordsjø 2 og Utsira nord. Det vil komme på plass tidlig på 2030-tallet i vår analyse, sier Kirkerud.
– Det er potensial for mer vindkraft etter det. Men hvor mye det koster å bygge ut offshore vindkraft, blir viktig.
Prishopp
Prisen på strømmen går nedover igjen etter 2030. NVE regner med en gjennomsnittspris på 50 øre for kilowatttimen i 2040.
Mer utbygging av fornybar kraft i Europa vil gjøre prisen mindre avhengig av prisen på gass og CO2-utslipp.
Prisene vil trolig variere mer i årene fremover, siden det bygges ut mer fornybar kraft i Europa. Hvis det er gode vindforhold mange steder samtidig, blir prisen lav.
– Vi har
sett det allerede i år at prisene har vært negative i perioder og høye nå på vinteren, sier Kirkerud.
– Hvis gassprisene faller ytterligere, går trolig toppnivået litt ned, men du vil fortsatt ha
perioder med overskudd av fornybar kraftproduksjon og veldig lave priser.
Det er behov for teknologi som kan lagre energi og fordele den ut jevnere i stor skala, som batterier eller hydrogen, påpeker han.
NVE understreker i analysen at det er mye usikkerhet knyttet til hvordan utviklingen i kraftmarkedene blir frem til 2040.
Rask omstilling
Statnett har også laget lignende analyser av kraftsituasjonen.
I sin langsiktige analyse skriver de at Ukraina-krigen og strømkrisen i 2022 gir prisusikkerhet de nærmeste årene. Men at bortfallet av russisk gass vil være erstattet innen få år og at krisen vil gjøre at overgangen til et utslippsfritt samfunn går raskere.
Statnett forventer at de gjennomsnittlige kraftprisene vil falle en god del i Europa i løpet av få år. Det skyldes en normalisering av gassprisene og at fornybar kraft er billig.
Men det vil være mye variasjon, med perioder med overproduksjon og veldig lave priser og høyere priser de første 10 til 15 årene.
Statnett skriver at de forutsetter at den europeiske kraftsektoren vil være tilnærmet utslippsfri allerede i 2035 til 2040.
Forskjeller jevnes ut
Også Statnett peker på at det blir stor etterspørsel etter strøm i Norge de kommende årene og at overskuddet vil krympe.
De venter et midlertidig underskudd rundt 2030 i sitt basis-scenario, som er basert på det de mener er de beste antagelsene ut fra i dag. Etter 2030 gir ny produksjon et svakt overskudd.
Også Statnett forventer at kraftprisene i Norge vil falle fra fra de høye nivåene vi har sett frem mot 2030. Det skyldes blant annet lavere priser i Europa.
I 2028 forventer de en strømpris i Sør-Norge på 65 til 70 euro per megawattime. Omregnet til kroner og kilowattimer blir det 76 til 82 øre med dagens kurs.
Snittprisene ventes å være lavere i Nord-Norge og Midt-Norge.
På lengre sikt regner Statnett med en pris i Sør-Norge på rundt 45-55 euro per megawattime (53 til 64 øre per kilowattime) i 2030 til 2035.
Prisforskjellene mellom nord og sør blir mindre på lengre sikt. Det er på grunn av mindre strømoverskudd i nord og bedre kapasitet på strømnettet.
Referanser:
Kortsiktig kraftbalanse 2023, NVE, 14. august 2023.
Langsiktig kraftmarkedsanalyse 2023, NVE, november 2023.
Langsiktig markedsanalyse Norge, Norden og Europa 2022-2050, Statnett, mars 2023.
Kortsiktig Markedsanalyse 2023-28, Statnett, september 2023.
