Uten strøm sliter moderne samfunn. Varmeovnene må funke også når vi har ekstremvær. Hvordan sikrer vi at vi har nok strøm også i en krisesituasjon?

Strømmen i Texas måtte rasjoneres da millioner av mennesker var uten elektrisitet i mange dager under en ekstrem kuldebølge i februar.

Bitende januarkulde førte til at kraftbehovet økte over hele Vest-Europa, og kontinentets strømnett var nær en massiv blackout, som omtalt av markedsbyrået Bloomberg.

Heldigvis ble det ikke et større strømbrudd i Europa, takket være avtaler og ordninger i det felles europeiske kraftmarkedet. Samarbeidet foregikk innenfor et felleseuropeisk regelverk for drift av kraftsystemet.

Alle ønsker sikkerhet for forsyninger. Så hvordan skal land sørge for å ha nok strøm? Hvordan unngå situasjoner som folk i Texas opplevde?

Torbjørg Jevnaker er forsker ved Fridtjof Nansens Institutt (FNI). Hun undersøker hvordan de europeiske landene jobber for å klare å lage slike systemer.

Hun forklarer at ordninger som forebygger krisesituasjoner er en nødvendighet. Og dette handler om mer enn teknologi og ekstremvær.

– Utfordringer innen kraft er et politisk spørsmål, og krever lover og regler, sier hun.

Handel, men også sikker drift

EU jobber for en felles europeisk politikk for handel med strøm på tvers av landene.

Forsyningssikkerhet og systemdrift er sentrale stikkord i EUs energimarkedslover.

Et mål er gode ordninger for å ivareta forsyningssikkerheten og trygg drift av strømnettet. Nok strøm må bli produsert og overført til de som skal bruke den. At hele systemet skal takle krisesituasjoner, har lenge vært ingeniørenes og økonomenes domene.

Men, nå er det tid for en rekke politiske og juridiske spørsmål om lover og regler. Disse skal vedtas gjennom politiske prosesser og politiske dragkamper, som har mye å si for strømmarkedene.

Mellom nasjonal skreddersøm og europeisk strømlinjeforming

Torbjørg Jevnaker og kollegene hennes forsker nå på EU-regler for handel og drift, gjennom forskningsprosjektet Implementing Network Codes.

De europeiske landene overlater metodikk-jobben med å utarbeide mer detaljerte regler til strømnettselskaper som ligner på Statnett. Dette er systemansvarlige strømnettselskaper, såkalte Transmission System Operators (TSO). De har ansvar for å drifte strømnettene slik at folk til enhver tid har elektrisitet i stikkontaktene.

Noen metodikker blir laget av enkelte land, noen på regionalt nivå som i Norden, mens andre noen blir utarbeidet på europeisk nivå.

Vanligvis vedtas lover på EU-nivå og iverksettes på nasjonalt nivå. Men, i dette tilfellet har EU ønsket å finne en balansegang mellom det som passer for enkelte land og det som gjelder for alle. EU åpner for at land kan lage tilpassede løsninger ut fra egne behov.

Når tekniske detaljer blir politikk

– Statnett og de europeiske søsterselskapene deres fikk i oppgave av EU og EUs energibyrå ACER å konkretisere og sette ut i livet de lovene EU har laget. Men det viser seg nå at en rekke tekniske avklaringer også kan få ganske store politiske implikasjoner, forklarer Jevnaker.

Det pågår et stor arbeid for å definere reglene for krafthandel mellom land. Hvordan skal man beregne kapasitet på en utenlandskabel? Hvordan skal man gjøre denne kraften tilgjengelig for handel?

Spørsmålene er tekniske. Implikasjonene er politiske. For svarene påvirker rammevilkårene for hele bransjen – alt fra strømprodusenter og industribedrifter som bruker mye strøm til vanlige forbrukere.

EU ønsker at landene samordner seg for å sikre gode praksiser for handel med strøm og drift av strømnettet. Det kan innebære standardisering mellom land, men også løsninger som er skreddersydd til det enkelte land eller region – innen felles rammer.

Statnett og de andre TSO-ene skal nå utarbeide slike metodikker for implementering av EUs energimarkedslover. Ekspertene kaller dette terms, conditions and methodologies (TCM).

Hvordan skal strømmen bli overført på kablene som går mellom land? Hvordan handle med strøm på tvers av landegrenser? Et mål er å finne felles kjøreregler for sikker drift av strømnettet.

Kullkraftverkene holdes kunstig i live for å sikre forsyninger

Forskeren viser til at utbyggingen av store mengder ny fornybar energi i Europa har konsekvenser for forsyningssikkerheten på kort og lang sikt.

– Alle er enige om at det er glimrende at fornybar energi er i ferd med å bli ordentlig konkurransedyktig. Men hva skal man gjøre de dagene det ikke blåser eller er sol? Mange kullkraftverk holdes nå i gang mest med tanke på sikker forsyning av strøm. Egentlig er de på vei til å bli utkonkurrert av fornybar energi, men landene tør ikke stole på at de har nok strøm til enhver tid uten å ha kullkraftverkene i bakhånd, sier hun.

Som en del av Ren energi-pakken fra 2019 vedtok EU derfor nye regler som skal sikre god forsyningssikkerhet på kort og lang sikt. Her kom det regler for beredskap og krisehåndtering i strømbransjen. De skal ivareta sikker drift i sanntid, men også for såkalte kapasitetsmekanismer. Gjennom kapasitetsmekanismer kan hvert land sikre at det på lang sikt er nok kapasitet til å produsere den strømmen som trengs.

Egne ordninger sikrer strømprodusenter betaling for å opprettholde kapasitet til å kunne produsere en viss mengde strøm. Dette skal ikke være en subsidie som underminerer konkurransen i handelen med strøm. Ordningen skal for eksempel ikke gi en uforholdsmessig fordel til forurensende kraftverk som i større grad kan produsere strøm når som helst – i motsetning til vindkraftverk som er avhengig av at det faktisk blåser.

– For å unngå at forurensende kraftverk holdes kunstig i live gjennom kapasitetsmekanismer vedtok EU en øvre grense for hvor mye CO2 et kraftverk som deltar i en kapasitetsmekanisme kan slippe ut, sier Jevnaker.

Samtidig har EU lagt opp til at behovet for kapasitetsmekanismer skal utredes skikkelig. Man skal kunne samarbeide på tvers av land.

Europeiske land skal jobbe sammen for å sikre strømforsyning

Ordningen med kapasitetsmekanismer kommer ved siden av vanlige strømmarkeder. De bør kun innføres der det er et klart behov. Derfor har EU gitt TSO-ene og ACER i oppgave å lage en metodikk for hvordan hvert land skal utrede mulige utfordringer for kapasitet. De skal også finne ut om det er et reelt behov for en kapasitetsmekanisme eller om det finnes bedre alternativer.

EU vil at landene jobber sammen for å sikre forsyningssikkerheten. Nettopp derfor har TSO-ene og ACER fått oppgaven med å lage mer detaljerte regler som skal gjøre det mulig for strømprodusenter å delta i et annet lands kapasitetsmekanismer.

EUs nye regelverk for elektrisitetsmarkedet, også kalt ren energi-pakken, har sørget for at TSO-ene og ACER har oppgaven med å lage enda flere metodikker på europeisk nivå. Målet er å ivareta forsyningssikkerheten.

Kunsten å stole på hverandre

– Hvis man kan samarbeide med nabolandene sine og stole på løfter om tilgjengelig kapasitet for å produsere strøm, ja, da kan man unngå å bygge ut ekstra kraftverk som bare trengs noen få timer i året. Dette gir mening både med hensyn til miljø og lommeboka, sier Jevnaker.

Hun forklarer at det er her EU-politikken kommer inn. Den forplikter landene til felles kjøreregler og har ordninger for å finne fram til felles løsninger – selv om alle ikke er enige om alt hele tiden.

– Kapasitetsmekanismer er utbredt og kan bli en sentral brikke når EU skal bygge et godt markedsdesign for et grønnere Europa, sier Paolo Mastropietro som er forsker ved Comillas Pontifical University i Madrid og sitter i INCs ekspertpanel.

Han understreker imidlertid betydningen av at kapasitetsmekanismer utformes på en måte som tar inn over seg de endringene som skjer i kraftsektoren.

Det er mye å løse. Beregninger må klare å vise endringene i sammensetningen av kraftproduksjonen, som er påvirket av ulike teknologier, ulike behov og ulike priser. Er det behov for kapasitetsmekanismer? I så fall må disse ta hensyn til at forbruket i framtiden blir mer fleksibelt.

Hendelsene i Texas viser at ordninger for forsyningssikkerhet må kalkulere inn klimaendringene. Mer ekstremvær vil øke risiko for strømbrudd og kan også føre til en større belastning på strømnettet.

– Jeg tror det som nylig skjedde i Texas kan endre måten USA tenker om strømsikkerhet. Det blir et slående eksempel på at vi er nødt til å ta med ekstremvær i beregningen når vi skal planlegge fremtidens energitilgang, sier Mastropietro.

Han trekker fram en annen annen lærdom: Det er også viktig å beskytte forbrukere mot langvarig mot plutselige og for høye pristopper.

Referanse:

Torbjørg Jevnaker. ACER i perspektiv. EUs energipolitikk og behovet for en god norsk debatt. FNI-rapport, 2019.

Artikkelen er produsert og finansiert av Fridtjof Nansens Institutt

Fridtjof Nansens Institutt er én av 77 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff. Her kan du lese mer om ordningen.

Les også disse sakene fra Fridtjof Nansens Institutt

• 

  Maktkamp i Arktisk råd: Grønland krever en ledende rolle

• 

  Valg i Russland: Putin strammer grepet

• 

  Blir det krig i Arktis? Forskere avliver tre myter om Nordområdene

• 

  Fiksjon og virkelighet i russisk politikk

• 

  Storm og stille rundt vindkraftutbygging i Norden

• 

  Norge overtar lederskapet i Arktisk råd etter Russland

Se flere saker fra Fridtjof Nansens Institutt her