Under det kalde ytre kan det skjule seg et varmereservoar som kan brukes til å utvinne fornybar geotermisk energi. Longyearbyen, Svalbard. (Foto: colourbox.no)
Geotermisk energi er en fornybar energikilde som er lagret i form av varme i jorden.
Det er tre kilder til denne energien: Varme som stammer fra dannelsen av Jorden, friksjon fra tunge materialer som synker inn om mot kjernen av jorden og naturlig nedbrytning av radioaktive materialer i jordskorpen.
Nå skal forskere ved Universitetet i Tromsø utforske potensialet for utvinnbar geotermisk energi på Svalbard.
Fordel med kompetanse innen oljeboring
Temperaturen i undergrunnen avgjør bruken av geotermisk energi.
De såkalte laventalpi-systemer utnytter temperaturer under 90 °C der energien kan anvendes direkte til oppvarming, som i badeanlegg, industri, akvakultur og drivhus.
– Høyere temperaturer kan benyttes indirekte til produksjon av elektrisitet, forteller førsteamanuensis i fysikk, Yngve Birkelund.
I Norge brukes geotermisk energi i hovedsak til oppvarming, der geotermisk varme hentes ut fra 50-150 meter dype brønner.
Varmen en får gjennom slike kilder kan erstatte elektrisk oppvarming, og utgjorde i 2010 omkring tre prosent av Norges elektrisitetsproduksjon.
– Tilgang på kilder med temperaturer opp mot 200 °C kan kreve dype brønner ned til 5000 meter, og Norges kompetanse innen oljeboring blir av mange sett på som en inngangsport for utvikling og næringsvirksomhet innen geotermisk energi, forteller Birkelund.
Kald utpå, men het inni
– Svalbard er i et arktisk perspektiv særdeles interessant for utnyttelse av geotermisk energi, sier Birkelund.
Varme er ikke noe man forbinder med Svalbards overflate, men under det kalde ytre er øygruppa potensielt mye varmere enn fastlandet. Dette fordi Svalbard ligger nærmere riftsonen mellom kontinentene og har en tynnere jordskorpe.
Øygruppen har tidligere hatt aktive vulkaner og en geologi som likner dagens Island.
– Det finnes fortsatt enkelte naturlige varme kilder på Svalbard, men disse er i likhet med geotermisk energi som helhet lite utnyttet. Dette må utforskes, særlig med tanke på det store behovet for direkte bruk av geotermisk varme til oppvarming av bygninger i et arktisk sårbart miljø.
Puhagan geotermiske anlegg i Filippinene. Landet får 27 prosent av sin totale strømproduksjon fra jordas varme kilder. (Foto: Wikimedia Commons)
Målinger som forskerne skal gjøre på Svalbard påvirker i svært liten grad naturen. Det er passive målinger av naturlige elektriske og magnetiske forstyrrelser som man også kan finne under tordenvær og i kosmisk stråling fra solen.
Annonse
– Det er ingen inngrep i naturen. Vi skal plassere sensorer i direkte kontakt med bakken. I etterkant kan vi analysere målinger av variasjonen i elektriske og magnetiske forstyrrelser gjennom grunnen. Dette vil danne et kart over den elektriske motstanden under jordens overflate, sier Birkelund.
På leting etter skjulte reservoarer
Målingene skal sammenholdes med eksisterende borehullsdata og seismikk tatt i forbindelse med et CO2-lagringsprosjekt i Adventdalen utenfor Longyearbyen.
– Dette vil fortelle oss mer om sammenhengen mellom elektrisk motstand og temperatur, og kan brukes til å finne skjulte temperaturreservoarer i undergrunnen, understreker Birkelund.
På verdensbasis er USA og Filippinene de landene med størst produksjon av elektrisitet fra geotermisk energi. Island er verdenskjent for sine varme kilder til utendørs bad, og de er også det landet som har størst andel av geotermisk energi i sin totale energibruk.
